3. august 2010 hadde Niger vært selvstendig i 50 år. Det har vært en periode preget av fattigdom og politisk ustabilitet, med flere kupp og vekslinger mellom sivilt og militært styre. De økonomiske utsiktene viser en viss tro på vekst i fremtiden, men Niger har fortsatt store utfordringer på grunn av sin posisjon som et land uten tilgang til havet, med store ørkenområder, lavt utdannet befolkning, lite utbygd infrastruktur og dårlig helsetilbud.
Mali, Niger og Burkina Faso har forlat en organisasjon som er opprettet for å fremme fri bevegelse av mennesker, varer og kapital i den vest-afrikanske regionen. Avgjørelsen ser ut til å være tatt av politiske årsaker, men de økonomiske følgene vil være vidtrekkende.
ECOWAS har truet med å gripe inn med militærmakt etter juntaens statskupp 26. juli. Det har økt spenningene både i Niger og nabolandene.
Kuppet mot Nigers arabiske president Mohamed Bazoum kan ha blitt utløst av hans forsøk på å reformere landets fulani-dominerte militærledelse. Med franske og amerikanske tropper stasjonert i landet, og Russland luskende i bakgrunnen, får kuppet ringvirkninger langt utenfor Nigers grenser.
24. februar arrangerer Utenriksdepartementet en giverlandskonferanse for Sahel-landene rundt Tsjad-sjøen. Målsetningen er å øke oppslutningen om kampen mot terror og kampen mot sulten i landene rundt Tsjad-sjøen; Niger, Nigeria, Kamerun og Tsjad.
Høye krav til alder gjør det vanskelig for unge i Afrika å stille til valg. - Unge mennesker er i prinsippet ekskludert fra å delta politisk, sier nigerianske Samson Itodo.
Innbyggerne i fem land og en semi-autonom region gikk til valgurnene 20. mars, valgdagen som raskt fikk navnet Afrikas Supersøndag. Valgene ga et godt bilde av stor variasjon i demokratisk utvikling på kontinentet.