Hva er drivkreftene bak den synkende oljeproduksjonen?
Produksjonen har falt siden 2012. Det skyldes en kombinasjon av mange faktorer.
Jeg tror manglende sikkerhet rundt ressursene står øverst på listen – og manglende sikkerhet i folks liv. Den andre faktoren er oljefeltenes modenhet. Og den tredje er bevegelsen bort fra utvinning på land til dypvannsboring.
På grunn av koronapandemien synker også produksjonskapasiteten, både i den tekniske produksjonen og markedsproduksjonen.
Teknisk produksjon er det som faktisk kommer ut av brønnene og feltene. Mengden påvirkes åpenbart av antall brønner som settes i produksjon, og jo færre produserende brønner i et felt som er på sitt produksjonsplatå, jo mindre blir oljefeltets samlede produksjon.
Markedsproduksjon er hvor mye olje landet er i stand til å sende ut på det internasjonale og det nasjonale markedet.
Disse to henger sammen, men den grunnleggende markedslogikken med tilbud og etterspørsel påvirker dem ulikt, avhengig av lagernivå. Lagernivå er mengden råolje som lagres i oljeterminalene mens man venter på eksport og flytting av rørledninger til raffineriene.
Hvilke faktorer begrenser hvor mye som kommer ut av brønnene?
Å øke den tekniske produksjonen krever at man borer flere brønner, finner flere reserver, og bygger mer infrastruktur. Når infrastrukturen forfaller, og feltproduktiviteten synker, vil den tekniske produksjonen avta.
Nigeria har ikke satt i gang noen anbudsprosesser for leting etter og utvikling av oljefelt siden 2003. Og det tar mange år før et felt kan klargjøres for produksjon.
Det har heller ikke vært gitt noen nye utvinningstillatelser. Den siste kom i 2007, som den første siden anbudsrunden om marginale felt i 2003. Som et resultat har bassengene nådd sitt modenhetsnivå. Aktivitets- og produksjonskapasiteten har holdt seg statisk på rundt 2,5 millioner fat per dag.
Ifølge mine egne estimater, trengs det en investering på rundt 19 milliarder dollar for å holde produksjonskapasiteten på et stabilt nivå i Nigerdeltaet.
Vi har ikke hatt en produksjonskapasitet på mer enn 2,5 millioner fat per dag siden 2002.
Heldigvis for Nigeria har dypvannsbrønnene vært i stand til å dekke nedgangen i produksjonen på grunt vann og på land. Dette brakte landets oljeproduksjon opp på 1,8 millioner fat i 2016.
Men nå får tyveri og hærverk konsekvenser for markedsproduksjonen. Nemlig hvor mye Nigeria er i stand til å eksportere, hvor mye det klarer å overføre til raffineriene.
Hvordan blir råoljeproduksjonen påvirket av usikkerhet?
Det mangler sikkerhet rundt ressursene. Nesten 20 prosent av kapasiteten til Nigeria blir stjålet, rundt 400 000 til 500 000 fat daglig. Men dette skjer ikke gjennom rørledninger. Det må foregå en form for hemmelig samarbeid, for det er usannsynlig at man kan flytte så mye råolje foran de sikkerhetsansvarliges voktende øyne – enten det er marinen, hæren, eller hvem som helst. For ingen kan stjele 500 000 fat om dagen ved å tappe rørene i hele Nigerdeltaet.
Det er altså det jeg mener med usikre ressurser.
Hva må til for å redusere Nigerias store oljeavhengighet?
Motoren som vil framskynde diversifiseringen av Nigerias økonomi, er oljeinntekter, og kanskje gassinntekter i fremtiden. Hvis disse inntektene brukes riktig, kan de bidra til å diversifisere økonomien. Det har dessverre ikke skjedd. De siste ti–tjue årene har omtrent en billion Nigeriansk naira [nærmere 24 milliarder kroner] årlig gått til å subsidiere forbruket av petroleumsprodukter, noe som ikke er den beste måten å bruke oljepenger på.
Diversifiseringen av den nigerianske økonomien krever at den føderale regjeringen gir slipp på kontrollen over enkelte sektorer i økonomien. De har et grep om så mange av dem. En av dem er energisektoren. Det er ikke den føderale regjeringens ansvar å generere kraft til nasjonen. Det er den føderale regjeringens ansvar å utvikle retningslinjer som vil tillate investorer å investere i energisektorens verdikjede.
Statens ansvar er å skape et muliggjørende miljø. Det er myndighetene dårlig til, på grunn av provinsialisme.
For det andre krever diversifisering av økonomien at man fjerner energisubsidier i forbruksenden av verdikjeden som gir null verdiøkning. Regjeringen bruker så mye penger på drivstoffsubsidier at den ikke klarer å gjøre det som virkelig betyr noe. Dette inkluderer å bruke penger på infrastruktur, slik at varer og tjenester kan flyttes fra kilden til markedet.
Den fysiske infrastrukturen er mangelfull fordi regjeringen som skal ha ansvar for den ikke gjør det den skal med oljepengene sine.
Regjeringen bør heller ikke skremme bort innenlandske investorer. Staten låner for mye penger. Den burde tenke mer på utvikling av arbeidskraft. Det er myndighetenes ansvar å gjøre faglærte arbeidere tilgjengelige for industrien. Men Nigerias universiteter har vært stengt i syv måneder.
Dermed har ikke økonomien blitt diversifisert i det hele tatt. Olje bidrar stort til statens inntekter, men ikke til økonomien som helhet. Olje står for nesten 80 prosent av landets eksport. Det er derfor økonomien ikke vokser. Nigerias reelle bruttonasjonalprodukt økte med 3,54 prosent i andre kvartal i år. Hvis man mangler infrastruktur, kvalifisert arbeidskraft og transportveier, vil man ikke få økonomisk vekst.
Myndighetene må begynne å tenke på å desentralisere mange av oppgavene de påtar seg.
Hva kan myndighetene gjøre for å snu trenden?
De må være raske med å gjøre flere lisenser tilgjengelig, så aktører får retten til å produsere og eksportere.
Den største utfordringen akkurat nå er kriminalitet og angrep på rørledninger. Myndighetene må ha mot til å straffeforfølge de som stjeler råolje og de som vandaliserer rørledningene. Hvis de fortsetter å belønne kriminalitet, vil kriminaliteten fortsette å øke, og olje- og gassindustrien kan bryte sammen.
I prosessen må myndighetene også fjerne usikkerheten rundt olje og gass i Nigeria, hvor energiomstillingen legger en demper på investeringene. De bør også satse mer på å bruke naturgass for å stimulere innenlandsk økonomisk vekst. Jeg er ikke enig i at vekten bør legges på eksport av naturgass fra Nigeria. Jeg tror at bruk av gass for innenlandsk vekst er veien å gå.
Det er derfor den nye petroleumsloven fra 2021, Petroleum Industry Act, er så bra. Loven støtter sterkt opp om innenlandsk gassutvikling for den lokale økonomien.
Jeg vil også understreke at Nigeria bør ha endringsledelse som tankesett. Endringsledelse skiller seg fra transaksjonsledelse. Det er en ledelsestenkning som oppmuntrer hjertene, inspirerer til felles visjoner, og motiverer andre i ledelsen til å handle.
Det er en ledelsesstil som er autoritativ, men ikke autoritær, i utformingen av veien videre. Den er åpen for å utfordre tradisjonelle forvaltningsprosesser som ikke fungerer optimalt.
Intervjuet ble opprinnelig publisert 24. september, 2022 i The Conversation.
