Snøfall i en varm ørken kan virke som en selvmotsigelse, men det har blitt registrert snø i Sahara flere ganger de siste tiårene, nå sist i januar i år. Om snø er uvanlig, er det altså ikke første gang det skjer i regionen. For at det skal danne seg snø, må to ulike værfaktorer til: kalde temperaturer og fuktig luft. Snø er resultat av en spesiell kombinasjon av luftsirkulasjon i atmosfæren og egenskapene ved landoverflaten hvor snøen faller.
Selv om Sahara ofte opplever svært høye temperaturer (over 50°C), blir det også registrert lave temperaturer (spesielt om natten) på grunn av den nakne landoverflaten og den skyfrie himmelen. En kulderekord på -14°C ble registrert i Algerie i januar 2005, under vinteren på den nordlige halvkule.
Sahara er verdens største varme ørken. Den strekker seg over elleve land i Nord-Afrika: Algerie, Tsjad, Egypt, Libya, Mali, Mauritania, Marokko, Niger, Vest-Sahara, Sudan og Tunisia. Ørkenen grenser til Atlanterhavet i vest, Rødehavet i øst, Middelhavet i nord og Sahel-savannen i sør. Mønstrene for luftsirkulasjon om vinteren trekker kjølig, fuktig luft fra Atlanterhavet og Middelhavet mot Nord-Sahara. Dette resulterer i høyere nedbørsmengde langs utkantene av ørkenen i denne årstiden.
I større høyde – som Atlasfjellene i Marokko og Algerie – kan stigende luft avkjøles og kondensere, og hvis luften er kald nok, kan fuktigheten fryse til snøkrystaller og til slutt danne et snøteppe. Hvis landoverflaten i tillegg er kald, kan snøen bli liggende og ikke umiddelbart smelte bort.
Det er under disse værforholdene, og i disse fjellområdene, at det av og til kan finnes snø i Sahara.
Regn og snø i Sahara
Sentrum av Sahara er ekstremt tørt og får mindre enn 100 mm nedbør i året, men ørkenen har også vannmasser på tre av fire sider. Våt luft kommer inn i regionen fra Atlanterhavet, Middelhavet og Det indiske hav, ved lavtrykkssykloner i Nord-Sahara om vinteren og monsunregn i Sør-Sahara om sommeren. Utkantene av ørkenen er derfor våtere enn sentrum. Det betyr at det er mer sannsynlig at det dannes snø her.
Spesielt Atlasfjellene fungerer som en snøfanger på grunn av nærheten til Atlanterhavet og høydenivået. Den algeriske byen Aïn Séfra fikk snø under vintrene på den nordlige halvkule i 1979, 2016, 2017, 2018, 2021 og nå i år. Denne siste begivenheten var bare et lett pudderlag som dekket sanddynene med en tynt hvitt teppe, mens det for eksempel i 2018, falt opptil 30 cm snø i høyereliggende områder. I Atlasfjellene er det flere skianlegg (stort sett med kunstig snø, riktignok), som bevis på at snø faller relativt ofte her.
Sahara og klimaendringer
Blir snø i Sahara mer eller mindre vanlig? Det korte svaret er at vi ikke vet ennå. Dette er delvis på grunn av mangelen på data om tidligere tilfeller, men også fordi arbeidet med klimamodellering ikke har prioritert Sahara, hvor befolkningstallet er lavt. Saharas nøkkelegenskaper er størrelsen (ni millioner km²) og den avsidesliggende beliggenheten. Dette betyr at det nå brukes fjernmålingsmetoder via satellitt i stedet for feltobservasjoner for å kartlegge tidspunkt, mengde og fordeling av nedbør og snø. Men denne kartleggingen strekker seg bare over de siste tiårene: Det finnes svært lite data om snøfallsmønstre før satellittregistreringer ble tilgjengelige på 1970-tallet. Historisk sett kan dermed snøfall i Sahara være vanligere enn vi tror. Det ville vært interessant å bruke antropologiske funn og muntlige historier for å utforske denne muligheten. Globalt fører imidlertid klimaendringer til mer uforutsigbare værmønstre. I Sahara kan dette bety mer skiftende nedbørsmengder langs den våtere Sahel-kanten, og langs Atlanterhavet og Middelhavet (inkludert i Atlasfjellene).
Det vil sannsynligvis falle snø i Sahara igjen – og tidspunktet og mengden vil kanskje variere mer – hvis de kaldere forholdene på fjellene vedvarer. Selv om snømønstrene er usikre, er ikke dette hovedutfordringen Sahara står overfor under klimaendringene. Det er spådd at landsiden av fjellene vil bli tørrere, og at sentrum av Sahara vil forbli tørt og bli enda varmere. Økt tørrhet og lite bærekraftig pumping og forurensning av grunnvannsakviferer betyr at det vil bli mindre vann tilgjengelig for landbruket og voksende byer. I løpet av de siste tiårene har selve Sahara også blitt større på grunn av at det sørlige Sahel blir tørrere og forvandles til ørken, noe som sannsynligvis vil fortsette i de kommende tiårene.
Denne artikkelen ble først publisert av The Conversation, 31.01.2022.
