Massakrer i Jos
Under maktvakuumet uten en fungerende president blusset landkonflikter mellom muslimske nomader og kristne bønder i ”Midtbeltet” opp. Dette førte til nye massakrer i Jos, der nesten 400 ble drept, i hovedsak kristne. Liknende sammenstøt skjedde i 2001 og 2008.
Nord-Nigeria regnes for å være i hovedsak muslimsk, mens kristendommen dominerer i sør. I det såkalte ”Midtbeltet” blandes kulturelle, sosiale og religiøse grupper. Klimaendringer og ørkenspredning gjør at nomader fra nord presses sørover for å finne beite til sine dyr. Ifølge FN er 35 prosent av jorda som ble dyrket for 50 år siden i de 11 nordligste delstatene i dag ørken. Kristne bønder tar samtidig eierskap til nye landområder som resultat av befolkningsøkning. Dermed oppstår konflikter om bruksrett til land, og disse konfliktene kommer gjerne til uttrykk som etniske og religiøse konflikter.
Ressursfordeling og ungdomsvold
Konfliktene i det oljerike Niger-deltaet kan også knyttes til land, ved at olje har ødelagt landbruksjord gjennom omfattende forurensning. Millioner har fått sitt livsgrunnlag ødelagt. Deltaet er preget av høyt konflikt- og voldsnivå. Militsgrupper har stått bak kidnappinger av oljearbeidere, stjeling av olje, angrep på og ødeleggelse av oljeinstallasjoner. De har effektivt bidratt til redusert oljeproduksjon. Oljen utgjør fremdeles 80 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i Nigeria, men den siste tiden har oljeproduksjonen vært redusert til et sted mellom 50 og 75 prosent av kapasiteten på grunn av uro, konflikter og vold.
Konflikten i deltaet rammer økonomien i Nigeria, og den rammer internasjonalt ved direkte å påvirke de internasjonale oljeprisene. Nigeria vil innen 2015 stå for 25 prosent av USAs oljeimport. Kineserne har vist interesse for alle de 23 nye blokkene som er på anbud.
Presset og ønsket om fred er stort. Tidligere konfliktløsningsavtaler er ofte ikke fulgt opp, og tillitsforholdet mellom de ulike aktørene er tynnslitt. Folk i området har lenge vært mette på ”snakkeverksted.” Spørsmålet er også om staten og det internasjonale samfunnet har stilt den rette diagnosen for de rette tiltakene. Konfliktene defineres ofte som et sikkerhetsproblem, der det er voldelige militsgrupper som er problemet og løsningene er militære.
Ansvarliggjøring av selskapene
Men mange påpeker at det er tre interessenter i konflikten i deltaområdet: Myndigheter (stat og lokalt), lokalsamfunn og de internasjonale oljeselskapene. Selskapene er ikke rettslig ansvarliggjort for sin deltakelse i menneskerettighetsbrudd eller miljøødeleggelser. Imidlertid prøves det nå ut ulike former for internasjonal og nasjonal rett for å ansvarliggjøre selskap.
Shell sin eventuelle involvering i henrettelsen av ni aktivister og Ogoni-ledere 1995, blant dem poeten og aktivisten Ken Saro Wiva, ble aktualisert da familie av de ni aktivistene gikk til rettssak mot Shell i USA under en lov som åpner for å rettsforfølge et selskap som opererer i USA for menneskerettighetsbrudd i andre land. Partene inngikk en avtale, slik at loven ikke kom til direkte anvendelse. Likevel mener mange at det enorme erstatningsbeløpet Shell tilkjente de etterlatte - 15,5 millioner dollar - er et første skritt i anerkjennelsen av selskapenes medansvar for menneskerettighetsbrudd i Nigeria.
I januar 2008 gikk fire lokale bønder og den lokale miljøorganisasjonen ERA, med støtte fra deres internasjonale nettverk, Friends of The Earth, til rettssak mot Shell for ødeleggelse av deres land.
I mai 2009 ble militæret satt inn for å knuse militsgruppene rundt Chevrons område i Warri. Sivilbefolkningen havnet i kryssild, og mer enn 2000 ble drept. I juli ble det inngått en avtale mellom regjeringen og flere militsgrupper. Avtalen innebærer straffefrihet og økonomisk kompensasjon for militsgruppene, mot at de innleverer våpen og erklærer at de vil stoppe voldshandlingene. Prosessen har fått kritikk for mangel på uavhengige observatører og kontroll med våpeninnleveringen.
Det foreligger forslag til endring av petroleumsindustriloven (PIB). Lovforslaget vil eventuelt innebære blant annet høyere skatter for utenlandske selskaper og 10 prosent direkte eierskap for de ni oljedelstatene, og også gi rom for nyforhandling av alle de eksisterende oljeutvinningsavtalene. De internasjonale selskapene har protestert sterkt mot de foreslåtte skattereformene. Andre advarer mot ”ustabilitet” og ”uforutsigbarhet” som den største trusselen.
Både amnesti og revidert lov kan være skritt i riktig retning, men ingen av delene endrer korrupsjonen eller de miljømessige ødeleggelsene i Niger-deltaet, eller områdets underutvikling og fattigdom.
Maktkonsentrasjon og kontrollmangel
Konfliktene er et uttrykk for den nigerianske statens dualisme. På den ene siden er makt, både økonomisk, politisk og sosialt, knyttet til offentlig embete, noe som kan gi inntrykk av en sterk stat. På den andre siden har staten ikke kontroll, verken sivilt eller militært.
Politiet er underbemannet og mangler ressurser. Samtidig har de mandat til å skyte mistenkte og anholdte ved forsøk på flukt. Kombinasjonen er selvsagt fatal for begge sider. Amnesty har dokumentert politivold, tortur og drap av mistenkte. Samtidig blir over 100 politifolk drept på jobb årlig. Rettssystemet er preget av korrupsjon og manglende oppfylling av rettslig beskyttelse for tiltalte, spesielt på lavere nivå. Befolkningen mangler tillit til staten, som ikke evner verken å kontrollere, beskytte eller ansvarliggjøre.
Niger-deltaet er blitt et symbol for bedrifters samfunnsansvar og oljens forbannelse. Stabilitet og konfliktløsning er viktig for å sikre og spille videre på en sterkt økende interesse fra internasjonale investorer. Nigeria er viktig for regionen og verden.
Landfakta:
Areal: 923 768 km2 (14. størst)
Folketall: 151 millioner
Befolkningstetthet: 164 per km2
Urban befolkning: 48 prosent
Største by: Lagos - ca. 9,5 millioner
BNP per innbygger: 1450 USD
Økonomisk vekst: 14,3 prosent
HDI-plassering: 158