Kamerun

På det økonomiske og politiske plan innledet jubileumsåret en ny fase, hvor utbygging og maktkonsolidering står sentralt. En rekke betydelige utbyggingsprosjekter og en intensivert kamp mot korrupsjon bidrar til optimisme og kan gi utsikter til økt økonomisk vekst. Det politiske liv preges av forberedelse til presidentvalget i 2011, noe som gjør det politiske klimaet ustabilt. 

Presidentvalg 2011
President Biya, som har sittet med makten siden 1982, sørget i 2008 for å få gjennomført grunnlovsendringer som utvidet presidentens mandatperiode og åpnet for at han i en alder av 77 år nok en gang kan stille som presidentkandidat for regjeringspartiet Rassemblement démocratique du peuple camerounais (RDPC). Opposisjonen er broket, og mer enn 180 politiske partier er registrert. Imidlertid har mindre enn 10 partier noen oppslutning av betydning, og bare fem er representert i nasjonalforsamlingen. RDPC har en overveldende majoritet, med 140 av 180 plasser.  

Det største opposisjonspartiet, Social Democratic Front (SDF), som har sin velgermasse i de engelskspråklige provinsene og i de store byene, har 14 plasser. Det nest største opposisjonspartiet er Union démocratique du Cameroun (UDC), som ledes av Adamou Ndam Njoya. De øvrige sentrale opposisjonspartiene omfatter landets eldste politiske gruppering, Union des populations du Cameroun (UPC), og Union nationale pour la démocratie et le progrès (UNDP). Opposisjonen har lagt fram et manifest med en rekke krav for å sikre et fritt, rettferdig og demokratisk presidentvalg. Et av kravene er utskifting av medlemmene i Elections Cameroun (ELECAM), en valgkommisjon som organiserer og overvåker landets valg. Ved opprettelsen av ELECAM i 2008 ble medlemmene utnevnt av presidenten, og majoriteten av dem var tilknyttet RDPC.

Kameruns komplekse etniske og religiøse mangfold, samt engelskspråklige og franskspråklige todeling, har vanskeliggjort samling av opposisjonen rundt en felles presidentkandidat. John Fru Ndi, leder for SDF og Biyas viktigste politiske utfordrer gjennom 20 år, er politisk svekket. Partiet hadde sin største oppslutning på 1990-tallet og har siden stadig mistet velgere. Intern splittelse, en drapssak hvor blant andre Fru Ndi ble beskyldt for å ha vært involvert, samt mistanke om at partilederen har underslått midler, har svekket Biyas viktigste motstander.

Mboua Massock, leder for et lite opposisjonsparti, The New African Nationalist Dynamic (NODYA), lanserte sitt presidentkandidatur på begynnelsen av 2009. Han har blitt arrestert flere ganger under sin valgforberedende protestmarsj gjennom landet. Massocks parti har ikke stor oppslutning, men han var en av initiativtakerne til aksjonen villes-mortes (”døde byer”), en generalstreik som lammet landet i flere måneder i 1991. Myndighetene følger ham derfor nøye under vandringen gjennom landets 10 provinser.

Operasjon Spurvehauk
Etter press fra finansieringsinstitusjoner lanserte regjeringen en ny offensiv mot korrupsjon i 2004. Anti-korrupsjonskampanjen, kalt ”Operasjon Spurvehauk”, har siden pågått i flere faser med arrestasjoner av framstående politikere og høytstående offentlig ansatte. Over hundre personer er blitt satt bak lås og slå, mistenkt for underslag av offentlige midler. De få som er blitt dømt, har fått strenge straffer. På slutten av 2009 varslet Paul Biya at hans siktemål var å utradere all korrupsjon og fulgte opp med ytterlige arrestasjoner på nyåret. Denne gangen ble to tidligere ministre, generaldirektøren for det statlige selskapet som driver de internasjonale flyplassene, Aéroports du Cameroun (ADO), samt et trettitalls samarbeidspartnere anklaget for korrupsjon og fengslet.  

Operasjonen har vært populær i Kamerun, som har utbredt korrupsjon og ligger som nummer 146 av 180 på Transparency Internationals korrupsjonsliste. Kritiske røster mistenker imidlertid president Biya for å trekke i trådene bak kampanjen. Det hevdes at Biya bruker jakten på korrupte til å bli kvitt politiske utfordrere. Både grunnlovsendringene som gjør det mulig for Biya å stille til valg, Operasjon Spurvehauk og utskiftingen av regjeringsmedlemmer oppfattes som målbevisste, valgforberedende tiltak.

Økonomiske forhold
Kamerun har fra 2005 hatt stø økonomisk vekst. Høy oljepris og internasjonale selskapers betydelige investeringer i gruvedrift bidro til veksten. Finanskrisen i 2008 førte imidlertid til en dramatisk revurdering av investeringsrisiko og til økte priser på en rekke basisvarer. Eksportinntektene fra olje skrumpet inn, noe som gjorde det vanskelig for gruveselskapene å få kreditt. Som følge av den økonomiske krisen så Kamerun seg nødt til å oppta nye lån i Det internasjonale pengefondet (IMF). Bedre rammevilkår med rentefritak i 2011 skal gjøre lånene håndterbare.  

Skog er landets nest største eksportartikkel etter olje. Tømmerproduksjonen domineres av store utenlandske selskaper, til tross for forsøk på å innlemme kamerunske selskaper. Skogbruk, jordbruk og fiske utgjør en knapp fjerdedel av Kameruns bruttonasjonalprodukt. Småbønder dominerer jordbruket, bortsatt fra i gummi- og palmeoljeproduksjon. Matvareproduksjonen omfatter mais, hirse, durra og ris. De viktigste eksportjordbruksvarene er kakao, kaffe, palmeolje, bananer og sukker. Kakaoproduksjonen har hatt gode tider som følge av høyere internasjonale priser. Til tross for et variert spekter av jordbruksressurser og stor grad av selvforsyning, ble Kamerun tvunget til å importere mais etter finanskrisen.

Kameruns økonomiske utvikling hindres av mangelfull infrastruktur, korrupsjon og nedgang i oljeproduksjonen. Nå planlegges det imidlertid en rekke nye, større utbyggingsprosjekter som skal bidra til økonomisk vekst. Utbygging av kraftstasjoner for å øke landets produksjon av elektrisitet, samt utbygging av jernbane, veinett og damanlegg, forventes å bidra til økonomisk vekst.

Storhavn og urbanisering i Kribi
Det mest prestisjefylte av utbyggingsprosjektene iverksettes i Kribi, kystbyen som er viden kjent for sine vakre, hvite strender og er en av Kameruns viktigste turistbyer. Feriebyen er også landets nest største havneby, og har siden 2003 vært endestasjon for oljeledningen som frakter olje utvunnet i Tsjad ut til kysten av Kamerun. Nå står byen foran en ny utviklingsfase med anlegging av dypvannshavn. Havneprosjektet vil gjøre byen til et kjerneområde for industrialisering og handel. Utbyggingen forventes å skape 20 000 nye arbeidsplasser og trolig like mange indirekte arbeidsplasser. I tillegg skal området urbaniseres ytterligere med en anslått tilvekst på 100 000 innbyggere. Kostnadsrammen for selve havnen er anslått til 457 millioner euro, noe som inkluderer etablering av et nesten tre kilometer langt beskyttende dike. Utbyggingen forventes å føre til økt utnyttelse av bauxitt, jern, kobolt og nikkel. Med storhavn i Kribi vil varetransporten øke mellom Kamerun og de to nabolandene Den Sentralafrikanske Republikk og Den demokratiske republikken Kongo.Ytringsfrihet og menneskerettigheter

Journalister og menneskerettighetsforkjempere som ytrer seg kritisk til myndighetene, risikerer å bli utsatt for sensur, trakassering, arrestasjoner, fengsling og tortur. Homofil praksis er forbudt i Kamerun, og homofile risikerer trakassering og fengsling.

Landfakta:

Areal: 475 442 km2 (23. størst)

Folketall: 19 millioner

Befolkningstetthet per km2: 40

Urban befolkning: 56 prosent

Største by: Douala - 1,9 millioner

BNP per innbygger: 1218 USD

Økonomisk vekst: 3,5 prosent

HDI-plassering: 153