Da fredsavtalen som gjorde slutt på den andre liberiske borgerkrigen ble undertegnet i Accra i Ghana for tjue år siden, uttalte sjefsmekleren Abdulsalami Abubakar, som var tidligere nigeriansk general: «Jeg er overbevist om at Liberia, med avtalen som ble undertegnet i dag, aldri vil bli kastet ut i en ny voldsspiral i jakten på politisk makt.» Så langt har han hatt rett.
Liberia opplevde to borgerkriger mellom 1989 og 2004, som tok livet av hundretusener av mennesker, ødela økonomien og rev i stykker den sosiale veven i landet. Siden den gang har landet fått rikelig med internasjonal hjelp til å opprettholde freden – den fredsbevarende FN-styrken UNMIL tilbrakte 15 år i landet, til tider med så mange som 15 000 soldater, og USA alene har sendt over 2,4 milliarder dollar i bistand. Samtidig har det vært en fredelig, demokratisk maktovergang mellom en valgt regjering og den neste – da fredsprisvinner Ellen Johnson Sirleaf overlot makten til George Weah i 2017.
Men de virkelige fredsbevarerne i Liberia er de unge. Landet har i dag en ungdomsgenerasjon som forbereder seg på å stemme for første gang ved valget i oktober – og som ikke har noe minne om krigen som foreldrene deres led så sterkt under. 63 prosent av liberierne er under 25 år, og de er mer nettvante, handlekraftige, teknologikyndige og politisk bevisste enn noen gang før. Tenk for eksempel på Satta Sheriff, en banebrytende feministisk aktivist med verv i FN, som har arbeidet for å forsvare kvinners og barns rettigheter siden hun var ni år gammel. Eller Ezekiel Nyanfor, som har utviklet en verktøykasse for å hjelpe unge mennesker over hele kontinentet med å arbeide for løsninger på klimaendringene.
Samtidig finnes det en ny generasjon samfunnsledere som nå baner vei i spørsmål om inkludering, ansvarlighet og menneskerettigheter. Eddie Jawolo driver NAYMOTE, en liberisk organisasjon som utdanner unge politiske ledere fra hele Afrika. Anderson Miamen stiller myndighetene til veggs i spørsmål om korrupsjon gjennom organisasjonen CENTAL. Adama Dempster kjemper for en domstol for krigsforbrytelser og økonomiske forbrytelser, som skal sikre rettferdighet for ofrene for Liberias tidligere grusomheter. I tillegg finnes det entreprenører i verdensklasse: Mens James Mulbah finner nye metoder for å resirkulere søppelbergene i hovedstaden Monrovia, forsøker Ahmed Konneh å bedre tilgangen på medikamenter i helsesentre på landsbygda.
Det er vanskelig å forklare hvilke utfordringer de unge står overfor i dagens Liberia – eller hvor vanskelig det er å løse problemer og få gjennomslag for gode ideer. Landet er rammet av en sammensatt krise som vi også ser andre steder, med en kombinasjon av inflasjon, matusikkerhet, arbeidsledighet og klimaendringer. Men dette kommer på toppen av allerede eksisterende utfordringer. Blant annet har Liberia et av de laveste elektrifiseringsnivåene i verden, og det samme gjelder for utdanningsnivå. I tillegg – selv etter milliardene som ble pøst inn for å styrke helsesystemet under ebolakrisen – sliter landet med endemiske helseutfordringer som malaria.
Liberias fantastiske ungdom finner nye former for problemløsning, ressursutnyttelse og innovasjon, til tross for – og ikke på grunn av – makthaverne. Framfor alt er det korrupsjonen blant politikere og næringslivsledere som virkelig undergraver framtiden vår. Korrupsjon bidrar til politisk suksess og troverdighet i stedet for det motsatte, beleilige vennskapsforhold mellom politikere og administrerende direktører fører til at offentlige ressurser forsvinner, og i stedet for å få støtte og anerkjennelse blir de som gransker kritikkverdige forhold, ofte sporløst borte.
I Accountability Lab Liberia jobber og snakker vi med unge liberiere daglig, og det er helt klart at de har mistet all tillit til myndighetene. Den strukturelle volden er kanskje mer merkbar i dag enn den har vært de siste tjue årene. Forberedelsene til det kommende valget har som ventet vært forsinket, feilstyrt og politisert. Og faktum er at ingen av de dypere årsakene til borgerkrigene i Liberia – deriblant spørsmål om landrettigheter, ulikheter og rettferdighet – har blitt adressert.
Abubakars utsagn stemmer foreløpig. Men som vi lærte av den første liberiske borgerkrigen: Alt som skal til, er at noen få fremmedgjorte, bevæpnede unge menn bestemmer seg for at de ikke har annet valg enn å slåss, før freden fordufter. Vi har gjort store framskritt i Liberia til tross for utfordringene, og de unge er vår største ressurs. Nå er det viktigere enn noensinne at vi jobber med og for dem for å bygge veier mot økonomiske muligheter, ansvarlighet og sosial mobilitet.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 18. august 2023 av African Arguements.
