Nåværende president heter Thomas Boni Yayi, og er tidligere bankdirektør. Han stilte til valg i 2006 som uavhengig kandidat, og lovet å bekjempe korrupsjon dersom han ble president. Han fikk 75 prosent av de gyldige stemmene i valgets andre runde. Ingen av de 27 kandidatene fikk flertall i første valgomgang.
Yayi er den tredje folkevalgte presidenten i Benin etter overgangen til demokratisk styre. Hans forgjengere er Nicephore Soglo (1991-1996) og den tidligere diktatoren Mathew Kerekou (1996-2004). Yayis politiske allianse, /k/Forces Cauris pour un Bénin Emergent (FCBE),/k/ har flertall blant de 83 medlemmene i Benins nasjonalforsamling. 12 politiske partier deltok i valget på nasjonalforsamling i 2007. Valgene ble erklært frie og rettferdige av både lokale og internasjonale valgobservatører. /k/Freedom House,/k/ en internasjonal organisasjon som vokter frihet og rettigheter globalt, har tre år på rad kåret Benin til et av de åtte frieste samfunn i Afrika sør for Sahara. Neste valg på president og nasjonalforsamling er i april 2011.
Anerkjent opposisjon
Benins demokrati demonstreres på mange områder. Grunnleggende menneskerettigheter (ytringsfrihet, pressefrihet, organisasjonsfrihet, og frihet fra tortur og forfølgelse) overholdes. Landets ni største etniske grupper og tre viktigste religiøse trossamfunn (kristne, muslimer, afrikansk tradisjonell religion) lever fredelig side om side. Opposisjonell aktivitet, fagforeninger og frivillige organisasjoner for øvrig er anerkjent i Benins grunnlov fra 1990, og har fritt spillerom innenfor landets demokratiske rammebetingelser. I dag finnes det sju fagforeningsføderasjoner som kjemper for arbeidernes rettigheter.
Yayis hovedbudskap i valgkampen var antikorrupsjon og økonomisk vekst. Hans regjering har lyktes noe med liberaliseringen av økonomien, og den har fått til en moderat økonomisk oppgang. Veksten var på 4,6 prosent i 2007, 3,8 prosent i 2006, og 5,5 prosent i 2008. Til sammenligning er gjennomsnittsveksten i Afrika generelt på 5,4 prosent. Benins økonomi er imidlertid fortsatt basert på selvbergingsjordbruk, produksjon av bomull og palmeolje, handel (med nabolandene) og bistand fra bilaterale og multilaterale donorer. Turisme er et område i vekst.
Et fattig land
Økonomisk sett er Benin betraktet som et av de fattigste landene i Afrika. Ifølge
FNs Human Development Index (HDI) for 2007/2008 kommer Benin som nummer 163 (av 177 land) på verdensbasis når det gjelder standard på befolkningens levekår. Human Poverty Index (HPI) rangerer landet som nummer 100 på fattigdomsskalaen. 55 prosent av Benins 9 millioner innbyggere bor på landsbygda, hvor fattigdom er mest utbredt. En tredel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. 74 prosent har mindre enn 2 dollar å leve for per dag.
Motstanden mot Yayis økonomiske og sosiale politikk vokser. Kritikken kommer fra hans etablerte politiske motstandere, fra tidligere allierte politikere i nasjonalforsamlingen, og fra det sivile samfunnet. De mener at regjeringens politikk har feilet, både når det gjelder økonomi, helse og distriktsutbygging. I tillegg blir Yayi kritisert for det opposisjonen karakteriserer som et dalende engasjement for å bekjempe korrupsjon. Likevel synes det som om korrupsjonen er redusert, ifølge Transparency International sin Corruption Perception Index. I 2008 ble Benin rangert som det 96. mest korrupte land i verden, mot en 118. plass på lista i 2007 og en 121. plass i 2006.
Analfabetisme og få leger
Lese- og skrivekyndighet blant dem som er 15 år eller eldre er lav. Bare 35 prosent kan lese og skrive. Tallet er høyere for ungdom (45 prosent) og lavere for kvinner. Selv om grunnskoleutdanning er obligatorisk, er opptaket til skolen lavt, særlig blant jenter. Et samarbeidsprogram mellom myndighetene og den amerikanske bistandsorganisasjonen USAID har økt satsingen på utdanning og fått opp opptaket fra 57 prosent i 1991 til 81 prosent i 2008.
Tall fra Benins helsedepartement viser at det i 2003 var 975 leger, 2140 sykepleiere og 1035 jordmødre i landet. Dette tilsvarer omtrent en lege pr 19.000 innbyggere og en lege pr 2.400 sykehussenger. Denne fordelingen ligger langt under Verdens helseorganisasjons norm på en lege pr 10.000. Dessuten er fordelingen mellom by og land skjev. Det er høy konsentrasjon av leger og helsearbeidere i Porto Novo, Cotonou og andre storbyer.
I tillegg er 30 prosent av helsetilbudet i Benin privat, drevet av frivillige organisasjoner og religiøse institusjoner. Det private helsesystemet omfatter også såkalte tradisjonelle helbredere og jordmødre, som opererer mest i rurale strøk og behandler ved hjelp av urtemedisin. Regjeringen har laget et program for samarbeid mellom det moderne og det tradisjonelle helsesystemet.
Benin har en viktig utfordring i å bekjempe trafficking med barn. Landet har blitt et transittland for en voksende menneskehandel, og det er antatt at 50.000 barn fra hele Vest-Afrika er transportert gjennom Benin for å bli satt i arbeid i nabolandet Nigeria og andre land. Regjeringen fremmet en lov mot trafficking av barn i 2006.
Gjeld og internasjonalt press
Benin har, i likhet med mange andre fattige afrikanske land, måttet tilpasse seg de internasjonale finansinstitusjonene og giverlandenes kondisjonalitet. Dette omfatter blant annet reform av offentlig sektor, finansiell og økonomisk reform, og sosiale og miljømessige forhold. Kreditorene i Paris-klubben har lettet landets gjeldsbyrde noe, og i juli 2005 slettet G8-landene en del av gjelden.
Benin har planer om å tiltrekke seg økte investeringer fra utlandet og satse mer på informasjons- og kommunikasjonssektoren, samt på å utvikle turismen. Landet har i tillegg planer om å utvikle ny industri innenfor matvare- og jordbruksproduksjon