‒ Fem kritiske år i vente for Somalia

Rapporten beskriver de neste fem årene som «kritiske» med tanke på å sikre stabiliteten. Blant annet er den internasjonale finansielle støtten anslått som mer usikker enn før. To momenter trekkes spesielt frem: Den ene er korona-situasjonen, som trekker ressurser til andre formål. I tillegg vil den finansielle omorganiseringen i EU etter Storbritannias utmelding kunne påvirke betalingsevnen. Med sine 200 millioner euro i årlige bidrag, er EU Somalias største økonomiske støttespiller.

«Det er ikke bærekraftig å opprettholde en betydelig internasjonal sikkerhetsoperasjon i Somalia på sikt. Somalia har derfor et relativt kort tidsvindu til rådighet, og bør utnytte de neste fem årene med internasjonal tilstedeværelse maksimalt, før sikkerhetsstyrker blir trukket tilbake og den internasjonale støtten redusert», står det i rapporten. Cedric de Coning er klar på at Somalia fortsatt er en viktig investering.

‒ Dette er ikke et billig fredsprosjekt. Samtidig vil kostnaden av en fullstendig kollaps, som vi har sett i Jemen og Syria, være mye høyere. Det er fortsatt villighet til å støtte Somalia, men støtten er ikke utømmelig. Den kan for eksempel ikke brukes til å berike en elite, sier de Coning om landet som nylig kapret bunnplasseringen på Transparency Internationals årlige korrupsjonsindeks.

Cedric de Coning snakket om situasjonen i Somalia i den nyeste episoden av Afripod. Den kan du høre her.

Den afrikanske union ønsket i utgangspunktet å samarbeide om rapporten, men FNs sikkerhetsråd ga beskjed om et uavhengig forskningsteam. Da AU ikke fikk en partnerrolle, ønsket de heller ikke å la seg intervjue til rapporten. De Coning mener likevel de har dannet seg et godt bilde av situasjonen. I tillegg til nye forslag til hvordan FN, AU og de somaliske myndighetene kan samarbeide på, har forskerne kommet med innspill til landets terrorbekjempelse. Terrorgruppa al-Shabaab blir fortsatt trukket frem som den største sikkerhetstrusselen.
De Coning sier to ting overrasket ham:

‒ For det første har bekjempelsen av al-Shabaab fortsatt en territoriell tilnærming, der det legges vekt på å sikre seg områder fremfor å utvikle dem. Der trodde jeg man hadde tatt lærdom av erfaringene fra blant annet Irak. For det andre utgjør al-Shabaab en mer kompleks trussel enn før, også innen organisert kriminalitet. Likevel er de bare et tegn på hva som kan skje når et maktvakuum oppstår. Det hjelper ikke å beseire dem hvis de bare blir erstattet av noen andre, sier han.

Blant de somaliske myndighetene er det også et maktvakuum å fylle for å kunne stake ut en ny politisk kurs. Nasjonalforsamlingens valgperiode gikk ut før nyttår, mens president Mohamed Abdullahi Farmajos mandat går ut 8. februar. I fjor høst oppnådde sentrale og regionale myndigheter en enighet om hvordan valget skulle gjennomføres, men denne enigheten brøt senere sammen. Nå er det knyttet spenning til om partene kan finne sammen på nytt.

Det holdes indirekte valg på president i Somalia, der det stemmes på medlemmer av nasjonalforsamlingen som senere vil stemme frem statsoverhodet. President Farmajo søker gjenvalg, men han har ikke historien på sin side. Ingen av Somalias presidenter etter tusenårsskiftet har nemlig klart å bli gjenvalgt.

‒ På én side er det imponerende at Somalia har klart å rotere makten på denne måten. Samtidig er presidenten avhengig av støtte fra flere forskjellige grupper og klaner, som en ikke kan ta for gitt fra et valg til det neste. Det er også vanskelig å kunne vise til tydelige fremskritt i et land som Somalia, enten det dreier seg om sikkerhet eller økonomiske spørsmål, sa Omar Mahmood, seniorrådgiver i International Crisis Group, under et intervju i podkasten «The Horn» i januar.

Norges har for øvrig vært en vesentlig økonomisk støttespiller i Somalia, gjennom et engasjement som har skapt debatt. Nylig kunngjorde også utenriksminister Ine Eriksen Søreide at Norge sletter ti millioner kroner av Somalias statsgjeld. Ytterligere fem millioner er ventet å bli slettet innen 2023.