Den raskeste jenta i byen

Hun kom seg til Hargeisa i den mindre krigsherjede provinsen Somaliland, der hun deltok i et kvalifiseringsløp og ble tatt ut i Somalias tropp til Beijing-OL i august 2008. Her deltok hun på 200-meter, men løp i lånte og for store sko. Samia var ikke den raskeste jenta i Beijing. 17-åringen kom i mål som sistemann.

Likevel ga hun ikke opp. Friidrettsutøveren tilhørte ikke den delen av befolkningen som trodde at livet var skjebnestyrt. Hun hadde tatt tak i livet og utviklet det i sin egen retning, til tross for motstand fra alle kanter. Dette er en film om mot.

Filmen følger oppveksten og utviklingen hennes. Den skildrer motstandskraften hennes som ung kvinne i et underutviklet og tradisjonalistisk land, herjet av borgerkrig. Det er en fin skildring som tar seg tid til å dvele ved det gode, midt oppi ondskapen som undertrykker kvinner og annerledes tenkende.

Virkelighetens Samia tok seg etter hvert til Addis Abeba i nabolandet Etiopia, men den delen av det altfor korte livet hennes hopper filmen bukk over. I stedet møter vi henne på flukt i Sahara. Samia bestemte seg for å flykte til Europa. Målet var å ta seg til Italia og videreutvikle seg som idrettsutøver der.

Så langt kom hun aldri. Hun druknet i Middelhavet 21 år gammel, nær ved å bli reddet av et italiensk skip under et fluktforsøk med båt fra Libya.

Det er en trist og rørende historie om en ambisiøs kvinne som risikerte, og mistet, livet i forsøket på å realisere seg selv. Hvor langt hun kunne nådd får vi aldri vite.

Først publisert av Stavanger aftenblad 27.08.2025. Republisert med tillatelse.