Landet topper listen over land hvor journalister blir drept, og hvor de skyldige går fri, uten å bli straffeforfulgt. Innbyggerne på Afrikas horn har levd med langvarig væpnede konflikter i nærmere tre tiår.
Hamdi Mahad Diriye, en 23 år gammel radiojournalist, har møtt på flere utfordringer gjennom sin karriere som journalist i Mogadishu. Men på tross av utfordringene og de potensielle farene hun utsetter seg for gjennom yrket sitt, er hun fast bestemt på å fortsette jobben som journalist.
– I et mannsdominert miljø som dette, er det vanskelig å føle seg velkommen som kvinne. Selv familien min ønsker at jeg skal jobbe med noe annet, eller bli hjemme, sier hun under et intervju i Mogadishu.
Ifølge et nylig estimat foretatt av Somali Journalist Syndicate (SJS) utgjør kvinner 30 prosent av den somaliske journaliststanden. Flere kvinner oppgir at de finner det vanskelig å jobbe i pressen både på grunn av fordommer knyttet til kvinnelige journalister, og fordi jobben ofte innebærer lange arbeidsdager, noe som går ut over hjem og familieliv.
De førte meg til et al Shabaab-drevet fengsel, og holdt meg der i tre dager. De anklaget meg for å jobbe for en myndighetsdrevet radiostasjon, som er kjent for å fordømme gruppen og dens grusomheter. Mens jeg ble holdt fanget, truet de flere ganger med å skjære av meg hodet. Jeg satt og ventet på å dø.
Siden 1992 har mer enn 69 journalister blitt drept i Somalia, flest av dem de siste 20 årene. Minst fem av de drepte var kvinner. Frykten for å bli gjenstand for trusler fra myndighetene og al Shabaab, tvinger noen journalister til selvsensur, særlig i saker som gjelder sikkerhet, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd.
Hamdi ble nylig anholdt politiet i Mogadishu, etter å ha rapportert om et selvmordsangrep utført av al Shabaab hovedstaden. Kameramannen hun jobbet sammen med, unnslapp politiet.
– Politiet anholdt meg da de så at jeg rapporterte fra eksplosjonsstedet. De var sinte, og spurte: hvordan kan det ha seg at en kvinne rapporterer fra en eksplosjon? De trakasserte meg, og ba meg om å slutte i jobben. Akkurat nå er jeg redd, men jeg kommer ikke til å slutte å gjøre jobben min som journalist, sier Hamdi, som har vært gjennom flere runder med kurs for å være forberedt i potensielt farlige situasjoner.
– Det er alltid mer risiko knyttet til det å dekke sikkerhetsrelatert stoff, som al Shabaab-angrep, eller temaer som krever at man går mer i dybden, som korrupsjon eller politivold. Vi tar ekstra forhåndsregler for å forsikre oss om at vi er trygge, og prøver å ikke involvere oss i for kontroversielle forhold. Jeg går også forskjellige veier frem og tilbake til jobb av sikkerhetsmessige årsaker, sier hun.
Å balansere jobben som journalist med samfunnets forventninger til deg som kvinne, utgjør en betydelig utfordring for mange journalister. Hamdi forteller at det kan være utfordrende å holde arbeidet gående samtidig som hun til stadighet må overbevise foreldrene sine om viktigheten av jobben hun gjør.
– Da jeg gikk på videregående, hadde jeg ambisjoner om å bli en fremragende journalist. Da jeg var ferdig på skolen, begynte jeg å jobbe for lokalradioen. Men moren min protesterte, og tvang meg til å slutte i jobben. Hun syntes ikke noe om kvinnelige journalister, i hennes øyne framsto de som dårlige kvinner. De var ”lette på tråden”, eller så var hun redd for at jeg skulle bli trakassert av mannlige kollegaer. En utbredt fordom blant somaliere er at kvinner som velger journalistyrket blir prostituerte. Det tok meg måneder å overbevise moren min om at det ikke er tilfellet. Til slutt lot hun meg fortsette i radioen, sier Hamdi.
Hamdi ble anholdt av politiet da hun rapporterte fra en eksplosjon i Mogadishu. FOTO: Mohamed Jibril.
Vold mot journalister er dagligdags i Somalia. Men kvinnelige journalister er ekstra utsatt på grunn av faren for seksuell trakassering. Generelt sett er seksuell vold et utbredt problem i store deler av landet. To tiår med konflikt og statskollaps har ført til mange internt fordrevne som er særlig sårbare for seksuell vold og overgrep.
Kvinnelige journalister går sjelden offentlig ut mot seksuell trakassering, særlig når ugjerningen begås av politiet, forteller Hina Dahir, som jobber med rettigheter for kvinnelige journalister i Somalia.
– Både det faktum at de som begår handlingene går fri, og det stigmaet som følger med det å stå frem og fortelle om seksuell vold, gjør at mange av journalistene ikke forteller om overgrepene de utsettes for. Dette er et stort problem, sier hun.
Habon Ali, en 22 år gammel radioreporter, forteller at hun matte forlate hjembyen Beledweyne på grunn av den seksuelle trakasseringen hun opplevde da hun var ansatt i en privat radio i byen. Hun jobber nå for en radio i Mogadishu.
– Det å være kvinne og reporter føles noen ganger som å legge livet ditt i andre menneskers hender. Jeg ble konstant trakassert, men jeg prøvde alltid å fortsette og komme over det. Problemet er at det finnes så lite støtte for kvinner i mediebransjen som opplever seksuelle overgrep. De holde tett om alt det som skjer med dem, sier hun.
I mange tilfeller vegrer kvinnelige reportere seg for å jobbe på nattestid i frykt for å bli utsatt for noe.
– Selv når du intervjuer myndighetspersoner, eller når du skriver en sak om trakassering, er faren for trakassering der. De snakker ned til deg som kvinne, eller snakker om kroppen din. Jeg foretrekker å ikke jobbe på natten, da jeg oppfatter det som mer risikabelt enn å jobbe på dagtid, sier Habon.
Habon sluttet i jobben på grunn av seksuell trakassering. FOTO: Mohamed Jibril.
Konservative krefter i det somaliske samfunnet anser det at kvinner ytrer seg i offentligheten som tabu. Mange av mediebedriftene er privateide, og de sliter med kjønnsbalansen. Terrorgruppa al Shabaab opptrer særlig truende overfor kvinnelige journalister i forsøk på å få dem til å slutte i jobben.I 2011, under arbeidet med en artikkel om internt fordrevne kvinner i utkanten av Mogadishu, opplevde Hinda å bli tatt til fange av al Shabaab.
– De førte meg til et al Shabaab-drevet fengsel, og holdt meg der i tre dager. De anklaget meg for å jobbe for en myndighetsdrevet radiostasjon, som er kjent for å fordømme gruppen og dens grusomheter. Mens jeg ble holdt fanget, truet de flere ganger med å skjære av meg hodet. Jeg satt og ventet på å dø.
Den unge journalisten ble omsider satt fri etter at soldater fra terrorgruppa hadde gått igjennom opptaksutstyret hennes. Hendelsen var skremmende, men den har ikke hindret Hinda å fortsette med journalistikk.
– Familien min forhandlet for å få meg fri. Al Shabaab gikk med på å sette meg fri på den betingelsen at jeg ikke skulle fortsette i jobben som journalist. De sa at kvinnestemmer på radio er haram. Familien min gikk med på dette for å få meg ut i god behold, men jeg jobber fremdeles som journalist i dag.
Hindas kollega, Hindiya Haji Mohamed, som jobbet som produsent og nyhetsreporter for stateside Radio Mogadishu og Somali National TV ble drept av en bombe plantet under bilen henns, og utløst med fjernkontroll i desember 2015. I juli 2019 ble den frittalende TV-reporteren Hodan Nalayeh drept, som den andre kvinnelige journalisten på fire år.
Hinda forteller at mange journalister lar seg skremme til selvsensur på grunn av de stadig mer truende forholdene.
– Noen journalister lever i eksil etter å ha mottatt trusler. Andre igjen holder seg unna temaer som kan oppfattes som kontroversielle i frykt for represalier, sier hun.
På tross av farene de utsetter seg for på daglig basis, er kvinnelige journalister noen av de dårligst betalte I landet. Det har tvunget mange kvinner ut i andre yrker. Den 8. mars i år gikk derfor Hinda og kollegaene hennes sammen om demonstrere for like muligheter for mannlige og kvinnelige reportere.
– Kvinnelige journalister star overfor mange utfordringer. For øyeblikket står de i frontlinjen for å dekke Covid-19 pandemien, bare så de kan informere befolkningen om hva de skal gjøre for å redde livet. Dette kommer i tillegg til de andre utfordringene som trakassering og stigmatisering på grunn av kjønn, sier hun.
Lokale pressefrihetsgrupper anslår at kvinnelige journalister tjener 30 prosent mindre enn sine mannlige kollegaer i media. En annen barriere er manglende skolering for de kvinnelige journalistene.
– Kvinner i media prioriteres ikke av sine sjefer når det kommer til trening og kursing- også her har mannlige journalister forrang. Dette fører til at kvinner mangler den nødvendige kompetansen som trengs i noen nyets-rom, som video- og fotoredigering, eller stillinger som krever at man snakker flytende engelsk. De blir alltid ekskludert i høyere posisjoner i de lokale mediehusene, eller stillingene med høy lønn. Det er derfor nesten alle mediehus er styrt av menn, sier Hinda.
I Somalia blir journalister av begge kjønn jevnlig utsatt for trakassering og drapstrusler. Noe av det mest bekymringsverdige er at drap på journalister ofte forblir ustraffet, og at de som mottar trusler ikke har noe sted å henvende seg.
– Blir du drept eller skadet er det familien din som bærer byrden, sier Hamdi fra Risaala Radio. Selvsagt er det risiko knyttet til journalistikk, men vi må ha de samme rettighetene som menn. Kvinnelige journalister i Somali må ikke være redde for å gjøre det de er ment til å gjøre: informere offentligheten og verden om hva som skjer i Somalia.
Denne artikkelen er en del av prosjektet Ytrings-og pressefrihet på det afrikanske kontinentet, som gjennomføres med støtte fra Fritt Ord.
