På vei mot styrket demokrati, med utfordringer

Konflikter mellom folk som driver med buskap og fastboende bønder, ofte beskrevet som konflikter mellom muslimske fulani gjeterfolk og kristne jordbrukere, har gitt store menneskelige og økonomiske belastninger for Nigeria de siste årene. Konfliktene handler ofte om tilgang til land og vann, og volden har spredt seg over store deler av landet, og har utløst nye konflikter langs etniske, religiøse og politiske skillelinjer. Voldsnivået har vært størst i det sentrale nord.

I løpet av det siste tiåret har det vært over 600 sammenstøt som har resultert i over 7000 døde. Bare i januar 2018 var det 45 angrep som førte til 283 døde. Dette økte konfliktnivået vil trolig påvirke valget. Tilliten mellom lokalsamfunn, myndigheter og ordensmakt forvitrer raskt. Angrep på lokalsamfunn blir bare sjelden møtt med raske reaksjoner fra politi eller forsvar, og dette fører i neste omgang til opprettelsen av borgervern og etnisk basert milits. Noen av disse gruppene dannes for å være en responsmekanisme som kan bidra til å redusere utrygghet. Men noen av dem tas i bruk av delstatsmyndigheter som bruker dem som en slags lokal hær, og det er en stor risiko for at noen av disse gruppene vil bli brukt til å utføre voldelig press i forbindelse med valget.

Internflyktninger utgjør en annen utfordring, spesielt for valgkommisjonen. Det er anslagsvis 300.000 internflyktninger i delstatene Borno, Yobe og Adamawa. Rundt halvparten av dem er på flukt på grunn av Boko Harams aktivitet. Andre årsaker til forflytting er voldelige konflikter mellom religiøse grupper og naturkatastrofer. Det økende antallet internt fordrevne gjør det utfordrende å registrere velgere og arrangere valg. Valgkommisjonen har planlagt ekstra valglokaler og andre tiltak, men det fryktes likevel at mange velgere ikke rakk å omregistrere seg innen fristen, som gikk ut i august 2018.

Siden president Muhammadu Buhari kom til makten i 2015, har vi sett flere nye initiativer i arbeidet for å løsrive Biafra som en selvstendig stat. Flere grupper, som Movement for the Actualization of the Sovereign State of Biafra (MASSOB), Biafra Independence Movement (BIM), Biafra Zionist Front (BZF) og Indigenous People of Biafra (IPOB) har vært aktive.

IPOB har vært den mest markerte. De har truet med at dersom ikke myndighetene arrangerer en folkeavstemning om Biafra-spørsmålet, vil de sørge for at det blir umulig å gjennomføre valg i regionen South East. Også BZF har truet med at det ikke vil bli avholdt valg i det geografiske området som utgjorde det tidligere Biafra. Liknende trusler ble også satt fram ved guvernørvalget i Anambra i november 2017, men valget ble da gjennomført uten forstyrrelser. CDDs egne analyser viste imidlertid at det var lavere valgdeltakelse i de områdene der IPOB står sterkest, som Onitsha North, Onitsha South, Ogbaru, Idemili South og Ihiala.

Det er viktig å være klar over at IPOB ikke bare bruker trusler, men også hatkampanjer, dør til dør-mobilisering og spredning av falsk informasjon for å fremme sine mål. Det er derfor avgjørende at myndighetene er i dialog med disse gruppene før valget, for å motvirke velgerapati og for å ta tak i legitime utfordringer.

Opprøret fra Boko Haram, som har vært en vedvarende utfordring de siste ni årene, spiller nå en annen rolle enn det gjorde rundt valget i 2015. Boko Haram er i realiteten delt i to deler, en del ledet av Abubakar Shekau og en av Abu Musab al Barnawi. Den siste er anerkjent av IS som den «autentiske» lederen fra og med 2016.

Boko Haram og IS mener at demokrati er falskt, og det kan få dem til å gjøre forsøk på å forstyrre valget. Noen paramilitære grupper som er aktive i de delstatene som er preget av Boko Harams aktiviteter kan også utgjøre en trussel mot valget, siden de har ord på seg for å samarbeide med politikere og kan bidra til å tvinge folk til å stemme. Dette så man blant annet i 2003, da Ali Modu Sherrif vant et guvernørvalg og unge, til dels væpnede, støttespillere som tok navnet Ecomog (må ikke forveksles med den vestafrikanske forsvarsalliansen med samme navn) var avgjørende for at han vant valget.

Lukkede brorskapsgrupper, såkalte kulter, har vært en tilbakevendende trussel under valg i Nigeria, noe vi trolig også vil se i årets valg. Disse gruppene blir ofte leid inn av folk fra den politiske klassen for å true med å gjennomføre vold og for å påvirke valgresultater.

Mye av dette foregår i delstaten South South. På tross av militær tilstedeværelse lykkes disse gruppene i å stjele stemmesedler, ta valgfunksjonærer som gissel og gjennomføre andre former for vold og overgrep. Dette er en utfordring for valgkommisjonen, og det har forekommet at valg ikke er blitt gjennomført eller er blitt utsatt fordi man har fryktet at gjennomføring av valget vil utløse vold. Resultatet av dette blir så velgerapati og redusert tillit til valgsystemet.

Problemene i Niger-deltaet har også ført til økt spenning. Den største trusselen i perioden etter at Buhari ble valgt har kommet fra den militante gruppen Niger Delta Avengers (NDA).

Myndighetenes respons har vært å innlede dialog med Pan Niger Delta Forum (PANDEF) og støtte noen av de kravene de har satt fram. Føderale myndigheter har også gitt grønt lys for en massiv utplassering av militære styrker i området.

Det er også en risiko for at konflikter både internt i de to store partiene APC og PDP kan føre til vold, og det samme gjelder konflikter mellom partiene. Det er også nokså sannsynlig at uansvarlig mediedekning som fremmer hatefulle ytringer, desinformasjon og falske nyheter kan bidra til vold.

Politiske bøller og kriminelle gjenger er et verktøy som brukes av enkelte politikere for å påvirke valgresultatet. Politiske bøller og kriminelle gjenger bruker forskjellige former for vold, inkludert kidnapping, drap, voldelige angrep på og trakassering av borgere. Dette fører til et militært engasjement for å opprettholde lov og orden under valg, noe som gir en tilstand preget av mye sikkerhetspersonell, med politiet først og fremst stasjonert ved valglokalene, mens de militære tar kontroll i gatene.

På tross av alle utfordringene har det siden valget i 2015 vært en økning i demokratisk deltakelse blant folk flest. Mange engasjerer seg nå både på lokalt og sentralt nivå ved å stille nødvendige spørsmål, ta opp viktige saker og foreslå løsninger.

Interessegrupper har gjort det mulig for grupper som kvinner, ungdom og andre å engasjere seg, noe som har bidratt aktivt til å videreutvikle nasjonal debatt. Et eksempel er #OpenNass-kampanjen, som arbeider for at nasjonalforsamlingen skal bli mer åpen. Denne har ført til at detaljene i det føderale budsjettet for første gang ble offentliggjort i 2017. Et annet eksempel er lanseringen av Buharimeteret, et uavhengig overvåkningsverktøy som måler i hvilken grad Buhari gjennomfører sine valgløfter.

Det er også ventet at ungdom vil bli en sterk stemme i forbindelse med valget. Et godt eksempel på det er kampanjen «Not Too Young To Run», som har ført til en lovendring som reduserer kravene til alder for en rekke politiske verv. For å stille til valg som president måtte man for eksempel tidligere være 40 år, det er nå redusert til 30.

Det politiske landskapet har virkelig endret seg det siste tiåret, ikke minst på grunn av internetts rolle. Økt bruk av sosiale medier har gjort det mulig for vanlige borgere, politikere, valgkommisjonene, sivilsamfunnsorganisasjoner og myndigheter å spre informasjon i det offentlige rom. Sosiale medier er viktige i valget, blant annet fordi de kan brukes til å forme opinionen, holde uregelmessigheter i sjakk og skape brede kampanjer som når mange.

Valgkommisjonen har også tatt i bruk nye teknologiske virkemidler. Blant disse er en samarbeidsavtale med Nigerias satellitt, NIGCOMSAT, om å bruke satellitter til å dekke områder som har 3G og 4G, slik at valgresultater kan bli overført direkte fra hvert valglokale. Kommisjonen har også lagt fram en ny strategisk plan, og har straffeforfulgt tjenestemenn som ikke overholdt lover og regler under valget i 2015.

I tillegg har det internasjonale samfunnet en rolle å spille i å fremme et troverdig valg gjennom å arbeide for at internasjonale forpliktelser blir overholdt.