Mye av optimismen som preget Sierra Leone rett etter borgerkrigen er nå i ferd med å forsvinne. Folk ser at mange av problemene som ledet til borgerkrigen fortsatt er ikke er løst. Landet er på tross av store forekomster av diamanter og andre naturressurser fortsatt et av verdens fattigste land. Omfanget av korrupsjon er omfattende, og den politiske og økonomiske eliten er lite interessert i vanlige menneskers problemer.
Valg og oppgjør
President Kabbah og SLPP fikk fornyet sitt mandat ved valget i mai 2002. I presidentvalget fikk Kabbah 70 prosent av stemmene og SLPP det samme. Det gav partiet 83 av total 112 representanter i parlamentet. Det viktigste opposisjonspartiet har vært All People's Congress (APC). Dette partiet har i den innværende perioden hatt 22 plasser i parlamentet og Ernest Bai Koroma fikk også 22 prosent av stemmene i presidentvalget. Revolutionary United Front (RUF) klarte ikke overgangen fra opprørsbevegelse til politisk parti og er ikke lengre en aktør av politisk betydning.
Den eneste av de tidligere opprørerne som fikk en viss oppslutning ved valget i 2002 var lederen av Armed Forces Revolutionary Council (AFRC) Johnny Paul Koroma. Han ble valgt inn i parlamentet for Peace and Liberiation Party (PLP). Koroma ble imidlertid siktet sammen med andre milits- og geriljaledere av krigsforbryterdomstolen for Sierra Leone og har siden vært som sunket i jorda. Det er fortsatt uklart om han ble drept på flukt i Liberia eller lever i dekning et sted i regionen.
Krigsforbryterdomstolens arbeid er enda ikke ferdig, men flere av sakene den fører er kontroversielle og når domsavsigelse en gang faller kan dette føre til politisk uro i landet, spesielt hvis saken mot den tidligere lederen av den regjeringstro militsen, Hinga Norman, ender med at han finnes skyldig. Mange mener at hvis Norman kan dømmes så burde også Kabbah ha vært stilt for retten.
Nytt parti i 2006
President Kabbah og SLPP hadde i begynnelsen av perioden stor støtte i befolkningen, spesielt blant Mende-folket sør i landet. Dette er i ferd med å endre seg. Folk er oppgitt over korrupsjon, udugelig myndigheter og ansvarsfraskrivelse fra høyest hold. Sammen med interne konflikter i SLPP om hvem som skulle bli partiets neste presidentkandidat førte dette til dannelsen av People's Movement for Democratic Change (PMDC) i januar 2006. Dette partiet ledes av Charles Margai. Han er både i slekt med landets første president og tidligere en fremtredende SLPP-politiker. PMDC kan tilføre noe nytt til sierraleonsk politikk da partiet har potensial til å favne begge de to store folkegruppene i landet, Mende og Temne. Dermed kan partiet utfordre både de to store partiene, APC og SLPP, og den etablerte politiske eliten.
Menneskerettighetssituasjonen i landet er fortsatt problematisk. Redaktøren for For Di People, en av landets beste aviser, Paul Kamara, satt over et år i fengsel på grunn av en artikkel om Kabbahs rolle i en korrupsjonssak på 1960-tallet. Han ble dømt for injurier etter en lov om offentlig ro og orden fra 1965. Kamara ble opprinnelig dømt til fire års fengsel, men han vant ankesaken sin etter å ha sonet over et år av dommen. Det er ingen tvil om at dette var en politisk dom hvor Kabbah og hans støttespillere brukte lovverket for å tvinge en brysom skribent og redaktør til taushet.
Harry Yansaneh, journalisten som tok over redaktøransvaret da Kamara ble fengslet døde 25. juli 2005 etter et overfall satt i scene av Fatmata Hassan, medlem av parlamentet for SLPP. Motivet var å true avisen ut av lokalene de leide av Hassan. Det er allment kjent at Hassans sønner stod bak overfallet på Yansenah, men saken ble ikke etterforsket skikkelig og ingen er tiltalt. Dette illustrerer også hvor svak FN-innsatsen i landet har vært på andre områder enn regimets sikkerhet. I den inneværende perioden stod det på det meste 15.000 fredsbevarende styrker i landet, men lite ble gjort for å sikre grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet eller for å fremme en effektiv kamp mot korrupsjon. Det internasjonale samfunn bærer derfor noe av skylden for at Sierra Leone ikke har gjort fremskritt på disse områdene.
Turistpotensial
Sierra Leone er rikt på naturressurser, jorda er fruktbar og med de rette investeringene kunne også Sierra Leone ha blitt et populært feriested. Strendene er noen av de flotteste i verden. Landet er imidlertid fortsatt lutfattig. Det ligger som nummer 176 av 177 land på UNDPs Human Development Index med en forventet levealder på 41 år og et BNP per capita på 548 dollar. Landet eksporterer diamanter og andre mineraler, men lite av inntekten fra denne eksporten kommer befolkningen til gode. De fleste overlever ved jordbruk, men også innenfor denne sektorer er det rom for bedre ressursutnyttelse. Arbeidsløsheten er høy, og spesielt alvorlig er dette med tanke på alderssammensetningen i befolkningen. 45 prosent av befolkningen er under 15 år. Hvis ikke ungdommens inntekts- og sysselsetningssituasjon forbedres er det stor risiko for at sosial uro kan danne grunnlag for nye opprørsbevegelser.
Nettopp derfor er det kommende valget i 2007 så viktig. Dette kan være den store prøven for demokratiet i Sierra Leone. Det nye partiet PMDC kan bringe noe nytt til den politiske debatten i Sierra Leone, men samtidig kan dannelsen av dette partiet også føre til en meget betent valgkamp. De etablerte politiske partiene har lang tradisjon for å bruke betalte ungdomsgjenger til å plage politiske motstandere og ødelegge deres møter. Dette kan skje igjen, og spesielt alvorlig for sikkerhetssituasjonen kan det bli hvis valget blir så jevnt som mange tror.
Et betydelig internasjonalt nærvær frem mot valget kan forhindre at situasjonen kommer helt ut av kontroll og dermed bringer landet tilbake til en tilstand som likner den som var tilstede før borgerkrigen startet.
*Morten Bøås er forsker ved Fafo, Institutt for anvendte internasjonale studier.