Tross kongedømmets forsøk på å gjøre det vanskelig for opposisjonen, viker ikke medier, opponenter og de illegale partiene tilbake for å kritisere den eneveldige kong Mswati III. En nesten 10 år gammel reformprosess truer foreløpig ikke kongens makt. Fortsatt er politiske partier ulovlige, og landet er basert på en muntlig grunnlov. Men Constitutional Review Commission (CRC) har lovet å levere sine anbefalinger til en skriftlig grunnlov i løpet av 2000. Det opprinnelige oppdraget var å konkludere innen 1998. Opposisjonsmedlemmer har forlatt kommisjonen i protest mot mandatet og den dårlige framdriften. Noen kaller prosessen en farse, andre håper på et forslag om flerpartidemokrati. De fleste regner med at en skriftlig grunnlov vil bli vedtatt med det første.
CRC er basert på arbeidet til tidligere komiteer kalt Vusela ("hilsen"), etablert i 1991 for å vurdere demokratiske reformer. Hver av disse komiteene, samt CRC, har konsultert samtlige av landets tinkhundla, lokale administrative enheter som utgjør grunnstammen i kongens ideer om demokrati. Det er altså ikke mye å si på den folkelige deltagelsen i prosessen rent formelt, men mange mener at de omstendelige konsultasjonsprosessene har til hensikt å utsette reformene lengst mulig. Budskapet fra tinkhundla-ene er etter sigende at folk ønsker en grunnlov, men vil beholde kongen og monarkiet.
Kongen oppe til debatt
Det har blitt stadig mer akseptert å reise kritikk mot den 32-årige kongen. Kongens forhold til en 18-årig jente var hett tema i 2000; jenta var skoletaper og en dårlig rollemodell for landet, mente journalister. Hun ble kongens sjuende kone i august 2000, og den mest aggressive av journalistene måtte svare i retten for ærekrenkelse av bruden. Rettssaken førte til internasjonal kritikk for innskrenking av ytringsfriheten, mens landets befolkning etter sigende hadde sympati for bruden. Monarkiet står støtt, og i det store og hele er kongen svært populær.
Kritikken og reformprosessene har likevel ført til forbedringer. Folkeforsamlingen har en viss makt. Det er også et snev av representativitet hos tre av regjeringsmedlemmene, som ble folkevalgt under valget i 1998, et valg der de illegale partiene oppfordret til boikott og som fikk lav valgoppslutning.
Fagbevegelsen krever demokrati
I fraværet av lovlige politiske partier har fagbevegelsen arbeidet aktivt for demokratisering. Oppslutningen om streikene har imidlertid vært synkende.
Virkelig aksept for arbeideres rettigheter kom først etter press utenfra, da USA sommeren 2000 truet med å stryke Swaziland fra lista over land med spesielt gunstige handelsbetingelser (GSP-systemet). Nærings- og arbeidsministeren lovet straks etter å levere en ny lov som skal avkriminalisere fagforeninger og redusere myndighetenes adgang til å stoppe streiker, så lenge streikene ikke er "rent politiske".
Væpnet landkonflikt
En potensielt alvorlig krise for kongen var under oppseiling i august 2000, da en voldelig konflikt mellom to lokale høvdinger og en prins holdt på blusse opp. Partene har lenge vært i konflikt om eierskap til landområder, og da prins Maguga fikk sin bror, innenriksministeren, til å skrive under en ordre om tvangsflytting, tok høvdingene til våpen. Spredte skudd og noen ildpåsettinger understreket den truende situasjonen. Politiet later til å støtte høvdingene, tross regjeringens flytteordre. Medlemmer av folkeforsamlingen forsøkte å trekke innenriks-ministerens ordre tilbake, men det politiske tinkhundla-systemet tillater ikke lovgiverne å blande seg opp i slike konflikter. I skrivende stund er utfallet åpent.
’Kreative’ hiv-forslag
Swaziland har fått internasjonal oppmerksomhet for folkeforsamlingens og regjerings-representanters forslag til tiltak for å bøte på aids-krisen. Landet er blant de hardest rammede; om lag 25 prosent av befolkningen har hiv. Seriøse rapporter anslår at aids-krisen kommer til å ta livet av 30 prosent av befolkningen og senke den gjennomsnittlige levealderen til 30 år. Men om internering, merking og tvungen sterilisering av hiv-positive er gode tiltak for å bøte på problemene, er heller tvilsomt. Et forbud mot miniskjørt i skolen er allerede iverksatt som hiv-forebyggende tiltak. En innflytelsesrik talsmann for regjeringen provoserte da han kalte hiv-positive for "dårlige poteter som må fjernes for at ikke hele befolkningen skal råtne".
Coca-Cola sikrer inntekter
Swazilands økonomi er i høy grad bestemt av næringsutviklingen og handelsavtalene innenfor regionen. Sukkerproduksjon og den 100 prosent Coca-Cola-eide fabrikken som produserer Coca-Cola-råsirup til hele regionen, gir stabile og gode inntekter. Den nyåpnede jernbanen fra Durban til Maputo går gjennom Swaziland og gir håp om økt grensehandel.
Men landet har de siste årene kommet dårlig ut i konkurransen med Sør-Afrika om utenlandske investorer og turister. Reforhandlingene av flere viktige handelsavtaler kan også være truende for landets økonomi på kort sikt. Blant annet vil statens inntekter sannsynligvis bli kraftig redusert etter reforhandlingene om South African Customs Union (SACU). Toll og kompensasjon fra Sør-Afrika for høye importrestriksjoner utgjør i dag omtrent halvparten av statens inntekter. Regionaliseringen gjør det vanskelig å opprettholde høyere skatter og avgifter enn Sør-Afrika, og staten kan få problemer med å erstatte tapte inntekter fra SACU.