I februar 2010 ledet Col Salou Djibo og Supreme Council for the Restoration of Democracy et kupp mot president Mamadou Tandja, som hadde sittet som president siden 1999. De lovet en rask overgang til sivilt styre, men har ikke vært villig til å oppgi tidspunkt for når dette skal gjennomføres. De har innsatt en sivil statsminister, Mahamadou Danda. Kuppet kan ses som et resultat av en rekke politiske handlinger fra Tandjas side. Han har over tid strammet inn på ytringsfriheten til sivilbefolkningen og mediene, og gitt mindre og mindre spillerom til organisasjoner, rettsapparatet og den politiske opposisjonen i landet. Dette toppet seg mellom mai og juli 2009, da Tandja oppløste nasjonalforsamlingen og gjennomførte en folkeavstemning som ga ham mulighet til å sitte som president ut over den lovbestemte perioden på to perioder. Etter dette falt samarbeidet med opposisjonen sammen, og situasjonen frem til kuppet var preget av misnøye både i den politiske opposisjonen og militæret.
Tandjas manglende vilje til å gi fra seg posisjonen som landets president vakte sterke reaksjoner i regionen. Niger ble suspendert fra Economic Community of Western African States (ECOWAS) i oktober 2009, en sanksjon som også ble bifalt av Den afrikanske union (AU). AU har også fordømt kuppet som fant sted i februar 2010. Den politiske fremtiden i Niger vil i stor grad være avhengig av hvordan andre land og internasjonale organisasjoner som AU og ECOWAS forholder seg til landets ledere og hvilke pressmidler de er villige til å bruke for at Niger skal gå tilbake til et demokratisk styresett.
Økonomi og fremtidshåp
Niger ble medlem av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken i 1963, og har siden da vært nært knyttet til de to organisasjonene. På tross av den kritiske økonomiske situasjonen landet befinner seg i, får myndighetene anerkjennelse for å forsøke å følge opp de økonomiske avtalene som er inngått med IMF og Verdensbanken.
IMF forventer at Nigers økonomiske vekst vil være rundt 1 prosent for 2009, men at landet vil komme sterkere tilbake i 2010 med en vekst på 5,2 prosent. Den forventede store økonomiske veksten fremover vil komme fra utenlandske investeringer i gruver, oljeraffinerier og infrastruktur, samt økt eksport av uran, olje og gull. Det kinesiske selskapet China National Petroleum Corp planlegger å bygge ut oljesektoren i Niger, og vil frem til 2012 investere 5 milliarder dollar i oljeprosjekter i landet.
Som mange andre mineralrike land sliter også Niger med å regulere driften til store internasjonale selskaper med interesser i landets ressurser. Fra 2003 har det vært rettet et visst søkelys mot det franske selskapet AREVA, som er en hovedaktør i uranutvinningen i Niger. Strålingsverdiene i enkelte områder av landsbyene i nærheten av urangruvene er 500 ganger høyere enn anbefalt nivå. AREVA har ikke ryddet opp i dette, til tross for forsikringer fra selskapets side i 2009 om at dette var gjort.
Fattigdom, landbruk og klima
Landbruket sysselsetter fortsatt størstedelen av befolkningen i Niger. Etter en katastrofal tørke i 2004 og 2005 klarte Niger i 2008 å øke utbyttet fra landbruket med hele 25 prosent. Denne rekorden vil ikke bli gjentatt i verken 2009 eller 2010. Den ventede regntiden i begynnelsen av 2010 har i stor grad uteblitt, og avlingene ser ut til å bli 40 prosent mindre enn tidligere anslått. Dette vil føre til den laveste kornproduksjonen per innbygger i Niger på over 20 år.
Klimaendringene ser dermed ut til å innvirke på Niger gjennom stadig mer ekstremvær, spesielt i form av tørke. Mennesker i Niger har flere strategier for å takle det de kaller ”den sultne årstiden,” men de ekstreme tørkene utfordrer deres evne til å overleve på et minimum.
Prosjekter for å bygge ut vanntilførsel er i gang. I 2013 vil Kandadji-demningen stå ferdig. Den skal gi vann til 222 000 hektar land. Denne utviklingen av infrastrukturen er svært viktig for Niger, som er avhengig av internasjonale organisasjoner for å få mat nok til befolkningen selv i gode år. Og flere slike prosjekter ser ut til å bli mulige i fremtiden om internasjonale investeringer fortsetter, og landet igjen blir politisk stabilt.
Faren for nye kupp og uroligheter er overhengende i et land der politisk makt er en av veldig få veier til økonomisk velstand. De som sitter med den politiske makten, har i stor grad tilgang til fortjenesten fra mineralrikdommene i landet, mens resten av befolkningen får svært lite.
Nigers problemer med å sikre skole, legehjelp, mat og vann til landets befolkning rammer i aller størst grad barn og kvinner. Det er lite likestilling i Niger, og jenter er sterkt underrepresentert i skolene.
Konflikt og slaveri
Konflikter har også lenge vært med på å forverre forholdene til de fattige bøndene i Niger. De mest alvorlige konfliktene har vært mellom Tuareg-folket og staten. Tuaregene ser seg selv som marginaliserte, og ønsker større utbytte fra gruvevirksomheten i landet. Disse konfliktene ble noe dempet i begynnelsen av 2009 etter samtaler mellom tuaregene og staten. Avtalene som ble inngått var omstridte i deler av hæren, og freden kan være usikker nå som landet får en ny politisk ledelse.
Slaveri og menneskehandel er nok en utfordring for Niger. I 2003 ble slaveri forbudt i landet, men hjelpeorganisasjoner og menneskerettighetsaktivister hevder at tusener av mennesker fortsatt lever under slaveliknende forhold.
Rangert som verdens minst utviklede land av FN, blir Niger også lett offer for ulike bistandsorganisasjoner som tjener på lite gunstige fremstillinger av landet. Og mens situasjonen har vært, og er prekær, for befolkningen i Niger, er det viktig for landets økonomiske vekst at andre enn hjelpeorganisasjoner tiltrekkes til landet, og nye investeringer i infrastruktur og industri fortsetter.
Landfakta:
Areal: 1,27 millioner km2 (6. størst)
Folketall: 14,7 millioner
Befolkningstetthet: 12 per km2
Urban befolkning: 16 prosent
Største by: Niamey - ca. 915 000
BNP per innbygger: 354 USD
Økonomisk vekst: 5,9 prosent
HDI-plassering: 182