En av Debys sterkeste motstandere er juristen og tidligere forsvarsminister Youssouf Togoïmi. Like etter at han trakk seg som forsvarsminister i august 1998 etablerte han den voldelige opposisjonsbevegelsen Mouvement pour la démocratie et la justice au Tchad (MDJT).
Splittet opposisjon
MDJT står meget sterkt i ørkenfjell-området Tibesti, nord i Tsjad. Fra å være en opprørsbevegelse på noen få hundre personer fra den etniske gruppen Toubou utvidet MDJT seg til å bli en relativt stor og bredt sammensatt gruppe. I april 2000 lanserte MDJT sitt politiske manifest, der de blant annet krevde at hæren og rettsvesenet skulle reorganiseres. Dessuten vil de opprette en egen sannhetskommisjon i Tsjad, samt etablere en nasjonal og uavhengig anti-korrupsjonsenhet.
I oktober 2001 forlot prominente lederskikkelser MDJT fordi de mente at Youssouf Togoïmi var en for autoritær leder. Like etterpå betalte Libyas leder Muammar Al-Gadaffi en intern MDJT-konferanse som ble avsluttet med at MDJT annonserte at de ville forhandle med regimet i Tsjad. En fredsavtale ble undertegnet den 7. januar 2002. Fredsavtalen innebar øyeblikkelig våpenhvile, frigivelse av alle krigsfanger på begge sider og inkludering av personer fra MDJT i offentlige stillinger og i parlamentet. Få av disse punktene er gjennomført, og i mai 2002 fant nye treffninger mellom MDJT og regjeringssoldater sted.
President Débys personlige makt ble godt synlig i forbindelse med presidentvalget i mai 2001. I april 2001, da det ble klart at lederen for opposisjonspartet Union National pour le Développement et le Renouveau (UNDR), Saleh Kabzabo, ville stille som presidentkandidat, avsatte likegodt President Déby alle UNDR’s seks ministre umiddelbart. Déby vant presidentvalget med 63 prosent av stemmene i første valgomgang. De seks viktigste motkandidatene organiserte en rekke protester mot omfattende juks og uregelmessigheter begått under valget. Men protestene ble slått hardt ned på av hæren, som drepte mange deltagere og fengslet flere av de politiske partienes ledere. Etter dette begynte opposisjonsalliansen å slå sprekker og Déby benyttet anledningen til å kooptere tidligere motstandere og tilby enkelte av dem ministerposter.
Tsjad og Frankrike
Relasjonene mellom Tsjad og landets tidligere kolonimakt Frankrike er dårlige, spesielt etter at franske Elf (sammen med Shell) trakk seg fra oljeprosjektet i Doba i november 1999. I mars 2000 forviste Tsjad Frankrikes ambassadør fra landet. Mange regner også med at det kun er et tidsspørsmål før Tsjad nekter Frankrike å ha sin militære hovedbase for Sentral-Afrika stasjonert i landet.
Frankrike’s president Jacque Chirac ser derimot ut til å ville gjenopprette tidligere gode dipolmatiske relasjoner med regimet i Tsjad. Da Deby vant presidentvalget i mai 2001, kritiserte de alle fleste land valget for å være meget korrupt, mens President Chirac sendte gratulasjonsbrev til Déby.
Forverrede levekår
Liberalisering av økonomien inkludert en mengde privatiseringer av statlige og halvstatlige foretak har i følge Det Internasjonale Pengefondet (IMF) gitt gode resultater i Tsjad. BNP pr. innbygger øker kraftigere enn i nabolandene, inflasjonen er synkende, og er nå nede i 3,5 prosent årlig. Det IMF ikke sier noe om, er hvordan denne økonomiske gevinsten fordeles.
Skoler og helsevesen svært dårlig utbredt i det rurale Tsjad, hvor tre fjerdedeler av befolkningen bor. Hele landet hadde i 1999 kun 290 leger og 1837 sykepleiere. Barnedødeligheten er høy (118 av 1000) og forventet levealder ved fødsel svært lav (45 år) på tross av at hiv/aids er lite utbredt i forhold til mange naboland. Offentlig statistikk regner med at kun 2,7 prosent er hiv-infisert.
Privatisering og gjeld
Privatiseringen av nasjonale selskaper slik Verdensbanken krever for å gi nye lån startet for fullt i slutten av 1990. I løpet av 1999 var alle bankene privatisert. I år 2000 ble det nasjonale sukkerselskapet elektrisistetsverket STEE ble solgt. Tsjad’s nasjonale bomullsselskap CottonTchad, står for tur i 2002/2003. Salg av bomull utgjør i dag mer enn en tredjedel av landets eksportinntekter og bomullsproduksjon er den sektoren som sysselsetter flest mennesker på landsbygda.
Da President Déby i desember 2000 innrømmet at han hadde brukt store deler av et lån fra IMF til å kjøpe militært utstyr ble det en midlertidig stans i internasjonal kreditt til landet. Men Deby’s argument om at det ikke hadde noen hensikt å investere i infrastruktur dersom det ikke var fred i landet, samt store utenlandske økonomiske interesser i oljeutvinning i landet gjorde at lånetørken ble kortvarig.
Ny framtid?
Tsjad’s regjering regner med å ha fullført PRSP og liberalisert økonomien nok til å få en stor andel av sin gjeld slettet under HIPC i løpet av 2002- 2003. Etter planen skal 200 000 fat olje daglig pumpes opp fra feltene rundt byen Doba i løpet av 2004. Dette vil tilføre Tsjad etterlengtet valuta og gjøre Tsjad til en av verdens raskest voksende økonomier.