Afrika.no Meny
Klima

Ny klima-agenda i Mali?

Et sultent esel forsøker å finne noe spiselig mellom plast, skarpe hermetikkbokser og tøystykker i et boligområde i Bamako. FOTO: Guri Wiggen.

Miljøtiltak er like viktig som kampen mot terror.

Her, mellom motorsykkelsvermene i trafikkorken, vil neppe noen benekte at Bamako er en svært forurenset by. Noen vil kanskje dra på smilebåndet av alle som kjører rundt med «søvnmaske» i stoff over nesen og munnen, men i det siste har den mer hensiktsmessige ansiktsmasken mot Covid19 - viruset fått en dobbel-funksjon. Stopper du opp, vil du observere søppel langs hovedveiene, landeveiene og i nabolagene. Plast av forskjellig slag, nedbrytbart eller ei, tråkkes på eller blåses rundt. Blandingen av alt kan stinke og det forringer livet, til og med for de firbente, som er en del av bybildet i denne store byen.

Mali er et slående eksempel på hvordan det blir når det mangler aktiv miljøpolitikk fra offentlige institusjoner og kildesortering ikke skjer. Mye avfall havner i Nigerelva som er selve livsnerven i Sahel. Elva snor seg gjennom innlandslandet og gjør livet mulig der. Men forsøpling truer elva. Vanligvis brennes søppel av enkeltindivider, men innsamling skjer bare stedvis. Det kjøres vekk på gamle lastebiler for en hundrelapp i måneden, for de som har råd, til de massive søppel-depotene i utkanten av byen. Nigerelva, som deler hovedstaden i to, er offer for avfallet fra begge sider av byen – i tillegg til det som kommer med elvestrømmen. Regjeringen og bistands-industrien har lukket øyne og ører for problemet lenge nok. Studier som bekrefter forurensing og død av arter i livsnerven har nemlig foreligget i mange år, og fra forskjellige land i Vest-Afrika som er berørt av problemet.

Mange er opprørt over situasjonen, og noen bidrar til endring. Entreprenøren og filantropen Amadou Kane i MALIDRAG, Rokiatou Démbele regionssjef i Strømmestiftelsen, Legen Ben Molaye rådgiver til helsedepartementet og Mahamadoun Traore gründer av SANUVA er noen av dem.

Ødeleggelsen av Nigerelva er en større trussel for Malis befolkning enn jihadismen.

Det er over seks måneder siden kuppet i Mali, et innland i Vest-Afrika plaget av klimakriser og terror, men et viktig partnerland til Norge. Det internasjonale samarbeidet har stort fokus på sikkerhetssituasjonen og militære aksjoner som anti-terrorisme i nordlige og sentrale strøk. Men det er viktig å få med seg at det var korrupsjon i sør som var kimen til militærkuppet i august, ledet av folkeopprør i hovedstaden mot en korrupt regjering. Ekspresidenten underkjente de lokale valgresultatene ved distrikts- valgene i april 2020 da han innså at de, med elendige valgresultatet, ville miste makten i nasjonalforsamlingen. Da brøt de første demonstrasjonene løs, og noen satte fyr på nasjonalforsamlingen. I mange år har befolkningen lidd av en tiltaksløs og svak ledelse:

–Ekspresidenten Ibrahim Bubacar Keïta (IBK) som ble kuppet fra makten i august 2020, sørget bare for å berike seg selv og familien sin gjennom sju lange år med vanstyre. Folk hadde fått nok, sier Amadou Kane.

Han representerer sivilsamfunnet, er entreprenør og filantrop. Han forsøker å få med seg private aktører og investorer utenfra for å redde Nigerelva, som er den tredje lengste elva i Afrika med sine over 4000 kilometer. Den starter i Guinea, flyter nordover gjennom Mali, til ørkenområdet Timbuktu, hvor den tar en sving sørover gjennom Niger og Benin, og munner til slutt ut på kysten av sørlige Nigeria som leder det ut i havet.

– Nigerelva kan dø på grunn av mangel på vedlikehold. Den blir ikke renset av noen myndighet i dag, den dør sakte av forsøpling, forurensing, erosjon og skadevekster. Alt slags avfall blir liggende på dypet, eller tar livet av fiskearter, reptiler og dyr. Elven krymper stadig ned i omfang også grunnet klimaendringer, forklarer legen Ben Molaye, som er rådgiver i Malis helsedepartement.

Han er opptatt av sammenhengen mellom miljøet, ernæring og helse. Nå samarbeider med entreprenøren Kane, for å mobilisere aksjoner for å berge elva. Målet er også å få til en fysisk internasjonal konferanse, først koronasituasjonen roer seg:

– Alt liv og utvikling i Mali er avhengig av elva. Det jeg spiser hver dag, kommer fra de store fruktbare områdene langs hele Nigerelva. Mali er et jordbruksland, som har beitemarker for kveg og risproduksjon. Grønnsaker og frukt av alle sorter er mulig å dyrke her på grunn av jordsmonnet. Millioner av hektar med jord er avhengig av Nigerelva, som nå er truet. Vi kan gjøre noe med det, men trenger å mobilisere det internasjonale samfunnet og få satt problemet på agendaen i Mali.

En tilsynelatende idyllisk Fleuve Niger under regntiden, med høy vannstand.FOTO: Guri Wiggen

– Vi kunne startet å rense bort mudd og søppel fra elva umiddelbart, dersom vi hadde støtte og de finansielle ressursene. Vi kan bygge elvebanker og regnvannsreserver, veikonstruksjoner til og fra elva. Men vi men mangler partnere for å gjøre det myndighetene burde tatt hånd om. Den kuppende regjeringen feilet også med å promotere næringslivet og kompetansen som finnes i landet vårt, sier Amadou Kane.

Et annet problem, lite kjent utenfor Mali, var også regjeringens mangel på interesse for å skape jobber for en voksende ung befolkning. Mange har sluttet å se for seg en framtid i Mali, med mindre de får noe å leve av. Det fører i verste fall til farefull migrasjon eller rekruttering til terrorisme:

Entreprenøren og CEO Amadou Kane I MALIDRAG (til høyre) er ikke redd for å si hva han mener som Malis tidligere regjering, her i samarbeid med legen Ben Molaye. FOTO: Guri Wiggen.

–Ødeleggelsen av Nigerelva er en større trussel for Malis befolkning enn jihadismen. Dersom det internasjonale samfunnet brukte milliardene som brukes til å bekjempe terror til å berge Nigerelva, ville vi komme i mål. Om jihadister fikk jobb med rensing av elva ville de legge ned våpnene, mener Dr. Ben Monlaye, som selv kommer fra nordområdene som plages av terror.

I Mali er det gjengs oppfatning at banditter tilsluttet al-Qaida blir drevet av fattigdom, og religion. Forskning viser også at fattigdom er hovedfaktoren for rekruttering.

Det er enorme pengesummer som kanaliseres til FN-styrken Minusma som nå har 15000 militære og sivile på lønningslisten i Mali siden 2014. Det skaper en følelse av en militær intervensjon og oppgitthet i befolkningen fordi Minusma er en trussel for seg selv.

Strømmestiftelsens regionsjef for Vest-Afrika Rokiatou Démbele i samtale med plastplukker Maimouna Doumbia med datteren på armen på et stort avfallsdepot i Bamako. FOTO: Guri Wiggen.

Det kan forklares med at Minusma er verdens dødeligste FN-operasjon, et faktum som er blitt godt dokumentert de siste årene, med rundt 130 drepte og mange flere skadde. Den maliske hæren har tusenvis av drepte soldater og antall sivile som er drept er høyt.

Jihadistene ser på og behandler Minusma som fienden, som en forlenget arm av den franske militære Barkhane -operasjonen, hvor franske og maliske styrker i samarbeid med militære fra Sahel G-5 (nabolandene) skal nøytralisere terrorister og banditter tilsluttet jihad. Hele denne situasjonen har delvis paralysert de naturlige handels- og reiserutene innad i Mali og turismen har stoppet opp. For tilreisende anbefales det å holde seg i hovedstaden. Men arbeidsplasser skapes lokalt, og livet går sin gang i store deler av landet.

Strømmestiftelsen er en norsk bistandsorganisasjon som vil bidra til «det grønne skiftet» i Mali, Niger og Burkina Faso. Stiftelsen,som har jobbet i Vest- Afrika siden 80-tallet, er kanskje mest kjent for sine Speed skoler.

Sammen med lokale partnerorganisasjoner, bidrar de aktivt med å resirkulere plast. Dette kan på sikt bidra til å minske avfall i Nigerelva, til renere byområder, og inntektsmuligheter for arbeidsledig ungdom og fattige kvinner:

– Ideen kom opprinnelig fra Burkina Faso, fra et foretak kalt Yamba D, som resirkulerer plast for å lage bord. Så fant vi ut at vi kunne lage noe lignende her, dersom plastavfallet holdt mål til å lage det samme materialet. Et annet spørsmål var om vi kunne samle nok plast, forteller regionsjef Rokiatou Démbele.

Pilotprosjektet som startet i 2019, har resultert i produkter av god kvalitet og design. Det lages skrivebord og benker til alle Strømmestiftelsens speedskoler i Mali. Etterpå skal dette gjenvinningsprosjektet gradvis gå over til kommersiell virksomhet med høyere produksjon:

– Speedskoler gir veldig mange barn og unge som har falt ut av skolesystemet i ung alder en ny sjanse til å komme inn i grunnskole og ungdomsskolen eller voksenopplæring av kvinner. Vi trenger derfor stadig pulter til nye elever og vi måtte på et tidspunkt slutte å ødelegge trær, forklarer Dembelé.Han legger tl at prosjektet har fått innovasjonsmidler og opplæring fra Norge:

– Ungdom fra Mali har vært i Norge og nordmenn har vært her. Vi samarbeider med blant andre Norsk Gjenvinning og Returkraft.

Elever i SAN i regionen Ségou, cirka 400 km nordøst for hovedstaden i landsbyen prøvesitter elever i Speedskolen de nye pultene av resirkulert plast. FOTO: Job Coulibaly.

En annen organisasjon med en god idé eller tre, er entreprenørselskapet SANUVA, etablert av Mahamadoun Traore (30) i 2018. Gründeren og idealisten vil bidra til et renere og mer opplyst Mali på kjøpet. I oppstartfasen får han og de ti ansatte pengestøtte en sveitsisk NGO. Selv tar han ut bare litt lønn gjennom det halve året han bor i Mali. Resten av året bor han i Paris, drømmeprosjektet ble en fin måte å komme tilbake til Mali og for å kombinere kunnskap fra Frankrike med lokal innovasjon.

Tjenesten med innsamling og kildesortering av avfallet ditt koster 7000 CFA i måneden, (Cirka 112 kroner). Prisen gjelder uansett om det er et offentlig kontor eller en privat bolig:

– Ideen kom til meg etter FNs klimakonferanse i Paris, da jeg var ansvarlig for avfallssortering. Jeg ble besatt av tanken på å ren gjenvinning og bekjempe skadene plast forårsaker i mitt hjemland. Det er ekkelt komme til Bamako og se søppel flyte i byen, og det må vi forsøke å gjøre noe med. Jeg mener utdanning må være en substansiell del av prosjektet. Det er derfor vi har med oss 36 skoler og 72 lærere, som tar ansvaret for opplæringen, sier Traore.

– Foreløpig tør jeg ikke annonsere i offentlige kanaler, fordi vi er ikke store nok til å dekke nær en brøkdel av behovet.

Mahamadou Traore lever i Paris og i Mali. Slike initiativer som hans er ekstra verdifulle for Mali. FOTO: Guri Wiggen.

Han tegner i notatboka mi hvordan gjenvinningssentralen er organisert:

– Papir og papp gjenvinner vi i Mali, glass sendes og gjenvinnes i Ghana, plastikkflaskene og korker sendes også dit. Vi resirkulerer også bilbatterier her i Mali. I tillegg til de 36 skolene, leverer vi tjenester til 80 kontorer, deriblant den norske ambassaden og FN organisasjoner. I tillegg leverer vi til fire hoteller og rundt hundre familier.

Planen er å lage lage en nettportal med oversikt over de forskjellige aktørene og tjenestene som jobber for å bremse klimaendringene globalt. Det er naturlig for den unge og ressurssterke befolkningen å tenke nytt og diaspora - maliere står gjerne i bresjen:

– Initiativene kommer fra private mennesker og organisasjoner fordi det politiske systemet ikke fungerer her. Vi kan ikke vente lenger, sier Traore.

Nå gjenstår det å se om det internasjonale bidraget til Mali, drevet av offentlige midler og bistand har noe å lære av de lokale kreftene. Det må skapes arbeidsplasser, og midler må bevilges til start-up bedrifter for unge som mangler kapital til å skape egne arbeidsplasser. Det er behov for mer midler til utdanning, opplæring og støtte klima-tiltak. Listen er lang, men økt innsats resulterer forhåpentligvis både i bedre matsikkerhet generell sikkerhet.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Klima

Ikke lenger nomader på Algeries steppe

Innbyggerne i El Guedid nær Djelfa i Algerie forflytter seg ikke lenger med årstidene. Mindre nedbør gjør at dyra ikke kan beite langs gjeterrutene, og mekanisert landbruk har utarmet jorda.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.