For andre gang på fem år har president Donald Trump og den amerikanske regjeringen utpekt Nigeria som et «land av særlig bekymring». Første gang var i 2020, men klassifiseringen ble fjernet i 2021.
At Nigeria fikk denne statusen igjen i november, kan blant annet spores til en kampanje ledet av det amerikanske kongressmedlemmet Riley Moore, som hevdet at det foregikk en «alvorlig og pågående forfølgelse av kristne» i Nigeria.
Nigeria avviste denne påstanden. I en uttalelse erklærte president Bola Tinubu at USAs beskrivelse av Nigeria ikke gjenspeiler landets virkelighet eller verdier.
Men hva innebærer egentlig denne statusen for Nigeria? Og hvordan bør Nigeria reagere? Som forsker på Nigerias sikkerhets- og identitetskriser har jeg noen forslag.
Nigeria må hindre at den diplomatiske konflikten med USA eskalerer ytterligere, og ta resolutte grep mot usikkerheten som rammer alle nigerianere.
For å oppnå disse målene, bør den nigerianske regjeringen se lenger enn til militær kapasitet. Landet trenger styrings- og forvaltningsreformer som gir delstats- og lokalmyndigheter mer innflytelse for å løse lokale problemer. Denne «nedenfra og opp»-tilnærmingen vil være et bedre svar på usikkerheten enn dagens «ovenfra og ned»-modell.
Hva «land av særlig bekymring» betyr
Klassifiseringen av et land som særlig bekymringsvekkende, er definert i USAs International Religious Freedom Act (IRFA) fra 1998, en lov som skal sikre religion- og trosfrihet rundt om i verden. Ifølge seksjon 402 betegner statusen land hvor myndighetene har deltatt i – eller tolerert – spesielt alvorlige brudd på innbyggernes religionsfrihet.
Selv om myndighetene i et land ikke er direkte involvert, kan de altså likevel være skyldige i overgrep om de ikke gjør nok for å forhindre dem.
Før et land får denne statusen, settes det på en egen overvåkningsliste for å vurdere om det foregår alvorlige brudd på religionsfriheten.
Betegnelsen er en del av USAs utenrikspolitikk for å fremme menneskerettigheter globalt.
Hvorfor Nigeria fikk denne statusen
Nigeria ble klassifisert som et «land av særlig bekymring» på grunn av anklager om «folkemord» mot kristne. Siden landet ble uavhengig i 1960, har identitetskonflikter vært vanlig, men terrorgrupper og økende konflikter mellom bønder og gjetere har lagt til enda en dimensjon.
En studie jeg gjennomførte tidlig i 2025, viste at mellom 2010 og 2022 fant 230 angrep sted som spesifikt rettet seg mot kristne, hvorav 82 skjedde mellom 2019 og 2022.
Senere har det skjedd ytterligere angrep, som drapene i Runji i Kaduna State i april 2023, massakrene i Apata og Yelwata i Benue State i mars og juni i år, og de mange drapene i Mangu i Plateau State.
Dette viser at kristne er mål for angrep i deler av Nigeria. Likevel utgjør disse bare en brøkdel av de samlede angrepene og drapene utført av ikke-statlige væpnede grupper i landet.
Som en annen studie påpeker, utgjør kristne omtrent halvparten av Nigerias befolkning, men angrep som eksplisitt retter seg mot kristne, står for kun rundt fem prosent av alle rapporterte voldshendelser.
Å beskrive usikkerheten i Nigeria utelukkende som anti-kristen vold, er derfor en forenkling av landets bredere sikkerhetsproblemer.
Hvordan statusen vil påvirke Nigeria
IRFA lister opp 15 mulige sanksjoner under seksjon 405(a). Seksjon 407 gir imidlertid USAs president mulighet til å fravike sanksjonene av hensyn til nasjonale interesser eller lovens formål. Derfor fører klassifiseringen sjelden til faktiske sanksjoner.
Flere land har blitt unntatt fra sanksjoner, blant andre Pakistan, Saudi-Arabia, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan, selv om de har fått betegnelsen gjentatte ganger.
Heller ikke etter at Nigeria ble erklært særlig bekymringsvekkende i 2020, fulgte det sanksjoner. USA fortsatte å gi sikkerhetsbistand, militært samarbeid og utviklingshjelp. Amerikanske myndigheter brukte i stedet betegnelsen til å kreve bedre beskyttelse av religiøse grupper, og at overgripere måtte stilles til ansvar.
Etter klassifiseringen i år har imidlertid Trump truet med å kutte bistanden til Nigeria og iverksette militære tiltak mot terrorister i landet.
Gjennom USAid ga USA Nigeria utviklingshjelp på 7,89 milliarder dollar til helse, utdanning, økonomi og humanitær innsats mellom 2015 og 2024. Men støtten har tørket inn etter at bistandsbyrået ble avviklet og utenlandsk bistand redusert.
USA gir fortsatt betydelig sikkerhetsstøtte. Myndighetene har godkjent salg av avanserte presisjonsvåpen verdt 346 millioner dollar og tilbyr opplæring til nigerianske soldater.
USA kan avslutte dette samarbeidet, men det vil svekke Nigerias evne til å bekjempe terrorisme og kriminalitet – noe som strider mot formålet med IRFA. Derfor vil USA mest sannsynlig ikke innføre sanksjoner.
En direkte amerikansk militærintervensjon i Nigeria har blitt en uttalt mulighet, og i så fall vil nok Trump gjennomføre den uten hensyn til Nigerias suverenitet. Han har beordret krigsdepartementet om å utarbeide planer, og de har lagt fram flere alternativer. Jeg mener at en intervensjon ikke vil løse Nigerias sikkerhetsproblemer. Det kan tvert imot spre terrorgrupper og forverre sikkerhetssituasjonen. Terrorgruppene kan også intensivere sine massekidnappinger og bruke gisler som skjold.
Hvordan Nigeria bør svare
Nigeria må forhindre nye diplomatiske konflikter med USA, ettersom landene er partnere i kampen mot terrorisme. En dialog om hvordan USA kan styrke Nigerias kapasitet til å håndtere sikkerhetsutfordringene, vil være et positivt første skritt.
I tillegg peker Nigerias begrensede evne til å beskytte liv og eiendom på dypere strukturelle problemer. Sikkerhetsapparatet er for sentralisert og fungerer ovenfra og ned. Dette gjør det vanskelig for delstats- og lokalmyndigheter å tilby sikkerhet og adressere årsakene til vold på lokalt nivå.
Nigeria bør gjøre mer enn å styrke sin militære respons. For å bedre sikkerheten må landet også reformere sine styrings- og forvaltningsstrukturer.
Opprinnelig publisert 16. november 2025 av The Conversation