Siden dannelsen av opposisjonspartiet Movement for Democratic Change (MDC) i september 1999 mener de fleste observatører at Mugabe og hans parti ZANU(pf) har vært det nest største partiet målt i oppslutning, også etter at MDC ble splittet i to i oktober 2005. I valgene i mars 2008 ble dette så opplagt at det var umulig å kunngjøre noe annet enn en seier for opposisjonen. Det av MDC-partiene som ledes av Morgan Tsvangirai (MDC-T) ble det største partiet i nasjonalforsamlingen.
Tsvangirai fikk flere stemmer enn Mugabe i presidentvalget, men ifølge valgkommisjonen ikke rent flertall, da andre kandidater fikk nesten 10 prosent. Dermed ble det omvalg. En voldsorgie utløst av regjeringspartiet med støtte fra alle deler av statsapparatet, i særdeleshet hæren, tvang Tsvangirai til å trekke seg før omvalget fant sted. Det internasjonale samfunn, inkludert SADC, tvang fram forhandlinger som førte til at en samlingsregjering med alle de tre partiene som var innvalgt i nasjonalforsamlingen ble innsatt i februar 2009. Det er imidlertid stor frustrasjon i forhold til at mange av løftene i avtalen som la grunnlaget for samlingsregjeringen (GPA) ikke har blitt oppfylt, og det blir stadig klarere at de tidligere opposisjonspartiene ikke har noen makt i denne konstellasjonen.
Tom statskasse
Zimbabwes økonomi har de siste 10 årene gått fra å være en av Afrikas største til en av de minste. De offisielle tallene er så upålitelige at Zimbabwe falt ut av den siste levekårsrapporten til UNDP. Korrupsjonen er sterkt økende og statskassen er tom. På tross av dette har ZANU (pf) gjennnom staten bygd opp uformelle voldsstrukturer i tillegg til det formelle voldsapparatet i hæren og politiet. Disse omfatter de såkalte krigsveteranene, som siden 2000 har fungert som en parallell hær, og den nasjonale ungdomstjenesten (NYS), innført i 2002, som i realiteten er en ungdomsmilits til bruk i valgkamper.
Landets økonomi var basert rundt tre hovedpillarer: Jordbruk, gruvedrift og turistnæring. Et jordreformprogram som ble brukt til å premiere ZANU(pf)s og hærens ledere har ruinert landbruket. Turismen er sterkt redusert som følge av vold, valutakaos og priskontroller, mens regelrett tyveri fra bedriftenes valutakonti fra nasjonalbankens side, kombinert med helt urealistiske prisreguleringer og nasjonaliseringstrusler, har redusert gruvedriften til en brøkdel av hva den var på 1990-tallet. Diamantfunn i Chiadzwa i Manicaland, som har potensial til å bli verdens største diamantproduksjon, viser dette med all tydelighet. Hæren har avstengt området, de tidligere eierne er blitt tvunget ut og nye konsesjoner er gitt til nye selskaper med uklar eierstruktur, men med påståtte forbindelser til politiske og militære ledere. Faria Maguwu, lederen av Center for Research and Development, den eneste organisasjonen i lokalrområdet som overvåker situasjonen, ble arrestert 2. juni og satt i varetekt i over en måned. Han ble dermed forhindret fra å delta i Kimberley-prosessens møte om situasjonen.
Den nye samlingsregjeringen har ført til forbedringer i den økonomiske situasjonen og forholdet til donorene. Statsbankdirektør Gideon Gono brukte trykking av den lokale valutaen til å holde på lojaliteten til politi og militæret da det røynet på, på en måte som brakte Zimbabwes inflasjon til høyder en ikke har sett i Afrika tidligere. Den nye finansministeren Tendai Biti (MDC-T) har gjennom sin nøytralisering av Gono blitt donorenes favoritt. Det første skritt var å fjerne den lokale valutaen, noe som stabiliserte landets økonomi, gjorde nasjonalbanken og dermed Gono langt mindre mektig og samtidig normaliserte landets inflasjon. Donorene har siden 2002 innstilt det meste av stat til stat-bistanden som følge av menneskerettighetssituasjonen i landet. Med den nye regjeringen er forhandlinger i gang om normalisering av relasjonene. Verdensbanken, Den afrikanske utviklingsbanken og IMF er også på banen igjen.
Sosialt sammenbrudd
Zimbabwe var ved frigjøringen et av de mest utviklede land i Afrika, og i det første tiåret utviklet landet seg videre, med dekning av alle grunnbehov for store deler av befolkningen. Utdanningsnivået i Zimbabwe var ved århundreskiftet det høyeste i Afrika. Dette har endret seg dramatisk, til en situasjon hvor Zimbabwe raser mot sisteplassen på de fleste globale oversikter over sosiale forhold.
Situasjonen i forhold til menneskerettigheter var kritisk helt fra frigjøringen i 1980. Det ble tidlig klart at Mugabes mål var en ettpartistat. Hovedopposisjonspartiet i de første valgene, ZAPU, ble tvunget til å slå seg sammen med ZANU (pf) etter et folkemord mot Ndebelefolket sør i landet, hvor opposisjonen hentet det mest av sin støtte. Det er påstått at det i perioden 1982-87 ble drept opp mot 20 000 ndebeleer.
Samlingsregjerningen har ført til en viss bedring. Sultkrisen er over, og et av de verste kolerautbruddene noensinne er under kontroll. Sykehus og skoler, som for det meste ble stengt i perioden 2002-2009, er igjen åpnet, selv om skolepenger og høye egenandeler gjør tilgangen vanskelig for mange.
Politisk undertrykking
De siste årene har politisk aktivitet og organisasjonsliv langsomt, men sikkert, blitt kriminalisert. Medielovene fra 2002 og loven om møtefrihet fra 2001 er blant en lang rekke lover brukt til å undertrykke befolkningen og har ført til at det ikke lenger finnes fri presse av betydning i landet. Zimbabwe har kriminalisert fattigdom ved å forby uformell sektor gjennom Operation Murambatsvina i 2005.
Det er skuffende at det etter mer enn ett år med samlingsregjeringen ikke er foretatt endringer i noen av lovene som begrenser menneskerettigheter og demokrati. Det er også skuffende at politiet og hæren er like ZANU-vennlige som tidligere, og angrep på MDC-tilhengere og aktivister i fagbevegelse og sivilt samfunn finner sted som før.
I januar 2010 ble landarbeidernes generalsekretær Gertrude Hambira tvunget til å flykte fra landet etter at organisasjonen hadde lansert en rapport og film som hevder at situasjonen for landarbeiderne er verre under den nye regjeringen enn noensinne. Generalsekretæren for ZimRights, Okay Machisa, ble i mars 2010 arrestert og tvunget til å rømme landet i forbindelse med en fotoutstilling om volden mellom valgene i 2008. Det forteller en del om situasjonen i landet at denne fotoutstillingen ble åpnet av statsminister Morgan Tsvangirai – for deretter å bli stengt av politiet.
Det foregår imidlertid stadig levende diskusjoner på internett og også i kulturlivet.
Det neste valget, trolig i 2011, vil være avgjørende. Dersom samlingsregjeringen klarer å legge forholdene til rette for et fritt valg, og valgresultatet aksepteres, tror mange at veien vil være lysere for landet. Det er imidlertid sterk frykt for at en vil se økt undertrykking og vold i perioden fram mot valget.
Landfakta:
Areal: 390 757 km2 (25. størst)
Folketall: 12,5 millioner
Befolkningstetthet: 32 per km2
Urban befolkning: 37 prosent
Største by: Harare - ca. 1,6 millioner
BNP per innbygger: 314 USD
Økonomisk vekst: –12,6 prosent
HDI-plassering: Mangler data