President Abdoulaye Wade har styrt Senegal siden l’alternance i 2000, da han og hans Parti Démocratique Sénégalais (PDS) vant regjeringsmakten i et valg som ble feiret som en seier for demokratiet i Afrika. Wade overtok etter 40 års sammenhengende styre, først ved Lépold Sedar Senghor, siden ved hans utpekte etterfølger Abdou Diouf.
Om Wades første og nå andre presidentperiode faktisk har styrket demokratiet i Senegal er imidlertid omdiskutert. Presidentvalget i februar 2007 ble avgjort i første runde til 81 år gamle Wades fordel, og to av de til sammen 14 motkandidatenes klager på valgfusk førte ikke fram. Enkelte partier, samlet i Front Siggil Sénégal, valgte å boikotte parlamentsvalget i juni samme år, da Wades koalisjon Sopi 2007 fikk overveldende majoritet.
Kritiske røster
Enkelte mistenker at Abdoulaye Wade er i ferd med å berede grunnen for at hans sønn Karim etterhvert skal kunne overta ledelsen av landet. Presidenten ble også kritisert for maktmisbruk da han avskjediget nasjonalforsamlingens president, som stilte spørsmålstegn ved nevnte Karims bruk av statlige midler. De siste årene har en dessuten sett journalister og redaktører bli arrestert og radioer tatt av lufta etter å ha kritisert styret, og kritiske røster mener at ytringsfriheten ikke respekteres.
Misnøyen kommer også fra folk flest, som har fått det vanskeligere, mye grunnet den internasjonale økningen i olje- og matvarepriser.
I 2008 ble Senegal rangert som nummer 25 av verdens 50 minst utviklede land. Mens 2006 var et svært dårlig år for Senegal økonomisk sett, ble 2007 bedre. Veksten kom imidlertid i bygg- og anleggsbransjen og servicenæringer, spesielt i telekommunikasjon, mens jordbruksproduksjonen, som landets økonomi baserer seg på, gikk ned. Resultatet er derfor økte sosiale forskjeller. Innenlandsgjelda er også høy og medfører problemer for det lokale næringslivet. Denne situasjonen har ført til streiker, opptøyer og desperasjon i kampen for å få tak i blant annet ris og gass til matlaging. Høsten 2007 kom det til svært alvorlige opptøyer etter at gatehandlere ble bedt om å fjerne seg fra området rundt det store Sandaga-markedet i hovedstaden Dakar. Hensikten med dette var å bedre trafikkgjennomstrømmingen og gi byen et ansiktsløft i forkant av møtet i Organisasjonen for den islamske konferanse, som Senegal var vert for i mars 2008.
Nasjonal konferanse
Den utenomparlamentariske opposisjonen i Front Siggil Sénégal reagerte på situasjonen med å samle en nasjonal konferanse, les Assises Nationales, som skulle analysere landets problemer og finne løsninger ved hjelp av konsensus-prinsippet i løpet av en halvårsperiode fra sommeren 2008. De har fått med seg både den parlamentariske opposisjonen og representanter for det sivile samfunn, i form av blant annet fagforeninger, arbeidsgiverforeninger og religiøse organisasjoner. Ikke minst har de fått den tidligere generaldirektøren for UNESCO, Amadou Moctar MBow, til å lede det hele. President Wade er også invitert, men forholder seg svært negativt til initiativet.
Staten har på sin side satt i gang en kriseplan for å øke matproduksjonen, og Verdensbanken har gitt et lån på 80 millioner USD for å rette på landets strømsituasjon, siden økende forbruk har ført til hyppige strømbrudd og underskudd hos landets strømleverandør Senelec.
Konflikt i sør
Den mangeårige konflikten i Casamance fortsetter tross flere fredsavtaler, riktignok med lav intensitet. Siden 1982 har Mouvement des Forces Démocratiques de Casamance (MFDC) kjempet for uavhengighet for Senegals sørlige region, Casamance. Gambias beliggenhet inne i Senegal isolerer denne landsdelen fra den nordlige delen av landet, hvor Dakar ligger. Regionen skiller seg fra nord på flere områder, og befolkningen har følt seg styrt av senegalesere fra nord. De mener at Casamance blir tappet for naturressurser uten å få reell kompensasjon. MFDCs ikke-militære leder, abbeden Augustin Diamacoune Senghor, deltok i fredsforhandlinger i årevis før han gikk bort i 2007.
Tiltak har vært satt i gang for å styrke den sørlige delen av Senegal, blant annet ble landets tredje universitet nylig åpnet i regionens største by Ziguinchor. Store deler av separatistbevegelsen har lagt ned våpnene, men noen holder fortsatt stand. De siste årene har opprøret gitt seg utslag i blant annet landeveisrøveri og kidnappinger. Det har forekommet tilfeller av avkapping av ører for å hindre flyktninger i å reise hjem og dyrke sin egen jord, jord som nå utgjør en av MFDCs inntektskilder. Miner og mangel på skoler og sykehus vanskeliggjør også flyktningenes tilbakevending.
Tolerant islam
De muslimske brorskapene, hvor sufismen er viktig, står sterkt i Senegal. Dette gjelder særlig mouridismen, grunnlagt av nasjonalikonet Amadou Bamba, og tidjanismen. Mouride-lederen Serigne Mame Mor Mbacké ble mottatt i Vatikanet av pave Benedikt XVI i juni 2008. Paven omtalte i den anledning Senegals islam som eksemplarisk. 90 prosent av befolkningen i Senegal er muslimer, og senegalesisk islam regnes for å være tolerant og liberal.
Senegal har et blomstrende kulturliv og er av de fremste i Vest-Afrika når det gjelder popmusikk og hip hop. Landet har fostret verdensstjerner som Youssou N’Dour, Baaba Maal og rap-gruppa Daara J. Den høyt aktede Ousmane Sembène, forfatter og filmskaper, døde i juni 2007, 84 år gammel. Bøkene hans er oversatt til flere språk, også norsk.