I januar, bare dager etter at Egypt feiret tiårsjubileet for revolusjonen i 2011, døde en 14 år gammel jente sør for Kairo mens hun gjennomgikk kjønnslemlestelse. To måneder senere stormet tre menn inn i hjemmet til den kvinnelige naboen deres bevæpnet med kjepper og kjettinger fordi de mistenkte henne for å være utro mot ektemannen sin. De utsatte henne for så grov tortur at hun kastet seg fra balkongen og døde.
Et ti-år etter at folk over hele regionen tok til gatene for å fjerne autoritære ledere, fortsetter et innbitt mål om å kontrollere kvinnelig seksualitet å ta livet av kvinner og jenter i Egypt. Kort tid etter Hosni Mubaraks fall spådde jeg at militærets seksuelle overgrep mot kvinnelige aktivister i form av «jomfrutester» ville utløse en feministisk revolusjon. Jeg var ti år for tidlig ute, men nå skjer det! Kvinner og skeive reiser seg mot en form for tyranni som er enda mer seiglivet enn diktatorer i presidentpalasser: patriarkatet og kvelertaket det har på deres kropper og seksualitet.
Lei av hykleri og seksuell undertrykkelse konfronterer Egypts seksuelt radikale skammen og tausheten som ligger til grunn for patriarkatet.
Barrikadene til dagens seksuelle revolusjon er ikke å finne på plassene som runget av sang for ti år siden. De er i stedet å finne på sosiale medier-kontoer som kan nås av millioner fra det private hjem, det stedet alle tyranner kommer fra og som har størst behov for en revolusjon.
På arabiskspråklige sosiale medier-kontoer som er enestående i sin frimodighet går seksuelt radikale ut mot skam, tabuer, taushet og seksuell undertrykkelse. Orgasmer, onani, analsex, abort, å være skeiv, hvordan spørre om det du vil ha fra en seksuell partner, samtykke – ingenting er forbudt.
En av katalysatorene for opprøret i 2011 var kraften unge mennesker kjente ved å bruke Facebook til å si «jeg teller» mens de protesterte mot statens undertrykkelse. I dag er det kvinner og skeive som sier «jeg teller» med den tilsynelatende enkle erklæringen «jeg eier kroppen min» mens de protesterer mot det jeg kaller patriarkatets triangel: staten, gaten og hjemmet. Lei av hykleri og seksuell undertrykkelse konfronterer Egypts seksuelt radikale skammen og tausheten som ligger til grunn for patriarkatet. Fortsatt påvirket av den svimlende beruselsen fra revolusjonen, der millioner av mennesker erklærte et kollektivt «Nok!», kaster de molotovcocktailer mot diktatorene i vårt indre.
Egypts revolusjonære sosiale medier-kontoer tar mange former. For eksempel har Instagram-kontoen Assault Police, opprettet i juli av 22 år gamle Nadine Ashraf, blitt en plattform hvor hundrevis snakker ut om den seksuelle volden de har blitt utsatt for hjemme, på jobb og i sosiale kretser. Med nesten 350 000 følgere har kontoen bidratt til å knuse tabuer rundt seksuell vold og avsløre overgripere. Andre Instagram-kontoer vil få slutt på skammen og tausheten som kveler begjær og nytelse. Blant disse er sexpedagogen Nour Emams Mother Being med 305 000 følgere, Yasmine Madkours The Somatic Therapist med nærmere 40 000, samt en rekke andre arabiskspråklige kontoer, noen med base i Egypt, andre ikke, noen anonyme, andre ikke. I Egypt, hvor 87 prosent av jentene blir utsatt for kjønnslemlestelse i den hensikt å kontrollere seksualiteten deres, og hvor de færreste skoler har seksualundervisning, er det revolusjonerende og enestående å dele kunnskap på sexpositive måter.
Fatma Ibrahim, en feministisk forsker og doktorgradsstipendiat i Storbritannia, sier at hun startet The Sex Talk etter å ha «prøvd å kjenne og forstå min egen kropp og seksualitet, og oppnådd uavhengighet og kjempet for kroppslig og seksuell agens, for så å innse at alle kvinner burde ha denne uavhengigheten og denne agensen». Hun hadde lett etter nettplattformer for arabisktalende kvinner, men fant bare svært konservativt innhold som la vekt på hvordan tilfredsstille menn eller på reproduktiv helse.
– Ingen av dem var rettet mot kvinners behov og erfaringer, og ingen av dem var fra et feministisk perspektiv», sier Ibrahim. «Innholdet ble også gitt i et komplisert språk som ikke alle har tilgang til, så jeg bestemte meg for å lage det alternative innholdet jeg hadde håpet å finne.Med et samfunn som er så kvinnefiendtlig som overhodet mulig, har seksuallivet blitt et mareritt for enhver kvinne som bor i Egypt og mange andre arabiske land», fortsetter hun. «Ingen glede, ingen beskyttelse, intet samtykke og ingen støtte!
De to kvinnene bak Mauj, som foretrekker å være anonyme, ble likeledes inspirert av et «førstehåndsbehov for mer utdanning, informasjon, dialog og aksept».
– Vi blir kontrollert etter alle markører for kvinnelighet og tvunget til å føle at kroppen vår er en kilde til skam og skyld, er forbudt eller ikke er vår alene, sier en av kvinnene. – Lei av skammen, stigmaet og feilinformasjonen rundt kroppene våre, bestemte vi oss for å endre måten vi lærte – og snakket – om oss selv på.
De bestemte seg for å opprette Mauj («bølge» på arabisk), den første plattformen for seksuell og reproduktiv helse i sitt slag, laget av og for arabiske kvinner. Instagram-kontoen, sier de, «er opplæringen vi aldri har fått, men det er også en oppfordring om å finne tilbake til kroppene våre og omfavne oss selv. Takket være alle de utrolige, modige kvinnene som har blitt med oss på reisen, er Mauj blitt akkurat det vi håpet det skulle bli: en bølge av kvinner som kommer sammen for å snu strømmen.»
Shrouk El-Attar, en skeiv egyptisk ingeniør som har fått asyl i Storbritannia, startet kontoen Dancing Queer for å fronte LHBT+-personer, blant annet gjennom talkshowet El Kanaba («Sofaen»), som sendes på Instagram Live.
– Jeg startet den fordi jeg ikke så noe særlig – om noe i det hele tatt – rundt meg på arabisk om LHBT+ som var positivt, og jeg følte at jeg hadde en plattform og privilegiet til å kunne snakke trygt om disse tingene», sier de. El-Attars gjester har inkludert skeive og transaktivister som Dalia El-Faghal, Malak El-Kashef og Nour Hisham Selim.
– Det var veldig vanskelig å finne noe på arabisk som ikke var ‘de er dømt til helvete’ eller ‘de er Lots folk (sodomitter)’ og alt det der, sier El-Attar.
–Det er noe dritt at jeg ikke kan bruke mitt eget morsmål, at jeg ikke er like god i det, eller at jeg ikke er like komfortabel med å snakke det fordi språket mitt behandlet meg dårlig.
For eksempel har Instagram-kontoen Assault Police, opprettet i juli av 22 år gamle Nadine Ashraf, blitt en plattform hvor hundrevis snakker ut om den seksuelle volden de har blitt utsatt for hjemme, på jobb og i sosiale kretser.
Når sex og seksualitet blir innhyllet i taushet og tabuer, har de mest marginaliserte det mest vondt. Og patriarkatets triangel sørger for at det er kvinner og skeive som blir mest seksuelt marginalisert. Dette gjelder både under islamistiske bevegelser som Det muslimske brorskap og formelt sekulære regjeringer. Egypts nåværende regime har stått bak det hardeste angrepet mot LHBT+-folk i moderne egyptisk historie. Konkurransen om å overgå hverandre i «sømmelighetspolitikk» forener militære regimer og religiøse fanatikere. Begge ser det som sin rolle å være voktere ikke bare av den nasjonale sikkerheten, men også av kvinners og skeives kropper og seksualiteter.
I denne sammenheng er det revolusjonerende for disse gruppene å erklære eierskap over sine kropper og seksualiteter. Våpnene i revolusjonen mot patriarkatets triangel kommer i mange former, men når samtykke, agens og nytelse står i sentrum for kampen, er ett av dem sexleketøy, som er både et våpen og et manifest. Flere tiår etter at den nå avdøde Nawal El Saadawi først knyttet kjønnslemlestelse til målet om å kontrollere kvinnelig seksualitet i boka Women and Sex, som ble forbudt i nesten tjue år før den kom ut i 1972, gjør etterfølgerne hennes ikke bare den samme koblingen på sosiale medier, men forklarer også hvordan kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse fortsatt kan ha glede av seksuell intimitet.
I juni lanserte Mauj dessuten Deem, det første sexleketøyet som er skapt av arabiske kvinner for arabiske kvinner.
–Deem er designet for nytelse og selvoppdagelse. Det er en måte å bli kjent med kroppen din på, å få kontakt med hva du liker og hvordan du liker det, og å lære å kommunisere det til partneren din, sier Mauj.
Hvis mobil- og smarttelefoner ga verden utsikt fra første rad til revolusjonen på Tahrir-plassen, tweet for tweet, så tar Deem – levert i en diskré eske som beskriver leketøyet som et massasjeapparat – den seksuelle revolusjonen hjem, orgasme for orgasme.
Og det er på høy tid!
Denne artikkelen er en del av spesialserien Radical Activism in Africa, redigert av gjesteredaktør Stella Nyanzi.
