Unntakstilstand er nærmest blitt normaltilstand for folk i Tsjad etter drapsforsøkene mot presidenten i 2006. En splittet opposisjon og fransk støtte hjelper diktatoren Idriss Deby med å beholde makten, i et land der myndighetene er mer ansvarlige overfor oljeselskapene enn overfor sin egen befolkning.
Søndag 11. april ble Marchal Idriss Déby Itno gjenvalgt til president i Tsjad for sjette gang. En uke etterpå ble han hardt skadet da han deltok sammen med hæren en nedkjempet en opprørsgruppe som ønsket ham fjernet. Mandag ble han erklært vinner av valget med 79,3 prosent av stemmene. Tirsdag 20. april ble han erklært død av skadene.
Senegals mestselgende bok i 2016 var essayet «Afrotopia» av Felwine Sarr, en bok som kritiserer både Afrikas etteraping av Europa og Europas diskursive hegemoni om Afrika.
– Om 50 år trur eg Tsjad er eit land som kan stå på heilt eigne bein, seier regissør Mahamat Saleh Haroun. Han ser lyst på framtida. Men det er Tsjads mørke fortid som er tema i hans siste film.
24. februar arrangerer Utenriksdepartementet en giverlandskonferanse for Sahel-landene rundt Tsjad-sjøen. Målsetningen er å øke oppslutningen om kampen mot terror og kampen mot sulten i landene rundt Tsjad-sjøen; Niger, Nigeria, Kamerun og Tsjad.
Når Idriss Déby Itno vinner sitt femte «demokratiske» presidentvalg i Tsjad den 10. april, er det med god hjelp fra Norge, Frankrike og USA. EITI-godkjenning av et råttent oljeforvaltningssystem, militær støtte og gjeldsslette er blant bidragene.
Innbyggerne i fem land og en semi-autonom region gikk til valgurnene 20. mars, valgdagen som raskt fikk navnet Afrikas Supersøndag. Valgene ga et godt bilde av stor variasjon i demokratisk utvikling på kontinentet.
Ved valget i Uganda nylig ble Yoweri Museveni gjenvalgt til sin femte presidentperiode i et tvilsomt valg. På ny kom spørsmålet om hvorfor så mange afrikanske statsledere ikke kjenner sin besøkelsestid, men klamrer seg til makta, på dagsorden.