Klimaendringer og miljøpolitiske tiltak er blitt sentrale deler av planleggingen for bærekraftig utvikling og forebygging av kriser som mat- og vannusikkerhet.
Fordi "å gå grønt" er et så presserende spørsmål nå, kan noen mennesker tro at det er nytt på politiske agendaer. Dette kan virke spesielt sannsynlig i utviklingsland hvor andre utfordringer lenge har hatt større oppmerksomhet.
For min doktorgradsavhandling har jeg forsket på Zambias klimapolitiske historie og intervensjoner i siden uavhengigheten. Jeg så på når og hvordan miljøspørsmål ble en del av Zambias utviklingspolitikk. Målet var å trekke ut lærdommer om hva som fungerer og hva som ikke fungerer for fremtidig utviklingspolitiske planer og klimaendringer.
Disse lærdommene er nyttige fordi de viser hva Zambia har å vinne eller tape. Zambias skogbruk- næring, for eksempel, gir et daglig livsopphold for de som bor i landlige områder. Skogsbrukssektoren bidrar med omtrent 5,2 % til landets Bruttonasjonalprodukt (BNP), og gir formell og uformell sysselsetting til rundt 1,1 millioner mennesker. Skogsbruket har imidlertid de største klimautslipp og er under økende avskoging med 149 876 hektar per år. Zambia er rangert blant landene med høyest avskoging i verden.
Regjeringen i Zambia har publisert flere utviklingspolitiske strategier siden uavhengigheten i 1964. Jeg har gått gjennom 15 planer fra 1966 til 2021 lett etter referanser til klimaendringer og miljø, og jeg har intervjuet noen nøkkelpersoner som har vært involvert i utviklingsplanlegging.
Den viktigste fra overgangene i utviklingspolitisk planlegging er behovet for å lære av tidligere erfaringer og kontekstualisere slike lærdommer under nåværende forhold.
Utviklingspolitikk gjennom årene
Etter uavhengigheten fokuserte alle de nylig frigjorte afrikanske landene, inkludert Zambia, på å forbedre befolkningens sosioøkonomiske velvære. Å lage og iverksette utviklingspolitikk var en prioritet.
Zambias første president, Kenneth Kaunda, hadde tilsyn med landets fire første nasjonale utviklingspolitisk strategier. Den første, 1966 til 1970, var rettet mot å restrukturere det nylig uavhengige landet bort fra koloniale systemer. Allerede da identifiserte planen gunstige klimaforhold som avgjørende for produktivitet og økonomisk vekst, spesielt i landbruket. Derfor bestemte regjeringen å investere i "utvidelse av klimaobservasjonsnettverket" som værforhold.
Fra 1970 til 1979 øremerket regjeringen på samme måte midler for å bygge kapasitet for å bevare naturressurser.
Fra 1979 til 1983 ble referanser knyttet til værforhold og klima mer synlige. Regjeringen i Zambia ble stadig mer bekymret for strategiske inntektsgenererende avlinger som bomull. De identifiserte virkningene av værforhold på avlinger som en nøkkelfaktor i dårlige økonomiske forhold. Regjeringen foreslo derfor investeringer i klimaforskning, og i 1989 var problemer knyttet til værforhold en fast del av Zambias utviklingspolitiske strategi.
Den andre epoken med nasjonal utviklingspolitisk strategi, fra 1990 til 2000, var preget av sektorbasert planlegging. Nasjonal kommisjon for utviklingsplanlegging (National Commission for Development Planning) ble nedlagt, og det ble ikke utarbeidet noen nasjonal utviklingspolitisk strategi i perioden. Data fra intervjuer med sentrale respondenter peker på fraværet av et koordinert nasjonalt arbeid for klima- og miljøpolitikk i denne epoken.
Endringer i utviklingspolitisk fokus fortsatte gjennom årene. Den nasjonale overgangsplanen og strategidokumentet for fattigdomsreduksjon, iverksatt samtidig i 2002, identifiserte tydelig viktigheten av ivaretakelse av klimaet for å redusere fattigdom.
I den femte nasjonale utviklingspolitiske strategien, 2006 til 2010, begynte Zambia å ta opp klima- og miljøpolitikk tydeligere som et aktuelt tema. Den sjette strategien og dens revisjon, 2011 til 2016, bygget på den forrige planen. For eksempel nevnte den politiske planer for å reversere avskoging, utarming av dyreliv og landforringelse.
Den syvende planen inkluderte klima- og miljøpolitikk på tvers av alle sektorer. Fra 2017 til 2021 ble institusjonelle ordninger og koordinering styrket.
I tillegg til den syvende planen foreslo Zambias regjering et økonomisk gjeninnhentingsprogram. Selv om det satte søkelys på økonomien, identifiserte det eksplisitt problemer på grunn av klima- og miljøpolitikk. Den fremhevet tiltak som utforming av klimalovgivning, etablering av et nasjonalt klimafond og styrking av offentlig sektorens kapasitet til å vurdere klimaendringer.
Den nåværende (åttende) nasjonale utviklingspolitikken har fire fokusområder:
- økonomisk transformasjon og jobbskaping
- menneskelig og sosial utvikling
- bærekraftig klima- miljøpolitikk
- godt styresett.
Zambia har for første gang allokert store midler på klima- og miljøsaker ved å dedikere et helt strategisk fokusområde til dem. De tidligere planene hadde ikke dette. Blant annet forsvant klimamålene i detaljene om fattigdomsbekjempelse.
Er vi der ennå?
Fra 1960-tallet frem til i dag har Zambia hatt syv presidenter og 11 nasjonale utviklingspolitiske strategier. Disse planene har blitt innarbeidet i økonomiske gjeninnhentingsprogrammer i en eller annen form.
I min analyse av fremdriften for inkludering av klima- og miljøproblemer i utviklingspolitiske strategier, observerte jeg den betydelige innflytelsen fra eksterne stimuli, som Paris-avtalen, på utviklingsland som Zambia. Landet har også forpliktet seg til å gjøre landet grønnere så langt tilbake som i 1964.
De fleste, om ikke alle, av Zambias nasjonale utviklingspolitiske strategier har gitt et rammeverk for både utvikling og miljøtiltak. Hver plan har bygget på tidligere planer. Men jeg observerte også at det var tider da Zambia registrerte tilbakefall i både utviklingspolitiske strategier og klima- og miljøspørsmål.
En viktig lærdom var behovet for en iverksettelseshåndbok som følger med politiske uttalelser og planer. Iverksettelsesutfordringer forsterket denne lærdommen.
Utover 2023 ser det ut til at Zambias regjering har forpliktet seg til å prioritere klima- og miljøspørsmål. Den nåværende planen, for årene 2022 til 2026, har en frittstående «miljømessig bærekraft» seksjon for første gang noensinne. Dette er et stort skritt mot å gjøre ivaretakelse av klima sentralt i Zambias politiske diskurs. Nå gjenstår det å gjennomføre planen.
Denne artikkelen ble først publisert av The Conversation 1. mars 2023.
