I 1989 kollapset Mathieu Kerekous marxistiske ettpartistat fra 1974. Grunnen til dette var økonomisk vannstyre, korrupsjon, og den demokratiske vinden som feide over Vest-Afrika tidlig på 1990-tallet. Kerekou ble i 1990 tvunget til å innføre en ny forfatning etter krav fra en såkalt nasjonal konferanse, og måtte deretter skrive ut nyvalg hvor han tapte for Nicephore Soglo. Han vant imidlertid tilbake makten i 2001 etter et noe tvilsomt valg.
Ved valget i april 2006 stilte et titalls presidentkandidater med støtte fra 17 politiske partier. De tidligere presidentene Kerekou og Soglo var forhindret fra å stille på grunn av tidligere presidentverv og høy alder. Nykommeren Boni Yayi vant første omgang med ca 36 prosent av stemmene og siste omgang, 14 dager etter, med ca 75 prosent av stemmene. Deltakelsen lå rundt 70 prosent. Det var en sensasjon at Yayi vant en slik overveldende seier. Dette fordi han kom fra en topposisjon i den vestafrikanske utviklingsbanken BOAD i nabolandet Togo, og i tillegg var et ganske uskrevet politisk blad..
Boni Yayi gikk til valg på et program for godt styresett, korrupsjonsbekjempelse, styrking av rettsvesenet og desentralisering av statlig makt. Han ønsket også å stimulere investeringer, samt industrialisere jordbruket. Yayi, som i likhet med Kerekou kommer fra Benins nordområder, har imidlertid intet eget politisk parti bak seg. Hans første store styrkeprøve vil komme ved parlamentsvalget i 2007. Vil han fortsatt kunne dra nytte av folks ønske om mindre partipolitikk og mer økonomisk fremgang? Og vil han klare og bryte den tradisjonelle oppdelingen i de tre maktsentrene i sørvest, sørøst og nordområdene? Det blir også spennende å følge hans forhold til Benins aktive fagbevegelse, som flere ganger har vist sin uavhengighet og styrke ved aksjoner og streiker.
Demokratiske kjennetegn
Benin har holdt fire tilnærmet frie, regulære presidentvalg og fire parlamentsvalg siden 1990. Landet har et tjuetalls partier, et tjuetalls uavhengige aviser, en statlig og en håndfull private TV kanaler og mer enn 30 statlige, kommersielle og lokale radiostasjoner.
På FNs Human Development Index scorer Benin relativt høyt på demokratiske kjennetegn som valgdeltakelse, presse- og organisasjonsfrihet og bruk av fagforeninger. Det er få brudd på menneskerettigheter i landet, og landet er de siste fem årene ikke omhandlet i Amnesty Internationals årbok. På Transparency Internationals Corruption Perception Index ligger Benin blant de bedre afrikanske landene.
Dårlige levekår
På FNs «Human Development Index» fra 2003 ligger imidlertid Benin på 162. plass av 177. land når det gjelder levestandard. De scorer lavt fordi forventet levealder er lav, 53 år, nivået for lese- og skriveferdighet ligger på 38 prosent, for kvinner over 16 år bare 25 prosent, og gjennomsnittlig brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger er lavt.
Økonomien er en typisk u-landsøkonomi mye basert på landbruk. Særlig bomull er viktig, og står for 40 prosent av valutainntektene, i tillegg til transport og handel, hovedsakelig med nabolandet Nigeria. Benin har lite industri, noe innen tekstil, sement, sukkerrør og palmeoljeindustri, samt bryggeri. Landet har ingen spesielle naturrikdommer.
Mesteparten av landets energi kommer fra vedbrenning. Elektrisiteten kommer fra et vannkraftverk i Ghana som er sårbart for tørke. I 2007 planlegges ferdigstillingen av gigantprosjektet West African Gas Pipeline (WAGP, som med kildene i Nigeria skal forsyne gasskraftverk og andre gassforbrukere langs kysten av Nigeria, Benin, Togo og Ghana.) Benins eget lille oljefelt Seme, finansiert av norske statlige eksportkreditter, ble uttømt i 1998. Høye oljepriser har økt interessen for leting av olje på grensen til nigeriansk sokkel.
Asfalterte veier fra nord til sør og øst til vest er utbygd ved hjelp av bistandspenger, likeså en moderne dypvannshavn i Cotonou, som også tjener som transitthavn for Lagos, Niamey og Ouagadougou.
Benin har siden 1990 i varierende grad fulgt anbefalingene fra Det internasjonale pengefondets (IMF) strukturtilpasningsprogrammer og regjeringens etterfølgende Poverty Reduction Strategy Paper (PRSP). Mange statseide selskaper ble helt eller delvis privatisert som følge av dette, men denne utviklingen har til dels stoppet opp, mye på grunn av dårlig erfaring med privatiseringen av det statlige oljeselskapet. Inflasjonen er lav som følge av at valutaen i Benin, Franc Communauté Financière Africaine (FCFA) er knyttet til euroen. Landet nyter godt av velvilje blant internasjonale bidragsytere. Ifølge Economist Intelligence Unit (EIU) spiser imidlertid befolkningsøkningen, 3,2 prosent årlig av en befolking på 8,4 millioner, opp økningen i produktiviteten. 44 prosent av befolkningen er under 15 år. Den økonomiske veksten var på 3,5 prosent av bruttonasjonalprodukt i 2005, hjulpet av at begrensninger i handelen med Nigeria delvis opphørte. Ifølge United Nations Development Programme (UNDP) og EIU lever 55 prosent av bybefolkningen på omtrent to norske kroner per. dag. Minimumsinntekten for statens tjenestemenn er omtrent 300 kroner per måned.
Slettet gjeld
Benin har flere ganger kvalifisert seg til å motta gjeldslette etter det såkalte Heavily Indepted Poor Countries(HIPC) initiativet. Landet fikk først slettet mellom 80 og100 prosent av gjelden til bilaterale kreditorer. I 2003 støttet IMF og International Development Assiocation (IDA) i Verdensbanken landet ved en 50 prosent reduksjon i Benins multilaterale gjeld til disse institusjonene. Fra 2005 tilbys en ytterligere gjeldslette av den multilaterale gjelden. Pengene som skulle ha betjent gjelden, skal benyttes til å motvirke fattigdom i henhold til landets strategi for fattigdomsreduksjon.
Utfordringene fremover
Benin har opplevd fred, stabilitet og demokrati de siste 15 årene og burde ha gode muligheter for en bedret økonomisk utvikling. Den manglende fremgangen på makronivå kan gi inntrykk av at større strukturelle problemer må løses. Befolkningsøkning, internasjonale konjunkturer og råvarepriser i tillegg til institusjonsoppbygging og bekjempelse av korrupsjon vil være blant utfordringene for den nye presidenten.
*Thorvald Boye er jurist i Norad