I 1993 ble det for første gang holdt demokratiske valg i Burundi, og det hutudominerte Front for Democracy in Burundi (FRODEBU), gikk av med seieren. FRODEBUs kandidat, Melchior Ndadaye, ble innsatt som Burundis første hutu-president, men ble kun noen få måneder senere henrettet av en gruppe tutsi-militæroffiserer. Henrettelsen av Ndadaye var begynnelsen på Burundis 13 år lange borgerkrig. Som en represalie for drapet av president Ndadaye, massakrerte ekstreme hutugrupperinger tusenvis av sivile tutsier. Voldsspiralen var igang og den tutsidominerte hæren massakrer hundretusener av hutuer de påfølgende månedene. År med ustabilitet fulgte inntil tidligere militærdiktator fra tutsiminoriteten, Pierre Buyoya, tok over makten igjen ved et statskupp i 1996 i et forsøk på å få borgerkrigen under kontroll.
I de påfølgende år, fra 1996 til 1998, ble anslagsvis 800.000 mennesker, hovedsakelig hutuer, plassert i såkalte "omgrupperingsleirer". Forholdene i disse leirene var svært uverdige og de ble gjenstand for massiv internasjonal kritikk. Nabostatene, støttet av Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU), innførte økonomisk boikott mot landet etter militærkuppet som varte helt til januar 1999.
Fredsforhandlinger
Fredsforhandlinger ble startet i Tanzania i 1998. Burundiske myndigheter, politiske partier, ulike opposisjonsgrupperinger og representanter fra det sivile samfunn var samlet. En fredsavtale ble signert i september 2000, og partene inngikk en begrenset kompromissavtale om en etnisk balansert overgangsregjering nominert for tre år. Den tidligere militærdiktatoren fra tutsiminoriteten, Pierre Buyoya, ble innsatt som president og Domitien Ndayizeye, leder for det hutudominerte FRODEBU ble visepresident.
Etter ytterligere år med voldelig konflikt, ble en avtale om våpenhvile endelig sluttet i 2003, mellom Buyoyas regjering og den største hutuledede geriljagruppen, National Council for the Defense of Democracy, Front for the Defense of Democracy (CNDD-FDD). Senere samme år, og i tråd med den inngått avtalen, overtok FRODEBUs leder, Domitien Ndayizeye, som president for Buyoya.
FNL og regjeringen
The Liberation of the Hutu People – National Liberation Front (FNL), den mest ekstreme hutugrupperingen, nektet imidlertid å forhandle og aksepterte ikke de inngåtte avtalene. I august 2004 massakrerte gruppen 152 kongolesiske tutsiflyktninger i Gatumba flyktningleir i den vestlige delen av Burundi. Den burundiske regjering erklærte FNL en terroristgruppe og utstedte arrestordre for dens leder.
Politikken i Burundi er dominerte av tre hovedpartier; FRODEBU, CNDD-FDD og Unity for National Progress (UPRONA). FNL fungerer som en sterk politisk pressgruppe som inntil nylig har vært involvert i alvorlige kamphandlinger med regjeringsstyrkene. Våpenhvile ble inngått mellom geriljagruppen FNL and den burundiske regjering i mai 2005, men kamphandlinger fortsatte.
Demokratiske valg ble avholdt i juli 2005. Den tidligere hutugeriljaen CNDD-FDD gikk av med seieren og Pierre Nkurunziza ble ny president. En ny våpenhvile ble inngått mellom den nye regjeringen regjering og FNL den 7. september 2006. Kanskje er dette den endelige slutten på 13 år med kamphandlinger.
Burundi har vært preget av vold og uroligheter siden frigjøringen i 1962 og det er anslått at i overkant av 200.000 mennesker er drept over de siste 13 årene. 50.000 mennesker har flyktet til nabolandene og 150.000 er internt fordrevne.
Jordbruk, kaffe og framtida
Burundi var et av verdens fattigste land allerede før borgerkrigen brøt ut i 1993. De siste års uroligheter, samt den økonomiske boikotten mot landet på slutten av 1990-tallet, har ytterligere forverret situasjonen. Burundi er rangert til det fattigste landet i verden målt i BNP per capita. Landet har i et forsøk på å stabilisere økonomien tilsluttet IMFs Poverty reduction strategy program.
Økonomien er i all hovedsak basert på jordbruk, som stod for nesten halvparten av Burundis BNP i 2003. 90 prosent av befolkningen livnærer seg av jordbruk, hvorav mesteparten drives på selvbergingsnivå. Kaffe er det største eksportproduktet, noe som gjør Burundis økonomi svært sårbar for de store prisvariasjoner på det internasjonal kaffemarkedet.
Gjennomsnittlig forventet levealder er 41 år og omkring 6 prosent av den voksne befolkningen er smittet av hiv/aids. Tilnærmet 60 prosent av landets befolkning lever under ekstrem fattigdom, og kun annen hvert barn går i grunnskolen. Bare et politisk stabilt Burundi kan gi grobunn for en mer positiv utvikling.
*Kelly Nicole Arnesen er utdannet som advokat og jobber i African Rights i Rwanda. African Rights jobber med menneskerettighetsrelaterte temaer, først og fremst i Rwanda, men også andre afrikanske land.