Kun en gang i 2009 nådde Angola overskriftene i verdens medier. Det var under Afrikamesterskapet i fotball, da det togolesiske landslaget ble beskutt på grensa til den angolanske provinsen Cabinda. Et vellykket arrangement på nye milliardstadioner skulle skape et inntrykk av et fredelig og fremadstormende land, men angrepet forhindret det. Midt under fotballturneringen ble også den nye grunnloven vedtatt i all hast.
Henry Kissinger var overbevist om at afrikanere ikke var i stand til ansvarlig styring – derfor gikk han til krig mot de nasjonale frigjøringsbevegelsene som kjempet for uavhengighet. Sjelden nevnes Kissingers samarbeid med Sør-Afrikas apartheidregime for å styrte regjeringen i Angola og støtte et væpnet opprør som ødela landets utsikter til å etablere et vellykket demokrati og en progressiv utviklingsplan.
Når alle vet at keiseren er naken, men ingen tør å si det høyt, blir selv de de minste uttrykk for dissens en radikal motstandshandling.
Ideen om Afrika som et vilt og utemmet sted var nødvendig for å begrunne den systematiske koloniseringen av Afrika. Afrikanske førkoloniale sivilisasjoner, som kongeriket Kongo, passet ikke inn i dette bildet.
- Afrikansk kultur trues av kapitalisme på samme måte som kultur overalt ellers på kloden, men står imot bedre og gjenskaper seg selv på veldig spennende måter, sier lederen for Akwaaba Music i Ghana, Benjamin Lebrave, som kommer til festivalen Oslo World for å diskutere Afrofuturisme.
De siste årene har vi ofte hørt et mantra om at Afrikas middelklasse øker raskt og kraftig. Dette er en myte, skriver forskere i ny bok.
Etter 38 år ved makten vil Angolas president José Eduardo dos Santos gå av så snart valget onsdag 23. august er gjennomført. Hva skjer da med presidentfamiliens milliarder?
Først skulle det være valg i oktober. Så ble det flyttet til desember. Men det eneste man nå kan si med sikkerhet om det turbulente politiske landskapet i Kongo er at det ihvertfall ikke vil bli avholdt frie og demokratiske valg i løpet av 2016.