Nigerianere flest har liten tiltro til det politiske systemet, og landet preges av demokratisk underskudd. I april 2007 ble det avholdt valg til president, nasjonalforsamling, guvernør, delstatsforsamlinger og kommunestyrer. Stemningen før valget var spent. Aldri før hadde en valgt president overlatt makten til en ny valgt president. President Obasanjo fra People’s Democratic Party (PDF) hadde styrt siden valget i 1999, som markerte slutten på Abachas militærdiktatorperiode.
Vil reformere
Obasanjos kandidat, Umar Yar’Adua, vant presidentvalget for PDP med ca 70 prosent av stemmene. Der Obasanjo ble sett på som impulsiv og en handlingens mann, ses Yar’Adua på som forsiktig. Han kunngjorde tidlig at han ville reformere Nigerias «råtne politiske system». Han har satt i gang nye tiltak for å bekjempe korrupsjon og rydde opp i rettssystemet. Også Obasanjo må nå svare for sine handlinger, blant annet i en sak om manglende resultater av store investeringer i kraftsektoren.
Ved valget i 2007 mistet ca 300 mennesker livet i valgrelatert vold. Omfattende valgfusk har gitt Yar’Adua problemer med legitimiteten. Nigerianske velgere har generelt mistillit til de politisk valgte og det offentlige på grunn av politisk og økonomisk korrupsjon. På Transparency International sin indeks har Nigeria likevel en svakt forbedret posisjon. Der den opplevde korrupsjonen i 2003 plasserte Nigeria som nest verst i verden, var det i 2006 kommet 20 land foran Nigeria.
Makroøkonomisk vekst
Nigeria er et av verdens mest ressursrike land. Samtidig er det et av verdens fattigste. Den nigerianske økonomien vokser, og ses som et stadig mer interessant marked. Men utfordringer knyttet til elektrisitet og infrastruktur holder flere investorer borte. De makroøkonomiske tallene er imidlertid gode. Handelsbalansen og utenlandsreservene er i pluss, og utenlandsgjelden er slettet eller tilbakebetalt. Økonomien vokser årlig med ca 6 prosent.
Men veksten omgjøres i liten grad til velferd, selv om det er noe bevegelse. Ifølge UNDPs levekårsindeks for 2007 var Nigeria på 158. plass, fremdeles noe under gjennomsnittet for Afrika sør for Sahara. Kvinners situasjon har forbedret seg noe, det har også utdanningssituasjonen og den relative fattigdommen. Men det går sent, og forventningene fra befolkningen er mye høyere. Ifølge UNAIDS er 3,1 prosent av befolkningen i alderen 15-49 år hiv-positive. Totalt 2,6 millioner lever med hiv/aids.
Ifølge sentralbanken var arbeidsløsheten i 2007 på 4,7 prosent. Fagbevegelsen mener tallet er latterlig lavt. Definisjonen er basert på at man har arbeid om man har inntekt. For eksempel regnes du ikke som arbeidsledig om du selger kontantkort til mobiltelefoner i bilkøene. Fagbevegelsen mener de reelle tallene er nærmere 70 prosent arbeidsledighet. President Yar’Adua har satset på jobbskapende investeringer.
Oljeøkonomi og oljeavhengighet
Nigeria er verdens tiende største oljenasjon målt etter påviste oljeressurser. Med spent situasjon i Midt-Østen er store aktører som USA, Storbritannia, Kina og India interessert i Nigeria. Over halvparten av nigeriansk oljeeksport går til USA.
Oljen utgjør 95 prosent av eksportinntektene og 80 prosent av statsinntektene. Lokalbefolkningen opplever få fordeler av de enorme ressursene. Petroleumssektoren er kapital- og teknologiintensiv og ikke arbeidsintensiv, og det er skapt få nye arbeidsplasser i underleverandørindustrien. Selv om oljesektoren har få jobber, er disse godt betalt. Dette gir seg blant annet utslag i problemer med rekruttering til jordbrukssektoren.
De økte oljeprisene fører til store problemer i andre sektorer, spesielt i transportsektoren. Fagbevegelsen arrangerte storstreik i 2007 i protest mot skyhøye priser på petroleumsprodukter. De vant fram, og Yar’Adua lovte nullstigning i et år. Avtalen er forlenget ut 2008
Niger-deltaet: Inntektskilde og akilleshæl
Petroleumsressursene er konsentrert i Niger-deltaet. Det er også de økonomiske og politiske problemene. Politisk mistillit, vanstyre, korrupsjon og manglende demokratisk dialog gir seg større utslag i dette området, der man bokstavelig talt ser verdiene som strømmer opp av jorda og samtidig ødelegger den. Minst 1260 oljelekkasjer er registrert på to år. I tillegg brennes gass på produksjonsstedet (såkalt fakling) i stedet for at den blir videreforedlet til bruk. Verdien av gass som fakles er anslått til 15 millioner dollar dagen.
Miljøorganisasjoner ønsker full stopp i petroleumsproduksjonen. De mener at kampanjer for åpenhet og mindre korrupsjon, som for eksempel Nigeria Extractive Transparency Industry (NEITI), ikke bare bør se på finansiell åpenhet og korrupsjon, men også på miljøkonsekvenser. Nigerianske forvaltningsregler knyttet til lokalt innhold (lokale arbeidsplasser og utvikling og bruk av lokal industri) og skattlegging er relativt gode. Men iverksettingen er mangelfull.
Opprør
Frustrasjonene har gitt seg utslag i opprør, der grensene mellom politisk motstand og ren gangstervirksomhet er flytende. De siste årene har det vært en intensivering av konfliktnivået og militarisering av regionen. Tallet på kidnappinger av utenlandske oljearbeidere så imidlertid ut til å gå noe ned i 2008 (15 i første halvdel av 2008, mot 46 i hele 2007). Samtidig var det en sterk økning av oljerørssprengninger (26 første halvdel i 2008, mot 3 i hele 2006), muligens som en bevisst strategi om å ramme myndigheter og selskap direkte økonomisk. Man regner med at inntil 25 prosent av all produksjon, det vil si mellom 100.000 og 200.000 fat per dag, forsvinner ved tyveri.
Oljeselskapene, med Shell som det mest sentrale, er viktige aktører i konflikten – enten dette er intensjonen eller ikke. De har bidratt til å underbygge og forsterke dysfunksjonelle offentlige systemer og bidratt til korrupsjon. I tillegg står deres sikkerhetsstyrker for vold og menneskerettighetsbrudd.
Forsøk på konfliktløsning
Flere såkalte snakkeverksteder (talkshops) har blitt organisert i Nigeria, også knyttet til konflikten i Niger-deltaet. Det siste forsøket på samtaler strandet i juni 2008 fordi opprørere fra deltaet ikke anerkjente forhandlingslederen. Flere mener man begynner å nå en felles forståelse av konflikten. Men sivilsamfunnsaktører og lokalsamfunn er frustrerte over at konflikten defineres som et sikkerhetsproblem, der opprørere og kriminelle ses som årsak til, ikke konsekvens av, konflikten. Dette synet fører til at responsen er militær, og til at området militariseres, fordi både staten og oljeselskapene trapper opp sikkerhetstiltak. Lokalbefolkningen, spesielt unge menn, opplever seg stigmatisert som kriminelle.
Sivilsamfunnsaktører mener dette er et økonomisk og politisk problem, som krever politiske løsninger og fokus på lokal ressurskontroll. Radikale forskere og aktivister spør seg også om hvilke interesser som ligger bak konflikten, og om hvorvidt man egentlig ønsker å få bukt med problemene, så lenge de direkte fører til økte oljepriser i verden.
Nigeria som stormakt
I tillegg til oljeressursene som gjør Nigeria spesielt interessant, er landet en regional stormakt og sentral i den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS og i Den afrikanske union (AU). Nigeria har deltatt i flere fredsbevarende operasjoner i Vest-Afrika og i Sudan. Nigeria har, sammen med Sør-Afrika, vært talerør for afrikanisering, afrikansk renessanse og også for afrosentrisk aktivisme. Nigeria har et godt forhold til G8, og har spesielt nære forbindelser til USA og Storbritannia. Disse kritiseres for ikke å være tydelige om menneskerettighetsbrudd og korrupsjon på grunn av oljeinteressene i Nigeria. Nigeria er også interessant for norske bedrifter innenfor olje, gass og maritim sektor. Drøyt 20 norske selskaper er registrert aktive i disse sektorene.
Rettigheter
Juridisk sett har nigerianerne gode rettigheter og rettsikkerhet, men de svikter i praksis. Reportere uten grenser mener mediene er relativt frie og søker å avsløre korrupsjon og mislighold, men er samtidig bekymret for pressefriheten i Nigeria på grunn av flere raid mot redaksjoner de siste årene. Politiet regnes for den mest korrupte av de offentlige etatene, og har vold og tortur på samvittigheten. Ifølge Human Rights Watch har politiet drept 8.000 nigerianere i løpet av de siste 8 årene.
Fagbevegelsen er trolig den sterkeste av sivilsamfunnsaktørene, med drøye fire millioner medlemmer. Selv om ILOs åtte kjernekonvensjoner er ratifisert, opplever fagbevegelsen urettmessig inngripen i sine aktiviteter; medlemmer som blir sagt opp på grunn av medlemskap, begrenset streikerett og problemer med forhandlingsretten både i offentlig og privat sektor. Begrensninger i organisasjonsretten bryter også med anbefalingene fra ILO.
Patriarkalsk
Nigeria er et patriarkalsk samfunn. Selv om flere kvinner markerer seg i offentligheten og i næringslivet, er det dominerende bildet sterk ulikhet mellom kjønnene. I hovedsak har man like rettigheter, men tradisjonelle eller religiøse praksiser er kvinnediskriminerende. Det rapporteres om at kvinner sies opp ved graviditet. Kvinner har mindre tilgang til formelt arbeid, blant annet fordi de har mindre tilgang til utdanning, men de dominerer uformell sektor. Kvinner lønnes ofte lavere enn menn. Vold mot kvinner i hjemmet, også seksuell vold, anses som vanlig. Det rapporteres også om kjønnsbasert vold, inkludert gjengvoldtekter, tvungen graviditet og sex-slaveri, i Niger-deltaet. Oljeselskapene i Niger-deltaet fører til utstrakt prostitusjon. Kjønnslemlesting er omfattende.
Framtidsutsiktene for Nigeria beskrives ulikt av ulike interesser, og svinger mellom optimisme og pessimisme. Nigerias historie viser en tendens til sterke svingninger – landet kjører seg selv til kanten av stupet, men trekker seg tilbake i siste liten. Selv under de verste militærdiktaturene har nigerianere protestert, utdannet seg og kjempet for et demokratisk og rettferdig samfunn gjennom ulike former for engasjement. Fokus på demokratisk underskudd og korrupsjon, sammen med utbredt mistillit til systemet, er også tegn på engasjement og vilje til å endre sitt eget samfunn.