Afrika.no Meny

Presidentvalget i Tsjad

Deby har vært president i Tsjad siden 1990. FOTO: African Arguments/Paul Kagame.

Søndag 11. april ble Marchal Idriss Déby Itno gjenvalgt til president i Tsjad for sjette gang. En uke etterpå ble han hardt skadet da han deltok sammen med hæren en nedkjempet en opprørsgruppe som ønsket ham fjernet. Mandag ble han erklært vinner av valget med 79,3 prosent av stemmene. Tirsdag 20. april ble han erklært død av skadene.

Det er en av hans mange sønner, Mahamat «Kaka» Déby, som nå er innsatt som president midlertidig. Kaka er general og ledet presidentgarden.

(Denne artikkelen ble skrevet forrige uke, før det ble kunngjort at president Dèby døde som følge av skadene han pådro seg i kamp med opprørsgruppen som ønsket ham fjernet. red.anm)

Deler av opposisjonen oppfordret til å boikotte valget før det fant sted 11. april. Hvorvidt det var derfor valgdeltagelsen ble lav, eller om det var fordi alle på forhånd visste at ingen hadde reell mulighet til å utfordre sittende president, påvirker ikke sluttresultatet. Déby har brukt statens ressurser til å drive valgkamp. Han har hatt helikoptre, firehjulstrekkere og nytrykte pengesedler til disposisjon i valgkampen. Og han har hatt den statlige TV kanalen og flere radiokanaler til sin disposisjon. Og han hevdet, gang på gang, å representere den samlende kandidaten for 114 ulike politiske partier.

Déby har vært president i Tsjad kontinuerlig siden desember 1990 da han gjennomførte et væpnet statskupp. Den avsatte presidenten Habré ble formelt støttet av USA og Frankrike, men i ettertid viste det seg at Frankrike hadde spilt en dobbel rolle. Franske etterretning hadde kontinuerlig gitt militære opplysninger til opprøreren Déby mens de hadde neglisjert president Habré’s ønsker om militær støtte. Søndag 11 april 2021 vant Déby sitt sjette valg (1996, 2001, 2006, 2011, 2016, 2021) selv om han bare lever opp til deler av talen han holdt ved maktovertagelsen i desember 1990. “Jeg gir dere ikke penger, ei heller gull. Jeg gir dere frihet!” proklamerte han da. Det første har han holdt: Tsjads befolkning er fortsatt en av de fattigste i verden med et BNP på under 2000 $/person. Det andre også. Selv om det er oppdaget gull nord i Tsjad siden da, kommer rikdommen fra gullet kun en liten elite og utenlandske selskaper til gode. Av denne grunne har gullgravingen skapt alvorlige sosiale konflikter i Tibesti-området Og frihet da? Organisasjonen Reporters Sans Frontiers plasserer Tsjad på 123. av 181 plasser på sin pressefrihetsindeks. Amnesty International dokumenterer at Débys regime arresterer folk vilkårlig, torturerer noen av dem, begrenser kvinnens frihet, og ulovliggjør demonstrasjoner. FNs rapport om menneskelig utvikling (UNHDR) rangerte Tsjad på verdens tredje verst i verden i 2020.

Dr. Succès Masra, utdannet med doktorgrad i økonomi fra Paris og tidligere sjefsøkonom i African Development Bank, er absolutt enig i at mangelen på frihet er et grunnleggende problem i Tsjad. Hans politiske parti, Les Transformateurs, opprettet 1. juni 2019, er enda ikke blitt offisielt godkjent. Regimet bruker et avsnitt i 2018-grunnloven som sier at ”rådgivere i politiske partier må være eldre enn 30 år gamle” som den offisielle årsaken. I tillegg ble Succès Masra ikke anerkjent som presidentkandidat på grunn av sin lave alder (38) og den nye grunnlovsendringen i Tsjad fra 2020 proklamerer minimum 40 år for alle presidentkandidater.

Mens Covid19-pandemien gjorde det vanskelig å engasjere internasjonale valgobservatører, prøvde regimet å gi kredibilitet til valget ved å gi velgerne biometriske valgkort. Kortene, som ble laget i Frankrike, kom imidlertid veldig sent, og mange potensielle velgere fikk ikke kortet sitt i tide til å stemme.

President Déby, som fikk den prosaiske militære tittelen «Marchal» i juni, klarte også å fjerne andre potensielle konkurrenter. En av dem, leder av New Front for Change (Front Nouveau pour le Changement - FNC) Yaya Dillo, ble beskyldt for ærekrenkelse og fornærmelse av president Déby’s favorittkone, Hinda Déby. Da den beryktede presidentgarden ankom Dillos hjem tidlig om morgenen 28. februar for å bringe ham for retten, gjorde han motstand. I tumultene som fulgte ble Dillo´s mor drept, mens Dillo selv klarte å flykte. Denne hendelsen fikk tre kandidater, de to politiske veteranene Saleh Kebzabo, Ngarlejy Yorongar og en nykommer, Théophile Bongoro, til å trekke seg fra valget. Ifølge regimet kom ønsket om å trekke seg for sent og det ble dessuten kommunisert på feil måte. Derfor ble ikke deres ønske om å trekke seg fra presidentvalget akseptert. Kritikere hevder at den reelle grunnen var at valget ville miste all kredibilitet om disse tre politikerne ikke stilte som motkandidat; valget ville da bli en enda større farse. Dessuten ville færre opposisjons kandidater gi motstanderne av Déby færre valgmuligheter og dermed minske den sittende presidentens sjanse for å vinne i første valgomgang. Andre påpekte de økonomiske grunnene: gebyret på 10 millioner CFA (ca 150.000 kroner) som hver kandidat hadde betalt for å kunne stille som presidentkandidat måtte blitt tilbakebetalt om de trakk seg. Så selv om de reelt ikke stilte som presidentutfordrer var alle disse tre på listen over valgbare kandidater under søndagens valg.

Saleh Kebzabo (73), tidligere utdanningsminister under Déby, men den viktigste opposisjonslederen siden han opprettet National Union for Democracy and Renewal / Union Nationale pour la Démocratie et le Renouveau (UNDR) i 1992, kom på andreplass i det siste presidentvalget (2016) med 12,8 prosent av stemmene. Ngarlejy Yorongar (71) fikk 2 prosent ved presidentvalget i 1996 og 16 prosent i 2001, boikottet valget 2006 og 2011. Ved valget i 2016 ble han ikke godkjent som kandidat av regimet. Selv om han fortsatt er formelt medlem av nasjonalforsamlingen, har han ikke deltatt på noen av møtene der de siste årene. Hans dårlige helse gjør nå, like mye som at han trakk seg fra valget, at hans politiske karriere er over. Théophile Bongoro (55) er derimot en nykommer i partipolitikken. I desember 2018 etablerte han Party for Unity and Fairness / Parti pour le rassemblement et l’équité (PRET). 9. februar 2021 valgte representanter fra 15 andre politiske opposisjonspartier Bongoro som deres samlende presidentkandidat i en ny, løs koalisjon kalt "Alliance Victoire". Noen dager senere erklærte imidlertid Saleh Kebzabo at hans parti, UNDR, insisterte på at han selv skulle være kandidat. Dermed splittet alliansen opp mindre enn en uke etter at den ble opprettet. Mange unge velgere kritiserte åpenlyst og i harde ordelag opposisjonens «grand old men» sin manglende aksept av demokratiet.

Romadoumngar Nialbé Félix representerer det største opposisjonspartiet i nasjonalforsamlingen, Union for Renewal and Democracy / Union pour le renouveau et la démocratie (URD). På tross av det er ikke Romadoumngar særlig kjent i Tsjad. De siste dagene av valgkampen hjalp ham heller ikke; Romadoumngar måtte holde seg borte fra publikum da han testet positivt for Covid19. Det ryktes også at han egentlig er politisk svært nær sittende president Déby og at Déby vil gi ham en luksuriøs firehjulstrekker og en godt betalt offentlig stilling etter valget. Det er for tidlig enda å si om ryktet stemmer. Mens Covid19-pandemien gjorde det vanskelig å engasjere internasjonale valgobservatører, prøvde regimet å gi kredibilitet til valget ved å gi velgerne biometriske valgkort. Kortene, som ble laget i Frankrike, kom imidlertid veldig sent, og mange potensielle velgere fikk ikke kortet sitt i tide til å stemme. I noen områder fikk mindreårige valgkort med falske fødselsdatoer: I andre områder mottok enkelte velgere flere valgkort med forskjellige koder og fødselsdatoer for å kunne stemme flere ganger. Som Marielle Debos nylig har demonstrert, forhindrer biometrisk velgerregistrering ikke valgfusk.

Marchal Idriss Déby Itno har vært president i Tsjad i over 30 år. Den nye grunnloven av 2018 gjør det mulig for ham å bli sittende til 2035. Klarer han det har han vært president sammenhengene i 45 år. Jeg tror det blir presidentskifte før den tid. Noen tegn tyder på det. Déby reiser flere ganger i året til det amerikanske sykehuset i Paris for helseproblemer. Han har fått Frankrike til å gi hans favoritt-kone og deres fem barn fransk nasjonalitet slik at de kan flytte dit uten problemer. To av Déby’s fettere – tvillingene Tom og Timan Erdimi - er bitre uvenner med ham og har etablert en militært sterk opposisjonsbevegelse. Dessuten er Déby helt avhengig av at Frankrike og USA støtter ham militært. Det gjør de så lenge Déby er aktiv i kampen mot terror i Sahel. Men når den kampen enten er vunnet eller gitt opp, er sannsynligheten for at Déby vil bli styrtet i et militærkupp svært stor. Siden kolonifrigjøringen fra Frankrike i august 1960 har ingen maktovertagelser i landet skjedd på fredelig, demokratisk vis.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Jerome Delay/AP/NTB Scanpix

Valget i Den demokratiske republikken Kongo:

Ble feil opposisjonskandidat utpekt som vinner?

Valget i Kongo representerte et framskritt i landets nyere historie. For første gang inntraff maktskiftet som et resultat av en politisk prosess som beveget seg i demokratisk retning. Men denne skjøre demokratiske prosessen ble undergravd av at republikkens nye president ble utnevnt i strid med det faktiske valgresultatet.

Foto: Bayo Omoboriowo/Nigeria Presidency/Handout/Reuters

Nigeriansk menneskerettsaktivist etter valget:

– Afrika trenger bedre ledere

Valget i Nigeria er gjennomført, nå er tiden kommet for å styre slik at befolkningen får et bedre liv og økt medbestemmelse, sier Idayat Hassan, leder for den nigerianske tenketanken Centre for Democracy and Development.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.