En utstilling i Ibadan henter fram Nigerias nedgravde aktivismehistorie og reiser presserende spørsmål om tilgang, usynliggjøring og hvorvidt arkiver kan inspirere til ny politisk handling.

Samtidig som stadig flere kulturarvinstitusjoner tar til orde for avkolonisering, forblir mange former for diasporiske kulturuttrykk – spesielt de med røtter i ikke-vestlige åndelige tradisjoner – usynlige. Aladura-kirkene i Storbritannia driver en aktiv videreføring av ritualene og kulturen i joruba-religionen, og huser en levende afrikansk kulturarv. Likevel er de helt fraværende i rammeverk som UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv. Med støtte i digital etnografisk forskning argumenterer denne artikkelen for at Aladura-kirkene ikke bare er religiøse rom, men ikke-anerkjente kulturarvinstitusjoner. Den manglende anerkjennelsen viser et presserende behov for å revurdere hvem som får definere, eie og beskytte kultur.

Shells såkalte de-investering fra Niger-deltaet i Nigeria er et kalkulert trekk for å unngå ansvar, og etterlater seg både miljømessige og økonomiske ødeleggelser.

I august falt Nigerias råoljeproduksjon til under én million fat per dag, og eksporten var på sitt laveste siden 1990. Og i starten av september viste tall fra Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) at Angola og Libya har gått forbi Nigeria som Afrikas største råoljeprodusenter. Wale Fatade i The Conversation Africa ba Omowumi Iledare, professor emeritus i petroleumsøkonomi og -politikk, forklare hva som skjer.