Demonstrasjonene i Eswatini
I mai brøt det ut demonstrasjoner i Eswatini (tidligere Swasiland), etter anklager om at politiet sto bak dødsfallet til jusstudenten Thabani Nkomonye, og krav om at gjerningspersonene skulle bli holdt ansvarlig.
I månedsskiftet juni/juli tiltok demonstrasjonene, og hæren ble satt inn mot demonstrantene.
Ifølge lokale opposisjonsgrupper har opp mot 60 sivile blitt drept.
Eswatini er et av verdens få gjenværende absolutte monarkier, og styres i dag av kong Mswati den tredje.
Kongen styrer landet ved dekret gjennom moderne statlige enheter, men partipolitisk aktivitet er ikke tillatt.
Kongen utnevner 10 av de 65 medlemmene i parlamentet, inkludert statsministeren, og kan nedlegge veto mot vedtatte lover i den lovgivende forsamlingen.
Kilde: SNL/Dagsavisen
Hvordan vil du beskrive situasjonen i Eswatini nå?
– Den politiske situasjonen er nå forholdsvis rolig etter to måneder med spenninger, kaos og massakren i juni. Situasjonen er imidlertid veldig polarisert og anspent, særlig etter at parlamentsmedlem Mduduzi ‘Magawugawu Simelane ble tvunget i eksil, og to andre parlamentsmedlemmer Bacede Mabuza and Mthandeni Dube ble fengslet. Kongen har også utpekt ny statsminister, Cleopas Sipho Dlamini, hvis innsettelse er ganske kontroversiell, i og med at den er imot landets grunnlov.
Demonstrasjonene, som startet i mai, har blitt møtt med vold og fordømmelse både fra kongen og fra kong Mswati IIIs regime. Kan du fortelle mer om bakgrunnen for demonstrasjonene?
– Det hele startet med en #JusticeForThabani-marsj, organisert av Swaziland National Union of Students (SNUS) etter at juss-studenten Thabani Nkomonye ved University of Eswatini ble drept av politiet. Det utviklet seg raskt til et krav om valg av statsminister så snart Mthandeno Dube, Bacede Mabuza og Magawugawu Simalane - populært kjent som “demokrati MP-ene”- ble vitne til politiets voldelige håndtering av en fredelig minnesermoni for Thabani. Bare noen få dager tidligere gikk en video av politiet som overfaller og trakasserer en uskyldig mann viralt. Denne videoen gjorde folk så rasende at politiet måtte komme med en beklagelse, og et løfte om at dette skulle få konsekvenser for de aktuelle konstablene. En ny sak som vakte sinne mot politiet, kombinert med de mystiske omstendighetene rundt drapet på Thabani var det som skulle til for å sette sinnet i kok hos en nasjon som ventet på en grunn til å eksplodere. Dypt provosert av responsen fra andre parlamentsmedlemmer, som tidligere hadde avvist kravet om en valgt statsminister, startet befolkningen en kampanje. Denne gikk ut på å sende tekstmeldinger direkte til sine parlamentsmedlemmer med krav om at de støttet “demokrati MP-ene”. Dialogene med parlamentsmedlemmer ble delt i sosiale medier, men i stedet for å anerkjenne det raseriet offentligheten ga uttrykk for, reagerte parlamentsmedlemmene og myndighetene med å fordømme det som nettkriminalitet. Så ble den første marsjen for å levere en begjæring til parlamentsmedlem i Manzini North, Macford Sibane, arrangert. Selv om denne i seg selv ikke mobiliserte så mange deltagere, var den historisk fordi det tok aktivismen med inn i episenteret for landets politikk. Det inspirerte også unge mennesker fra andre valgkretser, og etter noen få dager var det marsjer i alle de 59 forskjellige lokale rådene i landet. Da valgkretsen Sithobelweni arrangerte sin marsj, som var den desidert største, hadde momentet nådd kokepunktet. Dette etterlot en samlet politisk front for aktivister fra forskjellige politiske partier. På dette tidspunktet var marsjene fremdeles fredelige. Men landets fungerende statsminister skulle gi demonstrantene drivstoffet de trengte for å ta aktivismen til neste nivå. Han forbød demonstrasjonene, og hevdet at de krenket landets covid - forskrifter. Politiet forsøkte å begrense folks bevegelsesfrihet gjennom å hevde at de brøt pandemi - restriksjonene. Situasjonen eskalerte, og ikoniske bilder av aktivister som kjemper en modig kamp mot politiet, inspirerte en nasjon allerede i opposisjon til en politistyrke som nylig hadde overfalt en uskyldig mann, angivelig drept Thabani, og nå ble brukt til å undertrykke demonstrantenes rett til å protestere.
Manqoba Nxumalo er menneskerettighetsaktivist og medlem av Swazi Lives Matter Global Solidarity- bevegelsen. Han er også grunnlegger av NMBU’s Ubuntu African Students Association. FOTO: Privat.
Er disse demonstrasjonene annerledes enn det man har sett i landet tidligere?
– Ja, disse demonstrasjonene er annerledes fordi de er ledet av unge. Forskjellen ligger også i de disproporsjonale maktbruken til hæren. Det er enestående i landets historie. Men det viser også hvor langt folket i Eswatini er villig til å gå for å oppnå demokrati.
Ser du disse protestene som en del av de globale protestene mot politivold man har sett det siste året?
– Drapet på Thabani var en trigger heller enn noe annet. Det er derfor ikke politivold, men demokrati og mangelen på et, har vært hovedsaken til demonstrantene. Kjernen i diskusjonen har vært de økonomiske utfordringene folket i Eswatini står overfor, og hvordan det er forårsaket av mangel på demokrati i landet. Ser du på andre land, har det ikke vært landets myndigheter per se, men reformer innad i politiet og nye lover som har stått på agendaen i demonstrasjonene vi har sett mot politivold . Det er sjelden at kravet har gått på å endre hele det politiske systemene i landet, og det er det som skiller demonstrasjonene i Eswatini fra de andre. Folk vil ha demokrati, de er lei av å leve i et absolutt monarki. De vil ikke ha reformer, de vil ha et nytt system.
FN har bedt om en uavhengig granskning av mulige menneskerettighetsbrudd, en etterforskning som også inkuderer politiet og landets sikkerhetsstyrker. Er dette en god nok reaksjon fra FN?
– Jeg synes dette er fint, for dette er første gang FN uttaler seg offentlig om Eswatini. Men mye mer må gjøres. Det må foretas en granskning av hvorvidt kongen har begått forbrytelser mot menneskeheten, særlig etter at det kom frem at hæren hans har drept så mange som 70 mennesker. Dette er drap som fortjener en full, uavhengig granskning.
Hva med det internasjonale samfunnet- gjør de nok?
– Det internasjonale samfunnet har ikke gjort nok. De har latt et absolutt monarki få fortsette å eksistere, og legitimert kong Mswati på forskjellige måter. Fordi Eswatini er et lite land, har befolkningens mangel på demokrati blitt oversett. I prosessen har man også oversett at monarken har melket hver eneste ressurs landet til sitt eget, egoistiske formål. Nabolandet Sør-Afrika, eller Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika (SADC) burde for lengst ha nektet Eswatini å gjennomføre valg som er i strid med SADCs egne regler for demokratiske valg. Men alt er ikke tapt, vi kan fremdeles gjøre noe. Nå må vi se fremover.
Hva tenker du de bør gjøre?
– Først av alt må de støtte kravet om full etterforskning av massakren, og kreve at kongen og myndighetene holdes ansvarlige. Deretter må det internasjonale samfunnet støtte kravet om sanksjoner mot kongen og medlemmer av regjeringen hans. Dette må omfatte reiserestriksjoner, og økonomiske sanksjoner for bedrifter som eies av kongen. Det internasjonale samfunnet må også støtte løslatelsen av de to parlamentsmedlemmene som sitter fengslet, og at de som nå er i eksil kan returnere til landet. De må støtte kravet om at landet skal oppnå fullt demokrati, og løslatelsen av politiske fanger må inkludere løslatelsen av Amos Mbedsi, som soner en dom på 80 år.
Hvor ligger løsningen på denne konflikten?
– Løsningen ligger i at verden isolerer monarki-makten, og støtter lokale aktivister i å legge press på kongen. Det faktum at vi har med en konge å gjøre som aldri vil gi plass til demokratiske endringer uten kamp, gjør det ekstra viktig å støtte de organisasjonene som driver kampen mot regimet fremover. Dette innebærer selvsagt at vi må presse kongen fra alle kanter, særlig på det økonomiske plan, som er personlig viktig for ham. Bare da vil han bli tvunget til å forhandle. Jeg håper dette fører til at Eswatini, gjennom inkluderende dialoger, oppnår demokrati og en demokratisk grunnlov.
