Kampen mot barneekteskap; vår tids viktigste jentesak?

Friundervisningen er åpen for alle som vil delta, men er spesielt tilrettelagt for å påvirke og skape holdningsendringer, som kan bidra til å forbedre jenters liv. Temaer som vold mot kvinner, omskjæring og barneekteskap står på agendaen. I starten snakker de alltid med landsbyens eldre ledere. Deretter lager de en plan og en bindende avtale med landsbylederne: som går ut på at de forplikter seg til å samarbeide om barns rettigheter.

– Det gjelder å få slutt på omskjæring av jenter og barneekteskap. Det er landsbysjefen som har det siste ordet, uten hans samvirke får man ikke med landsbyen på prosjektet. Dersom noen er uenige i denne planen, må landsbysjefen legge inn sitt budskap slik at de skifter mening. Uenighet kan utsette prosessen opptil ett og et halvt år, forklarer rådgiver Anne Marie Traoré i Tagne.

Den frivillige organisasjonen Tagne jobber i mange flere landsbyer samtidig. I alt er det 281 landsbyer i 10 kommuner i den store region Koulikoro, som dekker det sentrale Mali på langs og grenser i nord til Mauritania. Kampen mot omskjæring og barneekteskap pågår i mer enn 1000 landsbyer, og mange lokale organisasjoner og strukturer er engasjert. I noen landsbyer startet arbeidet for 20 år siden.

Kjønnslemlestelse (FGM- Female Genital Mutilation) er også et stort problem i Mali. Det er vanlig at det blir utført mens barna fortsatt er små. Etienne Sidibé viser en tegning av en jente som har fått komplikasjoner etter et inngrep. Jenta har fått en cyste og store blødninger. Det er cirka 88 prosent av alle jenter som blir omskåret i Mali, og det har egentlig religiøs opprinnelse, men gammel ukultur. Det er ment å kontrollere jenter og kvinners seksualitet, mens de fysiologiske og psykologiske siden av saken blir lite diskutert. Men nå forklarer animatøren tilhørerne at omskjæring kan gi helseplager og et smertefullt sexliv. Han snakker også om kjønnsbasert vold mot jenter i parforhold, og at det ikke er noe jenter bør godta. Flere av jentene som deltar har gjort seg opp noen tanker om utdanning og et liv utenfor ekteskap.

Jentene Zé, Nah og N´Dife synes ikke det å gifte seg er noe godt alternativ. De vil ta utdanning. Men N´Dife (14) skjønner at det ikke skjer i hennes tilfelle, ettersom hun har droppet det ut av skolen. Hun har to versjoner om hvorfor hun droppet ut, sier kommunikasjonskonsulent Anne Marie Traoré. Hun oversetter hva jentene sier på det regionale språket bambara til fransk, da fransk er det offisielle språket i Mali og i de andre Vestafrikanske landene, som fram til 1960-tallet var franske kolonier. Hun forklarer:

– Den første versjonen er at faren ikke vil ikke betale skolepenger for henne. Og den andre versjonen er at hun stakk av til nærmeste landsby for å få jobb som hushjelp. Nå er hun kommet tilbake etter ni måneder.

Zé Touré (12) har gått ut femte klasse og fortsetter i sjette-klasse. Hun drømmer om å bli lege og sier hun elsker å delta i disse møtene for lære om helse og jenters rettigheter. Utenom skolen gjør hun noe husarbeid. Hun feier og tar oppvasken, men ikke noe mer, understreker Anne Marie. Nah Diarra (13) har aldri fått skolegang. Hun vil drive med noen form for business når hun blir eldre. Nå reiser hun med moren til landsbyen Kolokani for å lære å lage såper som de selger. Den tredje av jentene, trettenåringen Nah, sier hun muligens vil gifte seg etter hun har fylt 20. Jentene er fast bestemte på at de ikke vil «giftes bort» i ung alder og har en godt gjennomtenkt beskjed.

– Det finnes ingen fordeler med å gifte seg tidlig. Selv om foreldrene bestemmer over oss, må de lytte om vi sier nei, sier 14-åringen N´Dife.

Det sørlige Mali hvor vi befinner oss, har tropisk klima, mens det nordlige Mali strekker seg godt inn i Saharaørkenen. Kulturen med barneekteskap er ganske lik blant de forskjellige folkegruppene. Over 90 prosent av befolkningen er muslimer.

Det er lite som tilsier at Mali kan nå FNs bærekraftmål om likestilling innen 2030.

Koronasituasjonen har skapt mer fattigdom, og sammenhengen er klar mellom fattigdom og barneekteskap. Familiene får færre munner å mette ved å gifte bort døtrene. Jentene blir frarøvet selvbestemmelsen over sitt eget liv, de får barn de selv ikke planlegger, med mindre de får bruke prevensjonsmidler i ekteskapet. Her blir over halvparten av jentene gift før fylte 18 år og derav 17 prosent før fylte 15. Lovgivingen i Mali sier jenter kan gifte seg når de er 16. Og en 15-åring kan gifte seg med foreldrenes samtykke. Men hva gjøres for at lovgivingen skal endres?

–Vi jobber med å påvirke politikerne, men lovgivingen er slik. Gutter får derimot ikke gifte seg før de er 18. Så her ser vi hvordan jenter blir diskriminert. FN har også forsøkt å påvirke for å ratifisere loven slik at det bli 18 års nedre grense for jenter også, sier Anne Marie Traoré.

Barnebruder drømmer om å bli lege

Det er også «barnebruder» blant tilhørerne; Assitan Niaré (18) er en av dem. Hun ble giftet bort som 16-åring, men har foreløpig ikke fått barn og hun går i 9.klasse. Hun fikk starte skolen igjen fordi ektemannen ga henne tillatelse. Når jenter gifter seg er de underlagt mannens vilje. Hun droppet ut av skolen da hun ble gift, slik som mange andre. Mannen hennes er over 30 år, men hun vet ikke hvor mange-og- tredve-år han egentlig er. Selv reflekterer hun ikke mye over aldersforskjellen, men mest på sine ambisjoner, så lenge muligheten er til stede.

–Jeg drømmer om å bli lege i landsbyen. Jeg har gode karakterer og elsker biologi. Jeg vil forsøke å følge denne drømmen, sier hun.

Det vil i praksis bety at hun må flytte fra landsbyen for å studere, og at mannen følger med eller lar henne få lov. I det øyeblikket stopper drømmen for mange jenter langt ute i krattbekledte strøk. Og det er også en medvirkende årsak til at landsbyjenter er mer utsatt for tidlig ekteskap enn jenter i byen.

Doubare Kané sier hun er veldig glad i å delta i disse møtene, til tross for at hun er gift. Fordi kvinners rettigheter generelt diskuteres og mener hun lærer mye. Hun har tre barn og fullt ansvar hjemme. Hun deler med oss at hun er litt trist, fordi hennes drøm var å få utdanning, og hun drømte også om å bli lege. I likhet med attenåringen Assitan, vet hun ikke nøyaktig hvor gammel ektemannen er, bare at han er over tretti. Hun sier det er vanlig at man ikke vet alderen sin i landsbyer som dette, langt fra allfarvei for folk uten bil.

Mali er på 139. plass blant totalt 153 land i den globale rapporten som ser på ulikheter mellom kjønn. Den viser indikatorer som går på kvinners og jenters helse, selvbestemmelse og utdanning. De mest utsatte er jenter på landsbygda, fordi risikoen er mye større for at de må gifte seg tidlig, som her belyst. Jenter fra familier med bedre økonomi i byene er ikke utsatt for tvang på samme måte, fordi muligheter for utdanning er større. De har mer kunnskap og noen har kanskje beøkt Europa eller USA. Det betyr ikke at jenter over 18 år, med eller uten utdanning kan ta egne valg. Familien blander seg inn i barnas liv og det er bare rebellene som velger seg og tar kampene, med mindre familien er bevisst jenters rettigheter og gir dem lov til å velge. I kulturer som denne tror eller vet ikke jentene selv at de har lov til stå opp for seg selv. De mangler kunnskap om menneskerettighetene. Her har frivillige og internasjonale organisasjoner en rolle å spille.

Circa 54 prosent av alle jenter giftes bort før fylte 18, ifølge Unicef. På landsbygda er det tradisjonelle muslimske bryllupet vanlig, der jenters rettigheter er fraværende. Her er en ung jente som gifter seg med en godt voksen mann i bydelen Sotoba i Bamako. De er også muslimer. Her etter å ha inngått sivilt og kanskje monogamt ekteskap, fulgt av familie og nære venner.

Jenter gifter seg gjerne når de har fylt 18 år, 19 eller 20, og da er de ikke barn, teknisk sett. Sannheten er at mange av disse jentene heller ikke har gjort et fritt valg. I Malis middelklasse er det gjerne mor som finner en høvelig partner. Familien finner gjerne en partner fra foreldrenes vennekrets. Slik blir det en union som passer familiene på sosialt og finansielt.

Barneekteskap er en form for kjønnsrelatert vold og brudd på jenters rettigheter på flere områder i livet. Retten til å bestemme over egen kropp, hvor mange barn de vil ha, retten til utdanning og retten til egen inntekt og økonomisk uavhengighet. Over 30 prosent opplever kjønnsbasert vold i ekteskapet på toppen av å miste andre grunnleggende rettigheter. Mannen er i en særposisjon fordi lovverket diskriminerer kvinner i forhold til menn.

Malis lovverk er forsøkt endret og et politisk rammeverk må på plass for å kriminalisere både kjønnslemlestelse og barneekteskap. Det har så langt blitt stanset av religiøse ledere, hvis påvirkning er stor, men det jobbes regionalt for å endre lovverket i flere land, Mali er blant disse. Så endring må komme.