For første gang i Afrika var et statsoverhode blitt avsatt som resultat av et demokratisk valg. Valget var i tråd med de omfattende grunnlovsendringene i 1990 som åpnet for flerpartidemokrati og markerte slutten på det marxistiske ettpartiregimet.
Under president Soglo opplevde landet økonomiske nedgangstider og mye sosial nød, spesielt i kjølvannet av devalueringen av CFA-francen i 1994. Den folkelige misnøyen med Soglos regime førte til at Kerekou ble gjenvalgt til president i 1996. Kerekou forbedret forholdet til nabolandene Nigeria, Burkina Faso og Niger, likeså forholdet til USA som var på et lavmål under ettpartiregimet.
Opposisjonspartiene fikk et knapt flertall over Kerekous partiallianse ved parlamentsvalget i mars 1999. Soglos Parti de la renaissance du Bénin (PRB) ble det største opposisjonspartiet, med 27 av 83 plasser.
Opposisjonspartiene gikk sammen i april 1999 og fikk utnevnt tidligere statsminister Adrien Houngbedji fra Parti du renouveau démocratique (PRD) til parlamentspresident, på bekostning av Kerekous kandidat Bruno Amoussou, som er nåværende statsminister.Regjeringen utpekes av presidenten. Nytt presidentvalg skal holdes i mars 2001.
Rik partiflora
Benin har ca 70 partier som er delt i 3 geografisk/etniske blokker: sydvest (som støtter Soglo), sydøst (som støtter Houngbedji), o=g nord (som støtter Kérékou).
Demokratiet ser ut til å ha slått rot i Benin. Valgene i 1996 og 1999 ble ansett som frie og rettferdige. Det er tale- og trykkefrihet. Fagforeningene er sterke og bruker streikevåpenet aktivt. En mulig trussel mot demokratiet er hæren, der det har vært beskyldninger om kupplaner. Politisk korrupsjon er et stort problem.
Dårlige levekår
I UNDPs Human Development Index for 1999 for levestandarden i verden lå Benin på 153 plass (av 174) og scoret lavt særlig på grunn av dårlig helse og undervisning. Forventet levealder er 50 år og HIV-smittefaren er økende. Halvparten av befolkningen på 6 millioner innbyggere er under 15 år. Lese- og skriveferdigheten er dårlig (50 prosent for menn og 25 prosent for kvinner over 15 år). Fransk er det offisielle språket mens fon er det mest talte. Nesten to tredjedeler regnes for å være animister mens resten er hovedsakelig muslimer og kristne.
Asfaltert veinett nord-sør og øst-vest er utbygget ved hjelp av bistandspenger, likeså en moderne dypvannshavn i Cotonou som også tjener som transitthavn for Lagos, Niamey og Ouagadougou. Telefonsystemet er under kraftig utbygging. Staten har ikke lenger monopol på radio/tv og presse og det finnes et trettitall radiostasjoner, tre TV stasjoner og et dusin dagsaviser.
Høy import, lav eksport
Benins økonomi, med et av de laveste BNP per innbygger i verden, er en typisk u-landsøkonomi basert på landbruk, særlig bomull, og handel, særlig med nabolandet Nigeria. Landet har liten industri (tekstil-,sement-, sukkerrør- og palmeolje-fabrikk samt bryggeri), og ingen spesielle naturrikdommer etter at et lite oljefelt, utvunnet av Saga Petroleum, ble tomt i 1998. Utviklingen har vært hemmet av mangel på kvalifisert arbeidskraft og en kostbar offentlig sektor. Det importeres dobbelt så mye som det eksporteres, og underskuddet dekkes delvis med uformell handel med nabolandene.
Landets økonomiske situasjonen ble særlig forverret etter devalueringen av CFA-franc i 1994, men bedret seg frem til 1998 da tørke i Ghana til tider reduserte elektrisitetsforsyning til Benin med 80 prosent. Fremtidsutsiktene er usikre pga lave bomullspriser og høy oljepris.
Soglo-administrasjonen privatiserte et 100-talls statsselskaper i tidsrommet 1991 til 1996 (herunder et sementverk hvor norske Scancem kjøpte seg inn). Privatiseringen har bremset noe opp under Kérékou, men det nasjonale oljeselskapet og landbruksselskapet er åpnet opp for private deleiere.
Gjeldsslette
På grunn av sin status som meget fattig land, fikk Benin i 1996 slettet 67 prosent av sin gjeld til de større kreditorlandene i den såkalte Parisklubben. Klubben er nå i ferd med å godkjenne Benin som såkalt HIPC-land (Heavily Indebted Poor Country), og landet vil i løpet av et par år kunne få 90 prosent gjeldslette hos disse kreditorene. Den norske gjeldsplanen kan medføre at de resterende 10 prosent av de norske fordringene blir ettergitt. Forholdet til IMF har vært variabelt. Den tidligere verdensbankfunksjonæren Soglo fulgte mange av IMFs krav, mens Kérékou har lyttet mer til de forholdsvis sterke fagforeningene.
Benin er et av de få gode eksempler i Afrika på en demokratisk utvikling på fredelig måte. Denne utviklingen er likevel sårbar dersom økonomien skulle utvikle seg vesentlig dårligere. Internasjonale konjunkturer, handelen med Nigeria, bomullsprisene og andre råvarepriser vil være avgjørende for fremtiden. Man venter at Kerekou, Soglo, Houngbedji og Amoussou vil stille til presidentvalget i mars 2001.