Den 17. til 19. februar møttes statsoverhodene i Den afrikanske union (AU) på organets 36. årlige forsamling i Addis Abeba for å diskutere en rekke utfordringer som kontinentet står overfor. Klima sto høyt på agendaen, med Macky Sall, Senegals president og AUs avtroppende leder, som understreket at Afrika fortsetter å bære støyten av global oppvarming, en enestående helsekrise og en stor krig.
Statshodene understreket behovet for at AU skal være representert i FNs sikkerhetsråd for å kunne takle disse utfordringene, og ba om minst to permanente og fem ikke-permanente seter. Viktigheten av G20-medlemskap ble også gjentatt, med Sall som kunngjorde at 50 % av den mellomstatlige gruppen allerede hadde uttrykt støtte til AU og at tiltredelse til fullt medlemskap var i rute.
G20-medlemskap vil ikke bare styrke Afrikas deltakelse i viktige multilaterale fora, men vil gi en mulighet for afrikanske innspill i G20-initiativet om utsettelse av gjeldsbetjening og delvis omfordeling av spesielle trekkrettigheter (internasjonale reservemidler opprettet av Det internasjonale pengefondet [IMF]). Disse instrumentene kan brukes i "gjeld for klima"-bytteavtaler – der et lands gjeld slettes mot forpliktelser til å finansiere innenlandske klimaprosjekter – eller kan frigjøre finanspolitisk plass for afrikanske land å bruke på tiltak knyttet til klimaendringer.
President Sall påpekte at det at afrikanske lands kredittvurderinger ble nedgradert under pandemoen og deretter mens land i nord ble skånet var urettferdig og understreket behovet for reformer i IMF og Verdensbanken for å bedre ta hensyn til Afrikas interesser. I den forbindelse ba han afrikanske land og AU-kommisjonen om å delta aktivt i Bridgetown-initiativet om reformen av den globale finansarkitekturen. Ledet av Mia Mottley statsminister av Barbados, foreslår Bridgetown Initiative dristige endringer i hvordan globale finansinstitusjoner skal gi klimafinansiering til det globale sør.
Komiteen for klimaendringer
18. februar møttes AUs komité for afrikanske stats- og regjeringssjefer for klimaendringer (CAHOSCC) parallelt med forsamlingen. Dens koordinator, Kenyas president William Ruto oppfordret afrikanske land til å utnytte sin betydelige kapasitet for fornybar energi og overflod av mineraler som kreves for grønne teknologier. Han ba afrikanske land bidra med sin stemme til ledelsesovergangen som er i gang i Verdensbanken for å gjøre institusjonen responsiv, klimasensitiv og egnet til formålet. Hans direkte budskap til Verdensbanken, IMF og International Finance Corporation (IFC) var «Africanise or perish!» (Afrikaniser eller forgå)
De afrikanske lederne av CAHOSCC støttet også en avgjørelse om å delta i rettssaken som ble initiert av Commission on Small Island States on Climate Change and International Law (COSIS) ved International Tribunal for the Law of the Sea (ITLOS). Saken ble startet i desember 2022, da COSIS sendte inn en forespørsel om en rådgivende uttalelse om staters juridiske forpliktelser til FNs havrettskonvensjon for å forhindre, redusere og kontrollere havoppvarming, havnivåstigning og havforsuring. Selv om en juridisk uttalelse fra ITLOS ikke ville være bindende, ville den være svært innflytelsesrik i påfølgende rettssaker mellom stater og ville bidra til utviklingen av sedvanerett (normer) i internasjonal lov om staters juridiske ansvar for klimaendringer. AUs posisjon i dette spørsmålet viser kontinentets ønske til å takle ulikheten ved å være den primære bæreren av klimatap- og skader, og kan støtte forhandlingsposisjonene i andre fora.
Forbereder til COP28
Med tanke på COP28 senere i år, oppfordret CAHOSCC African Group of Negotiators (AGN) til å fortsette å argumentere for formell anerkjennelse av Afrikas spesielle behov og omstendigheter for å låse opp ytterligere finansstrømmer. Den understreket at industriland må innfri sin forpliktelse til å doble tilpasningsfinansiering og skalere opp sine løfter om klimafinansiering til minst 6 billioner dollar/år i perioden frem til 2030. De afrikanske lederne ba også om 4 billioner dollar/år i investeringer i fornybarenergi og oppfordret forhandlere til å søke et substantiv milepælsresultat på COP28 om det globale målet om tilpasning - det vil si noe mer enn bare en avtale om å fortsette å diskutere det mulige innholdet i et tilpasningsmål.
CAHOSCC understreket også at det haster med å operasjonalisere taps- og skadefondet og at overgangskomiteen, som er i ferd med å etablere fondet, skal ledes av eksisterende prinsipper i Parisavtalen (som felles, men adskilte ansvar).
Komiteen for klimaendringer ønsket arbeidsprogrammet om rettferdige overganger som ble etablert på COP27 velkommen, og inviterte afrikanske land til å vurdere sine egne unike veier til lavkarbon og klimavennlig utvikling. Dette var for å presse mot forslaget om at det finnes en løsning som passer alle. Medlemslandene ble oppfordret til å fortsette å forberede seg på den globale oversikten der landene vil vurdere sin kollektive fremgang i implementeringen av Paris-avtalen på COP28 og ble bedt om å fremme anbefalinger for å informere om målene for avbøtende, tilpasning og klimafinansiering.
Til slutt ønsket AU velkommen et forslag fra Republikken Kongo om å lansere et afrikansk og internasjonalt tiår med skogplanting for å bekjempe klimaendringer. En internasjonal konferanse om dette vil bli holdt i Republikken Kongo i november 2023. Som koordinator for CAHOSCC vil Kenya være vertskap for det afrikanske klimatoppmøtet 4.-6. september 2023.
Denne artikkelen ble først publisert av African Arguements 2. mars 2023.
