Lebrave, også kjent under artistnavnet DJ Bbrave, skal innlede på seminaret «Afrocentric Future» under festivalen. Temaet er hvordan postkoloniale afrikanske identiteter har blitt til gjennom musikk, og hvordan man kan skape en fremtid sentrert rundt det afrikanske kontinentet. I debatten deltar også spennende bidragsytere som finsk-nigerianske Minna Salami, kjent som bloggeren Ms Afropolitan, og den nigerianske arkitekten Kunlé Adeyemi.
Festivalen presenterer en lang rekke afrikanske artister i år. På Afrofuturisme-programmet står blant annet King Ayisoba fra Ghana og Ibaaku fra Senegal. Blant øvrige afrikanske artister er Bonga fra Angola og nigerianske Seun Kuti, sønn av afrobeat-legenden Fela Kuti og en av de fremste ambassadørene for afrikansk musikk.
Nigeria i tet
– Når jeg hører vestlige kritikere si at dagens popmusikk i Afrika «virker så vestliggjort», irriterer det meg grenseløst, sier Lebrave til Afrika.no.
– Etter min mening er Afrika praktisk talt det eneste stedet på planeten hvor populærmusikken fullt og helt blir omskapt til lokal musikk. Nigeriansk musikk tar internasjonal pop og gir den sitt eget uttrykk. Dette uttrykket skaper nå bølger og når ut globalt. På den måten mener jeg at Afrika allerede skaper sin egen fremtid.
Lebrave står bak Akwaaba Music i Ghana, et land som er velkjent for sin dansbare hi-life musikk og nå hiplife. Likevel nevner han først og fremst Nigeria når jeg spør hvor vi i dag finner den mest innovative afrikanske populærmusikken med det største potensialet for å nå et vestlig publikum:
– Nigerianerne har erobret kontinentet og kaster seg nå inn i den globale mainstream-musikken, sier han.
– Når jeg hører vestlige kritikere si at dagens popmusikk i Afrika «virker så vestliggjort», irriterer det meg grenseløst, sier Benjamin Lebrave. Foto: Africidia Baba
Tanzania og Angola
Men Lebrave nevner også andre afrikanske land som går foran i å fremme produksjon og fremføring av musikk.
– Tanzania drives fremover av bongo flava-artisten Diamond Platnumz. Han ser ut til å bli bare større og større. Angolansk musikk ligger i front når det gjelder kvaliteten på musikk, enten det er instrumenter eller sekvenserte beats, sier han.
Etter å ha jobbet i ni år med å «pushe» alle former for afrikanskprodusert musikk i Europa, gleder Lebrave seg stadig over nye gjennomslag for afrikanske artister utenfor det afrikanske kontinentet. Som i fjor sommer, da han småkjedet seg i en nattklubb i en småby i Sør-Frankrike.
– Mesteparten av musikken de spilte, ga meg ikke noe – inntil jeg hørte Kiname by Booba med Fally Ipupa. Alle sang med! Noen dager senere hørte jeg at Fally hadde besøkt Skyrock, som er en av de viktigste radiokanalene i Paris. Disse to hendelsene er gode eksempler på at afrikansk musikk er i ferd med å bli mainstream.
Nigeria representeres i år av Seun Kuti på festivalen Oslo World.
Han fremhever også det økende antall samarbeidsprosjekter mellom nigerianske, amerikanske og britiske artister, spesielt rundt den nigerianske superstjernen Wizkid.
– De store selskapene henger fortsatt ti år etter, og de har ingen idé om hva de skal gjøre med disse nye samarbeidsformene. Men de vil slenge seg på etterhvert. Eller kanskje nigerianerne vil skape sitt eget store selskap og ta over virksomheten, på samme måte som musikken deres erobrer publikum.
Reklamefinansiering og sponsing
Mange har hevdet at mangel på beskyttelse av opphavsrett til musikk har vært et stort hinder for afrikanske artister. Lebrave er uenig. Han mener copyright-lovgivning er utdatert, fordi den ofte er til svært liten hjelp for dem som lager musikk, også i vestlige land.
– Betaling for musikk i Afrika kommer fra sponsorer og markedsføring av merkevarer. Det betyr at merkevareprodusenter inngår avtaler med artister som da typisk opptrer i markedsføring, for eksempel annonser. Sponsorene kan også arrangere konserter hvor de betaler artisten mer enn billettinntekten, slik at de indirekte finansierer artister.
Bra eller ikke bra, slik er realiteten. Artistenes managere og produsenter vender seg til merkevarer og legger mindre vekt på utdaterte, dysfunksjonelle copyright-lover. Det største hinderet for strømmen av musikk og kreativitet er de begrensede mulighetene for dialog mellom artister og selskapene de inngår avtale med, sier Lebrave.
Pengenes estetikk
– Hvor står afrikansk musikk internasjonalt i dag, og hva hindrer den i å nå ut til et større publikum?
– Uansett hvor oppløftende noen av de siste milepelene kan virke, mener jeg at afrikansk musikk globalt ennå er langt fra å nå sitt fulle potensial. Et av hindrene er nettopp merkevareplasseringen, spesielt i videoer. Jeg skal ikke gå inn i de estetiske valgene av store biler og sexy jenter, men jeg vil gjerne understreke at noen sanger faktisk tar opp viktige temaer. Men det store flertallet av publikum oppfatter ikke dette, de forstår ikke nødvendigvis tekstene i dagens hits.
Spørsmålet om identitet har nå mer med kapitalisme og pengenes estetikk å gjøre, enn med skillet mellom nord og sør. Jeg føler at afrikansk identitet i høy grad er levende, men at den samtidig formes – eller trues – av internasjonal kapitalisme. Estetikken i afrikanske popvideoer reflekterer penger, ikke kultur. Derfor mener jeg at Afrika trues av kapitalisme på samme måte som kultur overalt ellers på kloden – men at Afrika står imot bedre, og gjenskaper seg selv på veldig spennende måter, sier Benjamin Lebrave til afrika.no.
