I presidentvalget i oktober 2001 vant Jammeh 53 prosent av stemmene, og sikret seg dermed en ny femårsperiode. I motsetning til valget i 1996 vurderte observatører dette som relativt åpent og rettferdig. Den største opposisjonsalliansen, som er sammensatt av tre partier og ledet av United Democratic Party (UDP), hevdet at resultatet skyldtes valgfusk, og boikottet valget til nasjonalforsamling i januar 2002. Jammehs parti, Alliance for Patriotic Reorientation and Construction (APRC), møtte dermed liten motstand. I 33 av de 48 valgkretsene sto APRC uten opposisjon.
Valgresultatet ga APRC en fullstendig dominerende stilling, idet partiet vant 45 av de 53 setene. People’s Democratic Organization for Independence and Socialism vant to seter, og National Reconciliation Party vant ett. Slik konstitusjonen foreskriver, utpekte presidenten de resterende fem medlemmene av nasjonalforsamlingen.
Opposisjon, menneskerettigheter og presse
UDPs kandidat Ousainou Darboe vant 33 prosent av stemmene i presidentvalget. Forut for valgene i 2001 og 2002 fikk opposisjonen tilgang til TV- og radiostasjoner, men tiden rundt valgene var preget av sammenstøt mellom opposisjons- og APRC-tilhengere. Etter presidentvalget ble en rekke opposisjonsmedlemmer arrestert, og flere hevdet å ha blitt torturert i varetekt.
Gambia har lenge blitt betraktet som et demokratisk tyngdepunkt i regionen og preges fremdeles av relativt rolige politiske forhold. Samtidig karakteriseres de siste årene av en forverret menneskerettighetssituasjon. Bølger av arrestasjoner fant sted etter angivelige kuppforsøk i januar og juni 2000. Manglende rettslig oppfølging av maktovergrep utgjør også en trussel. I april 2000 brøt sikkerhetsstyrker opp studentdemonstrasjoner ved å utløse ild. De såret over 100 mennesker og drepte 14, flere under 18 år. Regjeringen erklærte senere at av «forsoningshensyn» skulle ingen tiltales, og offiserer ble tilkjent immunitet.
Regjeringen har også et anspent forhold til pressen. Flere journalister er arrestert etter å ha publisert kritiske artikler. Til tross for nasjonale og internasjonale protester fikk regjeringen våren 2002 gjennom en lov som innebærer opprettelse av en nasjonal mediakommisjon som skal håndtere klager mot journalister. Journalister er nå pliktige til å utlevere sine kilder ved forespørsel.
Regjeringen gjeninnførte dødsstraff i 1995. Syv mennesker har hittil blitt dømt til døden, etter å ha blitt tiltalt for angrep på militærposter i 1996 og 1997. Per dags dato er ingen av disse henrettet.
Sosiale forhold, økonomi og gjeldssanering
Rundt 80 prosent av Gambias befolkning er engasjert i jordbruk og husdyrhold. Ris, mais og hirse dyrkes for eget bruk mens jordnøtter dyrkes for salg og er landets dominerende eksportartikkel. I tillegg eksporteres det fisk, bomullsprodukter og fruktkjerner fra palmetrær. Mange driver småhandel. Ellers utgjør turisme en stor andel av Gambias BNP. Gambia har ingen storindustri.
Gambia er vurdert av FNs utviklingsfond (UNDP) som ett av verdens fattigste land. Brutto nasjonalinntekt per capita ble anslått til 330 USD i 2000. Forventet levealder ligger på 54 år og spedbarnsdødeligheten på rundt 78 per 1000. Anslag over hiv-smitte i befolkningen er doblet i løpet av de siste par årene, og dagens estimat er cirka fire prosent. Analfabetismen er synkende, og ifølge Verdensbanken ligger den på 56 prosent blant menn og 71 prosent blant kvinner. 77 prosent av barna går på skole, men tallene er betraktelig lavere for jenter (67 prosent) enn for gutter (87 prosent).
Økonomiske ulikheter gambiere imellom er ikke så slående som i land lenger sør på kontinentet. President Jammeh har lansert flere større prosjekter i sin styretid, mest synlig et større sykehus og landets første universitet, som blant annet skal utdanne leger.
Gitt den smale ressursbasen er Gambias økonomi svært sårbar. Inflasjonen steg i 2000 på grunn av nedskriving av den amerikanske dollaren. Utenlandsgjelden steg fra 322 til 429 millioner USD fra 1992 til 2000. Til tross for disse dystre tallene er det grunn til en viss optimisme. Den makroøkonomiske situasjonen er noe bedret, og veksten er relativt høy (på rundt 5,6 prosent i BNP og 2,7 prosent i BNP per capita i 2000). I 2000 kvalifiserte Gambia for gjeldssanering. Avtalen innebærer at rundt 23 prosent av utenlandsgjelden slettes, mens regjeringen forplikter seg til å bruke de frigjorte midlene på prosjekter for fattigdomsbekjempelse.
Gambia deltar i det Vest-Afrikanske økonomiske fellesskapet (ECOWAS). I 2000 intensiverte man arbeidet med å innføre en økonomisk sone i Vest-Afrika, hvilket er tenkt å innebære opprettelse av en sentralbank og innføring av felles valuta. Dette ventes å øke handel og sysselsetting kraftig og dermed bidra til økt vekst.
Det knytter seg stor spenning til Gambias politiske og økonomiske fremtid. Dersom menneskerettighetssituasjonen ikke bedrer seg, kan de få lyspunktene på det økonomiske området raskt slukne. Gitt sin geo-politiske posisjon i svært turbulente omgivelser kan situasjonen også raskt påvirkes av forhold i og mellom andre land i regionen.