Søk

Den 11. mars kunngjorde Angolas president José Eduardo dos Santos, nokså overraskende, at han vil trekke seg fra «aktivt politisk liv» i 2018. Kunngjøringen mottas med dyp skepsis. Og det store spørsmålet er om noen i det hele tatt kan ta over presidentmakta slik den er utformet i dag, med nesten eneveldig makt.

Join international experts in shedding light on Angola’s economic and political outlook as we celebrate the country’s independence day Friday November 11th.

Ideen om Afrika som et vilt og utemmet sted var nødvendig for å begrunne den systematiske koloniseringen av Afrika. Afrikanske førkoloniale sivilisasjoner, som kongeriket Kongo, passet ikke inn i dette bildet.

NB! Tidligere statsminister Marcolino Moco mistet flyet sitt til Norge og kan ikke komme til Afrika Nå. Fellesrådet for Afrika har likevel på rekordtid skaffet en annen gjest - en som overlevde massakrene 27. mai 1977 og bror av Sita Valles, en av lederne for det påståtte kuppforsøket ingen i Angola tør snakke om.

I 38 år har José Eduardo dos Santos vært president i Angola. Det gjør ham til verdens nest, lengstsittende president. Nå har han meldt at han trer av ved høstens valg. Hva skjer da?

- Afrikansk kultur trues av kapitalisme på samme måte som kultur overalt ellers på kloden, men står imot bedre og gjenskaper seg selv på veldig spennende måter, sier lederen for Akwaaba Music i Ghana, Benjamin Lebrave, som kommer til festivalen Oslo World for å diskutere Afrofuturisme.

Først skulle det være valg i oktober. Så ble det flyttet til desember. Men det eneste man nå kan si med sikkerhet om det turbulente politiske landskapet i Kongo er at det ihvertfall ikke vil bli avholdt frie og demokratiske valg i løpet av 2016.

De siste årene har vi ofte hørt et mantra om at Afrikas middelklasse øker raskt og kraftig. Dette er en myte, skriver forskere i ny bok.

Hvert år forsvinner det mye mer skattepenger ut av Afrika enn det kommer bistandspenger inn. Problemet er enormt, men de som har ansvaret for å stanse dette er ofte de samme som tjener på den ulovlige skatteflukten på kontinentet.

Ved valget i Uganda nylig ble Yoweri Museveni gjenvalgt til sin femte presidentperiode i et tvilsomt valg. På ny kom spørsmålet om hvorfor så mange afrikanske statsledere ikke kjenner sin besøkelsestid, men klamrer seg til makta, på dagsorden.

«Dette er en bok om vår frykt for de andre – og hvor latterlig den frykten er», har José Eduardo Agualusa sagt om sin roman Allmenn teori om glemsel, som i vår er ute i norsk oversettelse ved Christian Rugstad. Boka gir et unikt innblikk i etterdønningene av en sentral og omveltende epoke i Angolas nyere historie og skildrer tida etter kampen for uavhengighet fra kolonimakten Portugal og den påfølgende borgerkrigen. Stefan Helgesson er professor i litteratur ved Stockholms universitet. Han har forsket på postkolonial litteratur, med særlig interesse for den portugisiskspråklige litteraturen fra Afrika, og møter José Eduardo Agualusa på scenen denne kvelden. Historiker og journalist Maren Sæbø innleder om Angolas nyere historie, som danner bakteppe for flere av Agualusas bøker.

Republikken Kongo (også kalt Kongo-Brazzaville) ligger i Sentral-Afrika, mellom Kongo-Kinshasa i øst og Gabon i vest, Den sentralafrikanske republikk i nord, Kamerun i nordvest og Angola i sør. Befolkningen er i hovedsak konsentrert i de største byene sør i landet, Brazzaville, Pointe-Noire, Dolisie og N’kayi.

I august falt Nigerias råoljeproduksjon til under én million fat per dag, og eksporten var på sitt laveste siden 1990. Og i starten av september viste tall fra Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) at Angola og Libya har gått forbi Nigeria som Afrikas største råoljeprodusenter. Wale Fatade i The Conversation Africa ba Omowumi Iledare, professor emeritus i petroleumsøkonomi og -politikk, forklare hva som skjer.