Houthi-militsens nylige angrep på handelsskip i Rødehavet har satt søkelyset på denne viktige skipsfartsregionen. De jemenittiske opprørerne hevder at de angriper skip med israelsk tilknytning i protest mot Israels krig mot Hamas i Gaza. FNs sikkerhetsråd vedtok nylig en resolusjon som krever umiddelbar stans i houthi-angrepene, mens USA og Storbritannia har iverksatt en rekke angrep mot opprørerne i Jemen. Burak Şakir Şeker, som har studert sikkerhetsspørsmål i Rødehavet, deler her sin innsikt i regionens globale betydning, sikkerhetsproblemene som finnes og hvordan de må løses.

Somalilands havnearbeidere har vært en del av den unike strukturen til utbryterrepublikken – og den bredere regionen Afrikas Horn – i århundrer. Siden overtakelsen av Berbera i 2017 har DP World utvidet kaien med 400 meter, etablert en ny containerterminal og lansert Berbera Economic Zone og i 2021 begynte det multinasjonale selskapet også å administrere operasjonene i havnen, hvor det siste innen kranmodeller ble satt i drift i juni 2022. Siden dette skiftet har bare 30 prosent av varene som ankommer havnen, blitt losset og lastet om av de lokale havnearbeiderne.

Til tross for store utfordringer for Somalia siste 30 årene, ser det fleste somaliere lys i enden av tunellen. Optimismen, troen på en stat, troen på fred og økonomisk velstand kjennes for alvor blant befolkningen.

Somalia er kategorisert som et av de farligste stedene i verden for journalister. De er stadig gjenstand for trusler, både fra myndigheter, væpnede grupper med tilknytning til Al Qaeeda, al Shabaab, og konservative krefter i samfunnet.

Den internasjonale støtten står i fare for å svekkes, ifølge ny redegjørelse til FNs sikkerhetsråd.

Lørdag 14. oktober skjedde det ondeste og største terrorangrepet i Somalias historie noensinne. Men dagen som skulle ha vært den mørkeste dagen i Somalias historie ble faktisk Somalias enhetsdag.