I mer enn seks tiår har Tsjad vært en viktig alliert for de franske og amerikanske styrkene i deres anti-opprørsoperasjoner i Sahel. Men både Frankrike og USA har tapt innflytelse på grunn av gjentatte feiltrinn.
Sahel-regionen regnes nå som «episenteret for global terrorisme».
I vår ferske studie hevder vi at Frankrike og USA i flere tiår har satt sine nasjonale interesser og de lokale elitene først, og trodd at stabilitet kunne opprettholdes gjennom militære intervensjoner. I prosessen har de oversett viktige lokale faktorer som historie, religion, forhandlinger og lokalbefolkningens behov.
Den nylige oppløsningen av forsvarsavtalen mellom Tsjad og Frankrike markerer slutten på fransk innflytelse i Sahel, hvor Tsjad var den siste bastionen.
Som et uttrykk for Tsjads strategiske betydning, erklærte en fransk utenriksminister i september 2024: «Vi har ikke råd til å miste Tsjad.» Likevel har det skjedd.
Tsjad er ikke alene. Noen timer før denne kunngjøringen ba den senegalesiske presidenten, Bassirou Diomaye Faye, Frankrike om å stenge sine militærbaser i landet, noe som speiler lignende handlinger i Niger, Burkina Faso og Mali nylig.
Frankrike hadde ikke fått med seg at imperiets tid er over.
Slutten på forsvarspakten mellom Tsjad og Frankrike reiser spørsmål om hvem Tsjad vil vende seg til nå, og hva dette betyr for regionen. Det markerer et skifte bort fra direkte vestlig innflytelse i Sahel og åpner for at andre globale makter kan utvide sin tilstedeværelse i området.
Hvorfor Tsjad avsluttet forsvarspakten med Frankrike
Tsjad er et sentralafrikansk land i Sahelbeltet, regionen som strekker seg smellom Sahara og de tropiske savannene i sør. Den tidligere franske kolonien med rundt 20 millioner innbyggere har ingen kystlinje og grenser til Sudan, Libya, Niger, Den sentralafrikanske republikk, Kamerun og Nigeria.
Tsjad styres av den 40 år gamle presidenten Mahamat Idriss Déby, som overtok etter faren ved hans død i 2021. Idriss Déby Itno hadde da regjert siden han tok makten i et vellykket kupp i 1990. I mai 2024 ble Mahamat Idriss Déby innsatt som sivil president etter et valg som opposisjonsgrupper protesterte mot og hevdet var rigget.
Siden uavhengigheten har Frankrike støttet seg på «koloniale pakter» med sine tidligere kolonier for å kontrollere deres pengepolitikk og forsvarsavtaler, noe som har begrenset landenes suverenitet. Tsjads utenriksminister, Abderaman Koulamallah, uttalte at opphevelsen av disse forsvarspaktene handlet om å ta suvereniteten tilbake.
Franske tropper har vært stasjonert i Tsjad under denne forsvarspakten i flere tiår. Déby uttalte at den langvarige avtalen mellom de to avtalene ble etablert i en annen tid, under andre omstendigheter og med andre aktører, og nå var utdatert.
En annen grunn Déby oppga, var at avslutningen av militærsamarbeidet oppfylte et løfte han ga på innsettelsesdagen 23. mai 2024, som markerte Tsjads overgang fra militærstyre til sivilt lederskap.
Presset for å oppfylle dette løftet kan være knyttet til den utbredte anti-franske stemningen i Afrika, samt krav fra borgerrettighetsorganisasjoner og opposisjonspartier i Tsjad om å avslutte militærpakten. Det nylige Boko Haram-angrepet mot en militærbase i landet, hvor førti tsjadiske soldater ble drept, kan ha vært den siste utløsende faktoren for beslutningen.
Opposisjonslederen Mamadou Doudet kritiserte de franske troppene for ikke å ha bistått Tsjad under angrepet, og uttalte at det ikke var behov for deres tilstedeværelse. Déby ga uttrykk for de samme synspunktene og hevdet at avtalen ikke hadde gitt noen substansielle fordeler for Tsjad i møte med utfordringer som terrorangrep.
Samtidig understreket utenriksministeren at Frankrike fortsatt var «en essensiell partner», men at Tsjad måtte behandles som en suveren stat som er «svært beskyttende over sin suverenitet». Det gir gjenklang i den senegalesiske presidentens ord: «Senegal er et uavhengig land, det er et suverent land, og suverenitet aksepterer ikke tilstedeværelsen av militærbaser.»
Ved siden av disse offentlige forklaringene kan personlige hensyn også ha påvirket Débys beslutning. Han kan ha vært misfornøyd med at Frankrike åpnet en granskning i juli etter påstander om at han hadde brukt rundt 900 000 euro fra Tsjads statskasse til å kjøpe luksusklær i Paris. Déby har avvist påstandene som grunnløse.
Maktbalansen i Sahel
Når de franske troppene forlater Tsjad i løpet av de neste seks månedene, kan det markere slutten på direkte fransk og vestlig innflytelse i Sahel. Tsjad søker nye partnere og vil trolig ikke gjenta den gamle forsvarspakten med Frankrike med en annen stat. Tsjad har mottatt militærhjelp fra De forente arabiske emirater, fått våpen fra Israel, anskaffet tyrkiske treningsfly og droner, og utforsker nå forbindelser med Russland og Ungarn.
De fleste av landene Tsjad deler grenser med, er allerede russiske allierte, som Sudan, Libya, Niger og Den sentralafrikanske republikk. Russlands innflytelse øker i takt med at fransk og amerikansk innflytelse avtar. Frankrike og USA søker nå partnere i kystregionen i Vest-Afrika.
I november inngikk Frankrike et partnerskap med Nigeria. De to landene signerte avtaler for å styrke samarbeidet, deriblant om leting etter mineraler.
Mange forventer nok at Tsjad vil vende seg mot Russland eller Kina, men etter vår oppfatning er det usannsynlig. Tsjad vil trolig søke flere store partnere samtidig og unngå unødvendig innflytelse fra én enkelt.
Hvis Tsjad velger denne tilnærmingen, kan det hjelpe landet med å bevare sin suverenitet og dempe bekymringene til de sterkeste motstanderne av fransk innflytelse. Det gjenstår imidlertid å se om slike avtaler vil prioritere behovene til lokalbefolkningen og fremme forhandlinger med de ulike opprørsgruppene for å skape varig fred.
I tillegg kan Tsjad styrke militærsamarbeidet med Mali, Niger og Burkina Faso, som sammen utgjør Alliansen av Sahel-stater (AES), for å styrke terrorbekjempelsen i regionen.
De pågående hendelsene i Syria, inkludert kollapsen til Bashar al-Assads regime, synliggjør svakhetene til Assads støttespillere, som Russland og Iran, samtidig som det øker innflytelsen til Tyrkia og Israel, to av regimets motstandere. Disse geopolitiske endringene kan påvirke Tsjads valg av partnere og få andre Sahel-land til å revurdere sine allianser.
Uten sine militærbaser i Sahel vil Frankrike og USA finne det vanskeligere å fortsette sine anti-opprørsoperasjoner i regionen. Etter hvert som landene i Sahel tar større kontroll over sin egen sikkerhet, vil samarbeidet mellom dem være avgjørende for å oppnå felles mål.
Opprinnelig publisert av The Conversation 11. desember 2024