I 2000 regnet de fleste med at Swaziland endelig skulle få en skriftlig konstitusjon, som landet ikke har sett siden kong Sobhuza rev i stykker den forrige i 1973. Landet er i praksis styrt av kongelige forordninger fra kong Mswati III. Det var også ventet at politiske partier skulle bli lovlige og at det ville skje en viss demokratisk oppmykning. Det skulle bare mangle – etter en ti års konsultasjonsprosess organisert slik at hver eneste innbygger i prinsippet skal ha uttalt seg om konstitusjonen. Mange mistenkte den kompliserte prosessen for uthaling heller enn demokratisk grundighet.
Grunnlovskommisjonen leverte sine konklusjoner som avtalt, men kongen ville ikke offentliggjøre dem med det første. Det styrket følelsen av uthaling, særlig fordi noen demokratiske mekanismer ble svekket i perioden. Fagforeninger, som i partienes fravær har representert den politiske opposisjonen, ble bannlyst. Omfattende streiker tvang kongen til delvis retrett og tillot fagforeninger såfremt de ikke snakket om politikk eller møtte ikke-medlemmer uten tillatelse.
Kamp om konstitusjonen
Omsider slapp kongen bomben i august 2001: «Folket» ønsket mer makt til kongen, fortsatt bannlysing av politiske partier og sikkerhet for at enhver «rett» eller «frihet» ikke må være i konflikt med landets egne skikker og tradisjoner. Arbeidet med å lage skisse til ny konstitusjon pågår nå, og kongen skal ha lovet å levere et forslag i oktober 2002. I fravær av politiske partier har andre grupper forberedt kamp. Swazilands kirkeråd har allerede etablert en komité som er forberedt på å utarbeide et forslag til alternativ konstitusjon, og en gruppe av advokater holder på med en skisse.
Kanskje i påvente av konstitusjonsdebatten har kong Mswati strammet grepet. I kongelige dekret av 2001 fikk kongen fullmakt til å forby enhver avis, magasin eller bok, og noen aviser ble bannlyst. Det ble forbudt å si noe stygt eller latterliggjørende om kongen. Kongens suverene rett til å innsette dommere ble stadfestet, og kongelige vedtak kunne ikke lenger ankes. Forbudet mot politiske partier, samlinger og ytringer av nær sagt enhver art ble stadfestet. Som et eksempel ble noen landsbymedlemmer som hadde protestert mot sin egen «chief», fjernet fra sine hjem med våpen.
Etter massiv internasjonal kritikk stod kongen fram og sa at han hadde blitt villedet av sine egne medarbeidere da han signerte det mest kontroversielle dekretet uten å ha lest det først. Men fortsatt er de fleste opposisjonelle i fengsel eller utenlands. Lederen i United Democratic Movement har i praksis husarrest. Væpnet politi stanset et politisk møte i Swaziland Democratic Alliance og fikk hjelp av paramilitære til å stanse en senere pressekonferanse. Ei av avisene som hadde blitt ulovlig bannlyst i det kontroversielle dekretet, Guardian, kunne fortsatt ikke starte opp igjen fordi myndighetene anket en høyesterettsdom.
Forbud mot sex
Mens de haltende politiske prosessene får lite oppmerksomhet utenfor hovedstaden, får hiv-strategiene oppmerksomhet både på landsbygda og i verdenspressen. Tidligere har miniskjørt blitt forbudt. Internering, tvungen merking og sterilisering av hiv-positive har også vært på tale, men med 25 prosent av befolkningen smittet er det kanskje naturlig at forslagene falt. En butikk for sexleketøy ble forbudt i 2001 fordi det «oppfordret til prostitusjon». Folkeforsamlingen krevde den gjenåpnet for at sexsultne menn kunne handle istedenfor å voldta. Men folkeforsamlingen ble fortalt av kongen at gjenåpning var i strid med loven. Forsamlingen er nemlig rådgivende, ikke lovgivende.
Høsten 2001 forbød Kong Mswati sex for unge kvinner (ikke unge menn) og ville kle dem i en tradisjonell variant av kyskhetsbeltet. Kvinnene fikk heller ikke håndhilse på menn eller kle seg i bukser på fem år. Kongehuset truet med at soldater kom til å rive buksene av kvinner som blir sett med slikt. Målet var både å forhindre hiv-smitte og gjenopplive tradisjonen for å beskytte kvinnenes jomfruelighet.
Protestene som fulgte gjaldt ikke forbudene, men kongens dobbeltmoral. Hans 17-årige forlovede bodde nemlig i slottet uten kyskhetsbelte, og hvem vet hva ungjenta og kongen foretok seg … Da 300 unge kvinner møtte utenfor palasset og symbolsk la ned sine kyskhetsbelter, måtte kongen krype til korset. Det kostet ham ei ku i bot. Han giftet seg med jenta, og noe senere med en 18-åring slik at han nå har ni hustruer og 15 barn i en alder av 33 år.
Økonomien liberaliseres
Gruvedrift har tradisjonelt vært viktig, men etter at jern- og diamantgruvene er nær tomme og asbest ikke lenger er populært, er gruvene stort sett lagt ned. Nå er Coca-Cola lokomotivet i eksportøkonomien, gjennom sin fabrikk som produserer brusråstoff til hele regionen basert på Swazilands egen sukkerproduksjon. Skattelettelser og GSP-statusen (General System of Preferences) som gir tollfrihet ved eksport av tekstiler til USA, har bidratt til at noen asiatiske selskaper har etablert tekstilproduksjon i landet som på sikt kan bli viktig. USA opphevet en kort periode GSP-statusen på grunn av arbeiderfiendtlige lover, men kongen tok poenget og endret loven. Flere statlige institusjoner, inkludert kraft, vann og telekommunikasjon, er i ferd med å bli privatisert. Økonomien vokser sent og arbeidsledigheten er høy (anslag fra 22 til 45 prosent), og landbruksproduksjonen falt dramatisk i 2002 på grunn av dårlig vær. Men det er håp om bedring i økonomien etter investeringer i infrastruktur og turisme.