Afrika.no Meny
Politisk utvikling

Tunisia: På vei mot diktatur?

En ung kvinne har med seg den tunisiske grunnloven og et flagg under protester mot den mange anser for å være et kupp begått av landets sittende president, Kais Saied. FOTO: Chedly Ben Ibrahim/NurPhoto/Shutterstock.

Tiltakene president Saied innførte i Tunisia i september gjør det mulig for ham å beholde makten i landet på ubestemt tid. Folk er nå redde for at Tunisa beveger seg mot å bli et diktatur.

En helg i slutten av september ble Avenue Habib Bourgubia, hvor revolusjonene som skulle bli slutten på Ben Alis diktatur foregikk i 2011, igjen stedet for protester mot han som later til å bli landets nye diktator. Tusener av demonstranter kom for å uttrykke sin motstand mot å gå tilbake til monopolisering av makt, og grunnlovsovertredelser. Flere av dem tilhørte Ennahda, det islamske partiet som beskyldes for å ha ledet landet ut i den uholdbare situasjonen det nå befinner seg i. Men det var også andre politikere og representanter fra sivilsamfunnet.

Deres viktigste krav var at president Kais Saied forholder seg til grunnloven, som han har besluttet å kansellere store deler av og heller erstatte det med presidentdekreter, på bekostning av demokratiske prosesser. Parallelt ble demonstrasjoner til støtte for president Saied organisert samme sted og samme tid. Demonstrantene argumenterte med at Kais Saied tross alt ikke foretok noe statskupp, og at grunnloven fra 2014 likevel ikke har legitimitet fordi den ikke er med på å bedre situasjonen i landet. En av Saieds støttespillere gikk så langt som å brenne grunnloven midt på gaten. Politiet besluttet å skille de to demonstrasjonene i frykt for voldelige sammenstøt. Flere journalister ble imidlertid angrepet både av politiet og av demonstranter.

Fire av landets politiske partier har etablert en demokratisk front i møte med Saids diktatur, et av flere motstandsinitiativ mot presidenten.

I frykt for at landet nå skal bevege seg inn i en ny periode som diktatur, har store deler av den politiske eliten og sivilsamfunnet gått imot presidentens beslutninger. De mener Kais Saied utnyttet den politiske, økonomiske og sosiale krisen i Tunisia, etter ti års revolusjon hovedsakelig ledet av det islamske partiet Ennahdha, for å svekke demokratiet i landet. Fire av landets politiske partier har etablert en demokratisk front i møte med Saids diktatur, et av flere motstandsinitiativ mot presidenten. De har annonsert at de er åpne for å inkludere andre politiske krefter som stiller seg negative til et statskupp. Også fagforeningsbevegelsen har gått ut og uttrykt bekymring for demokratiet i landet. De har advart om farene ved å sentralisere all makt hos presidenten, og tatt til orde for at eventuelle beslutninger om grunnlovsendringer ikke bør ligge hos presidenten alene.

Seks viktige foreninger, blant dem International League for Human Rights, slår i en felles uttalelse fast at de stiller seg imot alle forsøk på å samle all makt uten kontrollmekanismer og uten å fastsette datoer for når man vil vende tilbake til den demokratiske prosessen.

– Saied annullerte grunnloven og vi er ikke enige med hans tilnærmingsmetode, sa sjef for det suspenderte parlamentet og for Ennahda, Rached Ghannouchi, til Reuters.

Ennahda har på sin side fått skylden for den vanskelige situasjonen i landet, noe som førte til store demonstrasjoner både mot dem og mot presidenten over hele landet den 25. juli i år. Ennahdha nekter imidlertid å ta på seg alt ansvaret for krisen, og beskylder presidenten for å ha kuttet all kommunikasjon med dem.

– Vi prøver å finne en kanal hvor vi kan kommunisere med presidenten, men han ønsker ikke møte oss, sier Ajmi Ourimi, medlem av Ennahda.

Partiet har nå endret ståsted, og blitt mer kritiske til Kais Saied.

– Vi mener at han ikke respekterer grunnloven. Alle endringene han ønsker å foreta i politikken og valgsystemet å kan gjøres innenfor rammene som allerede ligger, men Saied vil styre alene uten noen grunnlov, sier Ourimi.

Statskupp eller ikke?

Debattene har rast siden Kais Saied suspenderte parlamentet og avskjediget regjeringssjefen den 25. juli i år. Spørsmålet var om han i tillegg ville skrinlegge grunnloven, og med dette føre landet inn i en ny fase. Han valgte å gjøre det, men på en tilslørt måte, da han unnlot å vedta de eksepsjonelle tiltakene som ble iverksatt og heller omtaler dem som et midlertidig system. I stedet kungjorde han, den 22. september, et presidentdekret hvor deler av grunnloven ble fjernet til fordel for lover som gir ham mer makt. Fra nå av kan Saied nominere regjeringssjefen uten å trenge godkjennelse fra parlamentet, og styre gjennom dekreter som ikke kan annulleres eller overstyres.

– Presidenten valgte å suspendere grunnloven fra 2014, men han våger ikke være ærlig om det fordi han er redd for at det vil bli ansett som et statskupp, sier aktivist og advokat Yosra Frawes.

Kais Saied har tydelig indkert at han ønsker å endre både det politiske systemet og valsystemet i Tunisia, men han gjør det alene, noe landets elite bebreider ham for. Han har avvist dem, og beskyldt dem for å være ute av stand til å drive politikk. Samtidig baserer han handlingene sine på folkets støtte, da han har høy oppslutning på meningsmålingene.

– Kais Saied respekterer ikke grunnloven. Han oppfører seg som en enehersker, som bestemmer alt uten å konsultere verken med politiske partnere eller sivilsamfunnet, sier Adane Belhajamor, som er politisk analytiker.

Tillater den høye oppslutningen ham å gjøre som han vil? Det er det store spørsmålet i Tunisia, særlig fordi han suspenderte parlamentet og fjernet den midlertidige instansen for kontroll av lovens konstitusjonalitet. I denne situasjonen har presidenten all makt, uten noen instans som kan kontrollere ham.

Som om ikke dette er nok, opplever også landet en av tidenes største økonomiske kriser. Tunisia har for øyeblikket 2,4 milliarder euro i budsjettunderskudd. Det er verken noen plan for hvordan dette skal ryddes opp i, eller noen utsikter for hvor lenge dette kommer til å vare. En positiv ting har imidlertid Kais Saied gjort, er at han har endelig utnevnt en regjeringssjef. Og for første gang i historien er det en kvinne!


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.