Mauritius har en pluralistisk befolkning og et politisk landskap som kan deles inn i to hovedkategorier, kreoler (28 prosent) og indo-mauritere (69 prosent). Indo-mauritene kan igjen deles inn etter religiøs tilhørighet, i en muslimsk del (17 prosent) og en hinduistisk gruppe (52 prosent). Kreolene er etterkommere av afrikanske slaver som europeerne brakte med seg fra det østafrikanske fastlandet for å jobbe på sukkerplantasjene. Den indo-mauritiske befolkningen nedstammer fra indere som kom til Mauritius for å arbeide på sukkerplantasjene etter at slaveriet ble avskaffet på midten av 1800-tallet.
Ved parlamentsvalget i 2005 vant /k/Alliance Sociale (AS)/k/ valget, på bekostning av den tidligere regjeringskoalisjonen bestående av MMM (Mouvement militant mauricien) og MSM (Mouvement socialiste mauricien). Den nye regjeringskoalisjonen består av en rekke småpartier, men domineres av Arbeiderpartiet (MLP) og ledes av statsminister Navinchandra Ramgoolam.
I mars 2008 trakk partiet MMSM (Mouvement militant socialiste mauricien) seg fra Alliance Sociale og allierte seg med opposisjonspartiet MMM, som ledes av den tidligere statsministeren Paul Bérenger. MMM er tradisjonelt et kreol-parti, mens det regjerende arbeiderpartiet har mest støtte fra hindubefolkningen.
Best i klassen
Til forskjell fra andre afrikanske land har Mauritius en velfungerende velferdsstat med gratis grunnutdanning og helsevesen. På FNs /k/Human Development Index (HDI)/k/ for 2007/2008 er Mauritius på en 65. plass av totalt 177 land. Det er den høyeste rangeringen av alle landene i Afrika sør for Sahara.
Siden uavhengigheten fra britene i 1968 har man oppnådd store resultater i utdanningssektoren. I dag har man gratis og universell skolegang til og med videregående skole. Utdanningsnivået er generelt høyt og holder god kvalitet. Til tross for vekslende regjeringer har det gjennom alle årene etter selvstendigheten vært enighet om å satse på de menneskelige ressursene og på utdanning for alle. Satsingen innenfor utdanning kan ses i sammenheng med myndighetenes ønske om å differensiere økonomien og å bevege landet bort fra avhengigheten av de tradisjonelle næringene som sukker og tekstil, og over på en mer kunnskapsbasert økonomi.
Økonomisk transformasjon
Innenfor politikken utkrystalliserer det seg et ideologisk og politisk skille mellom modernister og tradisjonalister. Modernistene ønsker å satse sterkere på en mer differensiert økonomi og en ytterligere modernisering, mens tradisjonalistene ser det som sin oppgave å forsvare og videreføre sukker- og tekstilnæringene.
Den nasjonale økonomien har tradisjonelt vært bygd på produksjon og eksport av sukker og tekstiler, men på grunn av synkende råvarepriser og stor sårbarhet ved globale markedssvingninger har myndighetene sett seg nødt til å innlede en differensiering av økonomien. I løpet av de fem siste årene har den nasjonale økonomien gått fra en økonomi bygd på eksport av sukker og tekstiler til en økonomi rettet mot turisme og finans. I 1968, året da Mauritius fikk sin selvstendighet, utgjorde sukkerindustrien hele 34 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), mens den i 2007 utgjorde kun 2,2 prosent.
Verdensbanken har kåret Mauritius til det aller beste landet å gjøre forretninger i blant alle de 54 afrikanske landene. Mauritius kommer også foran land som Sør-Korea og Frankrike på denne målingen. Ved å satse på lav skattesats, lite byråkrati og en enkel etableringsprosess har myndighetene forsøkt å tiltrekke seg utenlandske selskaper og økte utenlandske investeringer. Men den globale finanskrisen som utviklet seg i annen halvdel av 2008 er en meget reell trussel mot en åpen, liten og sårbar økonomi tuftet på europeisk luksusforbruk og god flyt i de internasjonale finanssystemene.
Stormaktene og Mauritius
EU-landene, spesielt Storbritannia og Frankrike, har tradisjonelt vært de viktigste handelspartnerne og er fremdeles det viktigste markedet for mauritiske varer. I 2006 gikk EU inn for å kutte den garanterte prisen på import av sukker fra ACP-landene (African, Caribbean and Pacific Group of States) med 36 prosent i løpet av perioden 2006 – 2010. EU hadde i en årrekke betalt opp til tre ganger prisen på det internasjonale markedet for sukker fra disse landene, men Verdens handelsorganisasjon (WTO) mente denne praksisen var konkurransevridende og ulovlig. Priskuttet på sukker vil bety store tapte eksportinntekter for den mauritiske staten og sette en av hjørnesteinsnæringene i fare.
Fra 2003 har det skjedd betydelige endringer med hensyn til handelspartnere og handelsmønstre. Importen fra India og Kina har økt fra 12,1 prosent til 32,6 prosent. Både de politiske og de økonomiske båndene til India og Kina har økt dramatisk de siste årene. Med India har Mauritius i utgangspunktet et språklig og kulturelt fellesskap, og de to landene har nå inngått en fordelaktig handelsavtale, som gir skattefordeler for selskaper som investerer i India gjennom Mauritius.
Stor kinesisk etablering
Også Kina har inngått avtaler om videre samarbeid innenfor industri, tekstiler, jordbruk, fiskeri og handel. Mauritius har som så mange andre afrikanske land blitt tilgodesett med kinesisk-bygd fotballstadion og flyterminal, samt bruer og andre infrastrukturprosjekter.
Kina har også valgt Mauritius som et av fem land der Kina vil etablere kommersielle baser i Afrika. Det er ventet at mer enn 40 kinesiske selskaper vil etablere seg i den økonomiske sonen Tianli rett nord for hovedstaden Port Louis, til en samlet verdi av mer enn 660 millioner USD. Shanxi Tianli Enterprise Group er et kinesisk statlig eid industriselskap. Prosjektet omfatter også byggingen av et hotell, et konferansesenter og et hovedkvarter, samt boliger for 17.000 kinesere som skal arbeide innenfor sonen.
Det antas at en av årsakene til at denne etableringen settes i gang på Mauritius, er at landet allerede har en betydelig kinesisk befolkning. Man håper dermed å unngå antikinesiske holdninger. Det finnes i dag om lag 30.000 mennesker med kinesisk bakgrunn på Mauritius.