Unge får stemme, men ikke stille til valg

Alderskrav er generelt en viktig hindring for ungdomsrepresentasjon i Afrika. Med unntak av Kamerun, Gabon og Elfenbenskysten har afrikanske unge stemmerett fra de er 18 år. Men for den som ønsker å stille til  valg, er det ofte mye høyere krav til alder. Et eksempel er Nigeria – der må kandidatene ha fylt henholdsvis 30 og 35 år for å stille til valg for representantenes hus (underhuset) og senatet (overhuset). 

Også globalt er dette en stor utfordring. I dag besitter unge under 30 år bare 2 prosent av setene i verdens nasjonalforsamlinger. Sammen med Sverige, Finland og Ecuador topper Norge listen – i disse fire landene har unge under 30 mer enn 10 prosent av setene i parlamentet.

I Afrika er det Tunisia og Etiopia som scorer best, med litt over 6 prosent av parlamentarikerne denne aldersgruppen. I andre land utgjør unge en langt mindre andel, som for eksempel i Sør-Afrika og Zimbabwe med 3 prosent, Niger og Sudan med 2 prosent, og Burundi og Uganda med 1 prosent. I noen land, som i den Demokratiske Republikken Kongo og Ghana, er antall parlamentarikere under 30 år lik null.

Samtidig har verden i løpet av de siste tiårene sett en kraftig økning i ungdomsbefolkningen. I dag regner man med at mer enn halvparten av verdens befolkning på totalt 7,4 milliarder er mellom 20 og 44 år.

I Afrika har høye fødselstall kombinert med lav forventet levealder satt situasjonen enda mer på spissen. Hele 19 av verdens 20 «yngste» land befinner seg i Afrika, og rundt 70 prosent av kontinentets befolkning er under 30 år.

Å slippe de unge til i formelt politisk arbeid handler altså om å beskytte grunnleggende politiske rettigheter og demokratiske verdier som inkludering og rettferdig representasjon. Men det handler også om praktisk politikk. Den yngre generasjonen har vokst opp i en annen tidsalder enn den eldre – politisk, økonomisk, sosialt og ikke minst teknologisk. De har andre erfaringer enn eldre, de tenker annerledes om politiske utfordringer og løsninger og de kan bidra med helt andre ideer i den politiske debatten. Det kan komme til å koste Afrika dyrt dersom de ikke makter å dra nytte av denne generasjonens kunnskaper og energi.

For selv om de unge fortsatt i stor grad er utestengt fra formelle politiske prosesser og scorer lavere på valgdeltakelse og partipolitisk tilhørighet, har unge på det afrikanske kontinentet hatt avgjørende betydning for sosial og politisk endring. De ledet an i den arabiske våren i 2011, og de sto bak opprøret som avsatte Blaise Compaoré i Burkina Faso i 2014. Ungdomsprotester med politisk forankring har også manifestert seg gjennom musikk, som for eksempel rapgruppa  Y'en a marre, som var ledende i ungdomsprotester ved valget i Senegal i 2012, og i sosiale medier, som ved #feesmustfall i Sør-Afrika og #ThisFlag i Zimbabwe de to siste årene. Med andre ord - det er ikke slik at Afrikas unge er politisk uinteresserte eller uengasjerte. Mange av dem har drevet fram endringsprosesser fra barrikadene.

Nigeria er et foregangsland når det gjelder bruk av internett og sosiale medier på kontinentet, og digitale plattformer har stimulert til aktivt medborgerskap blant unge i Nigeria, mener Samson Itodo i YIAGA.

At internett har gitt unge bedre muligheter til å holde regjeringen ansvarlig for politikken de fører, kan man se tydelig av de mange ungdomsstyrte digitale kampanjene som pågår, for eksempel for å overvåke prosesser og beslutninger i nasjonalforsamlingen og følge opp om partier og politikere leverer på sine valgløfter, påpeker han. Unge mennesker bruker også sosiale medier som Twitter, WhatsApp og Facebook for å fremme åpenhet og rapportere inn kritiske hendelser ved valg, noe som bidrar til mer troverdige og fredelige valg på kontinentet, mener han.

YIAGA er en av pådriverne bak den nigerianske kampanjen #NotTooYoungToRun (Ikke for ung til å stille), som har som mål å redusere det lovfestede alderskravet for unge som vil stille til valg. Kampanjen er et samarbeid mellom 80 frivillige organisasjoner, og arbeider for å påvirke lovgiverne i forbindelse med en pågående utredning av endringer i grunnloven. Kampanjen bruker sosiale medier og organiserer demonstrasjoner og debatter, henter informasjon og driver lobbyvirksomhet vis-a-vis relevante komiteer i nasjonalforsamlingen. De har fremmet et forslag til en ny lov om lavere alderskrav som for tida er til behandling i en forberedende komite.

- Dersom reformen blir vedtatt, vil det gjøre det lettere for unge å stille til valg. Og hvis kreative, innovative og dynamiske unge slipper til, kan det gi økt konkurranse om plassene i parlamentet, påpeker Samson Itodo.