Mens noen produsenter kan komme til å tjene på Europas jakt etter ikke-russisk olje og gass, vil realitetene vanskelig leve opp til de store forventningene.

28. mars ble det kjent at myndighetene i Mosambik og ansatte i Det internasjonale pengefondet (IMF) har blitt enige om en ny avtale. Det er første gang siden 2016, året da hemmelige lån utløste en gjeldskrise og bidro til at landet mistet nærmest all internasjonal pengestøtte. En avtale med pengefondet betyr tilgang på friske midler, men bærer i seg en risiko for normalisering. Deler av den illegitime gjelda er fortsatt ikke slettet. Inntil det skjer, uteblir rettferdighet for den mosambikiske befolkningen.

Regissører i Maghreb kan ikke vise skeivhet direkte på film og tar derfor i bruk mer subtile og språkløse virkemidler.

Snøfall i Sahara-ørkenen er et uvanlig værfenomen, men det kan likevel ha skjedd oftere i historien enn vi tror. I framtiden kan klimaendringer føre til mer skiftende nedbørsmengder langs de våtere utkantene av ørkenen.

En ny dag, et nytt kupp i Sahel. I løpet av tolv måneder har Tsjad, Mali og Burkina Faso havnet under militær kontroll. Det samme har kystlandet Guinea. Demokratiet ser ut til å være på vikende front, mens jihadister er på frammarsj. Og destabiliserte stater synes å stå i stadig større fare for å bryte sammen. Fra et internasjonalt perspektiv virker det som G5 Sahel (en gruppe som består av Burkina Faso, Tsjad, Mali, Mauretania og Niger), det vestafrikanske samarbeidsorganet ECOWAS og Den afrikanske union (AU) er ute av stand til å svare på disse kuppene. FN og EU er fortsatt til stede i regionen, men med begrenset makt. Frankrike blir stadig mer upopulært. Og Russland griper sjansen til å skaffe seg venner gjennom å selge sikkerhetstjenester og våpen. Så hva er det som skjer, og hvordan kan det internasjonale samfunnet best hjelpe folket i Sahel?

Tre grunner til at afrikanske myndigheter må gjøre en større, bedre og raskere innsats for å sikre folk tilgang til finansielle tjenester.