Den sentralafrikanske republikk var et av områdene i Afrika som ble mest rammet av slavehandelen fra det 16 til det 19 århundre og den østlige og nordlige delen av landet har derfor den dag i dag liten befolkning etter at slaveraidene nærmest tømte området. Landet ble erobret av Frankrike i 1894 og ble selvstendig i 1960.
Den første presidenten, David Dacko, førte en kinesiskvennlig politikk, men tapte makten i 1965 ved et statskupp. President og senere selvutnevnte keiser Jean-Bedel Bokassa gjorde landet beryktet for menneskerettighetsovergrep, men ble avsatt ved et kupp i 1979. Siden da har landet hatt tre militærkupp. Det siste, i mars 2003, da François Bozizé tok makten fra Ange-Félix Patassé, ledet til en nasjonal dialog høsten 2003 og Bozizé vant et fritt valg i mai 2005, riktignok uten at Pattasé fikk anledning til å stille som kandidat.
Utrygt i nord
Den nordlige delen av landet har lenge vært utrygg, og landveisrøverer og andre væpnede bander har herjet. I 2006 flyktet tusenvis av mennesker til Tsjad fra Ouham-Pende og Ouham provinsene nord i landet. Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner rapporterte at presidentgarden henrettet mange sivile etter at opprørere hadde angrepet militære enheter i slutten av januar og begynnelsen av februar. Det er uklart om opprørerne egentlig hadde politiske motiver eller var utløpere av bandene og landveisrøverne.
Amnesty International har også rapportert om omfattende overgrep mot kvinner i forbindelse med kuppet i 2003, og manglende rettsforfølgelse av de ansvarlige. Presidentgarden anklages også for fortsatte voldtekter, tortur og drap, også etter valget i 2005. Det er ikke uvanlig at det rapporteres om trefninger mellom ulike nomadegrupper som strides om vann- og beiterettigheter på grensen til Sudan.
Befolkning
Befolkningen teller litt over fire millioner med en folketetthet på 6,5 per kvadratkilometer. Befolkningen er sammensatt med Baya (33 prosent), Banda (27 prosent) Mandijia (13 prosent) og Sara (10 prosent) som de største gruppene. I den sørvestre delen av landet finnes pygmegruppene Aka og Baka som utgjør en viktig del av pygmebefolkningene i randsonen av Kongobassenget.
Kristne utgjør omkring 50 prosent av befolkningen, 15 prosent er muslimer, mens 35 prosent av befolkningen har ulike stammelivssyn. Det har i en relativt lang periode foregått immigrasjon fra nord av muslimske grupper, som særlig identifiserer seg som Hausa. Disse er delvis handelsfolk, men driver også misjonering for en relativt fundamentalistisk form for Islam.
Om lag 42 prosent av befolkningen er under 15 år, og den forventede levealderen er blant verdens laveste (43,5 år). Infeksjonssykdommer er vanlige, blant annet seksuelt overførte sykdommer, tuberkulose, malaria og hiv/aids. Andelen av den voksne befolkningen som er smittet med hiv skal være ca. 13,5 prosent, men data er dårlige. Landet blir fra tid til annen (sist i 2005) utsatt for epidemier av hjernehinnebetennelse og hadde også i 2003-2005 utbrudd av polio. Ifølge WHO steg både spedbarnsdødeligheten og barseldødeligheten på 1990 tallet og er i dag henholdsvis 130 per 1000 levendefødte barn og 948 per 100.000 fødsler. UNICEF anslår at 24 prosent av barna under fem er undervektige. Utdannelsesnivået i landet er lavt. Bare 65 prosent av menn over 15 år kan lese og skrive mens 33 prosent av kvinnene kan det, og netto deltagelse i grunnskolen er bare 43 prosent.
Økonomi
I 2005 var bruttonasjonalproduktet per innbygger om lag 350 amerikanske dollar, eller om lag 1100 dollar korrigert etter kjøpekraft. Dette gjør landet til blant både verdens og Afrikas fattigste land. Veksten i økonomien er om lag 2,5 prosent per år, men svært varierende.
Økonomien er i hovedsak basert på jordbruk. Maniok, jordnøtter, mais, hirse, sorghum og kokebananer er viktige avlinger som både dyrkes for eget konsum i husholdene og salg. Brygging av øl for salg basert på egne avlinger er vanlig, og et viktig supplement til inntektene for vanlige familier. Landet har som mange andre fattige afrikanske land store naturressurser, blant annet diamanter, gull og uran. Inntektsfordelingen er blant verdens skjeveste, og 85 prosent av befolkningen har under to dollar dagen å leve for og 67 prosent under en dollar.
Den sentralafrikanske republikk hadde i 2002 en gjeld som var omlag like stor som bruttonasjonalproduktet, det vil si om lag en milliard amerikanske dollar. Landet er ett av de førti landene som har blitt identifisert som kandidat til gjeldslette under HIPC-initiativet, men hører til de elleve landene hvor det enda ikke er tatt noen avgjørelse (per august 2006).
Landet eksporterte i 2004 for 131 millioner dollar, og importerte for 203 millioner dollar. Eksportvarene var hovedsakelig diamanter, tømmer, kaffe og tobakk, mens importvarene var mat, klær, petroleumsprodukter, maskiner, biler, kjemikalier og medisiner. Tømmereksporten har i mange år vært drevet av ulike østeuropeiske firmaer, for eksempel Slovenia Bois og Carombois.
I 2003 utgjorde registrert utviklingshjelp til landet ca 50 millioner dollar. Landet er medlem av Communaute Financiere Africaine-CFAF, og deler derfor pengeenhet med en rekke andre vest og sentralafrikanske land.
*Jon Pedersen er forsker ved Fafo