Ved uavhengigheten i 1962 sikret tutsiminoriteten seg regjeringsmakten til tross for motstand fra hutumajoriteten. Siden den gang har Burundi vært preget av intern konflikt og flere perioder med vold. Etniske motsetninger har blitt utnyttet i ulike gruppers maktkamp.
I 1993 ble landets første flerpartivalg avholdt. Valgets vinner var det hutudominerte partiet Front pour la Démocratie au Burundi (FRODEBU). Melchior Ndadaye ble innsatt som president, men ble kort tid etter drept i et attentat. Urolighetene som fulgte førte landet inn i en langvarig borgerkrig.
Forsiktig optimisme
Fredsforhandlinger støttet av Tanzania og Sør-Afrika endte med en fredsavtale signert i 2000 av 17 ulike politiske grupperinger. Kamphandlinger fortsatte imidlertid mellom regjeringsstyrkene og geriljagrupper som fortsatt sto utenfor fredsavtalen. I 2003 ble en endelig våpenhvile undertegnet mellom regjeringen og den største hutugeriljaen, Conseil National pour la Défense de la Démocratie – Forces pour la Défense de la Démocratie (CNDD-FDD). Etter folkeavstemning i februar 2005 ble en ny grunnlov vedtatt, og i august samme år ble det avholdt valg. CNDD-FDDs leder, Pierre Nkurunziza, ble landets nye president.
Valget i 2005 ga grunn til optimisme. Burundi ble pilotland for FNs fredskommisjon, og det internasjonale samfunn forpliktet seg til store investeringer i sosial og økonomisk utvikling. Samtidig har stor politisk uro fortsatt preget landet de siste årene. Etnisitet ser imidlertid ut til å være en mindre viktig som politisk skillelinje enn tidligere.
Fredsavtalen med Palipehutu-FNL ble en viktig seier for Nkurunziza. FNL la ned våpnene og ble registrert som politisk parti. Dets soldater og ledere ble integrert i sikkerhetstyrkene og statsadministrasjonen.
Begrenset demokratisk rom
Flere aktive menneskerettighetsorganisasjoner, journalister og andre medieaktører har markert seg de siste årene. Spesielt har etablering av nye uavhengige medieaktører ført til økt søkelys på korrupsjon og brudd på menneskerettighetene. Dette har vært positivt for demokratiseringsprosessen. Men i den senere tid har burundiske myndigheter startet en gjennomgang av alle frivillige organisasjoner, og det fryktes at dette er et forsøk på å få større kontroll over regimets kritikere.
I slutten av 2009 opplevde Forum for the Strenghtening of Civil Society (FORSC), et nettverk av 146 nasjonale frivillige organisasjoner, at myndighetene trakk registreringen deres tilbake, slik at de mistet retten til å operere i en periode. Dette skjedde etter at FORSC hadde bedt om at drapet på Ernest Manirumva i april 2009 ble etterforsket. Manirumva var korrupsjonsjeger fra organisasjonen Anti-Corruption and Economic Malpractice Observatory (OLUCOME).
Human Rights Watch dokumenterte i perioden juli 2008 til april 2009 120 politisk motiverte arrestasjoner. Arrestasjonene av lederen for partiet Movement for Solidarity and Democracy (MSD), Alexis Sinduhije, fagforeningslederen Juvenal Rududura og journalisten Jean-Claude Kavumbagu i 2008 er blant de mest kjente. Spesielt Sinduhijes sak fikk stor oppmerksomhet og resulterte i omfattende internasjonalt press. Han ble løslatt i mars 2009, de to andre noe senere.
I september 2009 ble en uavhengig valgkommisjon etablert og ny valglov vedtatt. Valget skulle holdes i perioden mai - september 2010. Men mange opposisjonelle lever i frykt for eget liv. En ny lov hindrer partier fra å holde møter uten forhåndstillatelse, og rundt omkring i landet opplever støttespillere til opposisjonen å bli trakassert av CNDD-FDDs ”ungdomsmilits”.
Svak justissektor
I tillegg til politisk motiverte trusler om vold og liten fremgang i arbeidet mot korrupsjon er vold mot kvinner, inkludert seksualisert vold, et utstrakt problem. FN dokumenterte i 2007 minst 2700 voldtektstilfeller. 34 prosent av disse gjaldt barn under 12 år. Manglende straffeforfølgelse er også et omfattende problem, og justissektoren lider under politisk innblanding. FN kritiserer landets ledere for manglende politisk vilje til å ta tak i utfordringene innen justissektoren, og for å ikke ha fulgt opp forpliktelsene om å etablere en nasjonal menneskerettighetskommisjon.
En ny straffelovgivning ble imidlertid vedtatt i april 2009. Loven inneholder flere forbedringer i forhold til menneskerettighetene: Avskaffelse av dødsstraff, forbud mot tortur, høyere straff for de fleste former for seksualisert vold, en økning av kriminell lavalder fra 13 til15 år. På den annen side kriminaliseres homoseksualitet for første gang i Burundis historie.
Rural fattigdom
Fattigdommen økte under borgerkrigen. 35 prosent av befolkningen levde under fattigdomsgrensen i 1993, i 2006 hadde dette økt til 67 prosent. I 2007 var landets inntekt pr. kapita blant verdens laveste, 110 dollar. Befolkningstettheten er blant de høyeste på kontinentet. Verdensbanken anslår at en økonomisk vekst på 8 prosent er nødvendig for at man i 2012 skal komme tilbake på samme nivå som før krigen. Rural fattigdom anslås å være dobbelt så høy som urban.
I 2009 var Burundi det niende fattigste landet i verden, ifølge FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI). Spedbarns- og mødredødelighet er høyest i Afrika. Forventet levealder er i underkant av 60 år, og under 60 prosent av befolkningen kan lese og skrive. Noen viktige politiske grep er imidlertid tatt de senere år. I 2006 kunngjorde myndighetene gratis skolegang for alle burundiske barn. Helsetjenester for gravide kvinner og barn under fem år er også blitt gratis.
Landbruk utgjør 90 prosent av sysselsettingen i landet, men mange mangler tilgang til dyrkbar jord. Foruten kaffe og te har ikke Burundi i dag noen nevneverdig eksport, og landet sliter med et betydelig handelsunderskudd. Det skal finnes betydelige oljereserver langs Tanganyika-sjøen, og Verdensbanken mener at disse, i tillegg til utvikling av turistsektoren, bør være Burundis satsingsområder. Med medlemskap i det østafrikanske økonomiske fellesskap (EAC) håper man også å bedre forholdene for regional handel.
Mange utfordringer
Det knytter seg stor spenning til gjennomføringen av valget og ikke minst hva som vil skje i tiden etter. I tillegg anslås det at det bor over 200 000 burundiske flyktninger i Tanzania. En del av disse har søkt om, og fått, tanzaniansk oppholdstillatelse. For dem som returnerer blir konflikt rundt rettigheter til land en stor utfordring. Det samme gjelder situasjonen for de mange internt fordrevne flyktningene. En annen stor utfordring er demobilisering og reintegrering av tidligere soldater. I et land med stor arbeidsledighet og utbredt frustrasjon, spesielt blant unge menn, kombinert med urovekkende mange uregistrerte håndvåpen, kan den skjøre freden og det unge demokratiet i settes fare hvis ikke sentrale aktører straks finner en løsning på disse utfordringene.
Landfakta:
Areal: 27 834 km2 (45. størst)
Folketall: 8 millioner
Befolkningstetthet: 290 per km2
Urban befolkning: 10 prosent
Største by: Bujumbura - ca. 429 000
BNP per innbygger: 138 USD
Økonomisk vekst: 4,5 prosent
HDI-plassering: 174