Afrika.no Meny
Kamerun

Menneskerettighetsforkjemper om Kamerun: – Det internasjonale samfunnet må på banen

Foto: AP Photo/Francisco Seco

En demonstrant roper til en politimann under en demonstrasjon mot kamerunske myndigheter og fransk innblanding i landet utenfor et EU-toppmøte i juli i år. Foto: AP Photo/Francisco Seco

Den kritiske situasjonen i de engelskspråklige delene av Kamerun fortsetter å eskalere. Det internasjonale samfunnet må legge press på de som utøver vold, både regjeringsstyrker og separatister, for at partene kan komme fram til en intern løsning, mener advokat og menneskerettighetsforkjemper Felix Agbor Nkongho.

AfrikaNå

Hver tredje onsdag i måneden belyser Fellesrådet for Afrika aktuelle problemstillinger og temaer på det afrikanske kontinentet gjennom seminarrekken Afrika Nå. Arrangementet i september tok for seg situasjonen i Kamerun og hadde følgende paneldeltakere:

Felix Agbor Nkongho, menneskerettighetsadvokat og -forkjemper, visepresident for the African Bar Association (AFBA) for Central Africa og grunnlegger av the Centre for Human Rights and Democracy in Africa (CHRDA).

Julie Owono, advokat og administrerende direktør for Internet Without Borders for Africa.

Lars Saaghus, rådgiver i Strømmestiftelsen.

    Samtalen ble ledet av kamerunsk journalist Hilary Nyingchuo.

    De engelskspråklige (anglofone) regionene i Kamerun har i flere år vært herjet av uro og sammenstøt mellom regjeringsstyrker og separatister. Konflikten har kostet over 3000 menneskeliv, mens en halv million kamerunere har blitt fordrevet fra sine hjem, ifølge Human Rights Watch.

    Agbor Khnogo ble selv arrestert i 2017 for å ha vært med å på å arrangere og delta på fredelige protester. Under et Afrika Nå-seminar i september fortalte han at det er nødvending med utenlandsk innblanding for å få regjeringen og separatistene til å møtes ved meklebordet.

    Delt koloni, delt land

    Territoriet som i dag utgjør landet Kamerun er delt inn i ti regioner med engelsk og fransk som offisielle språk, og over 200 urspråk som ikke har offisiell status. Engelsk brukes hovedsakelig i administrasjonen, undervisningssystemet og rettsapparatet i de to anglofone regionene, mens Fransk dominerer fullstendig i offisielle sammenhenger ellers i landet.

    Dette som følge av en komplisert kolonihistorie. Lars Saaghus er rådgiver i Strømmestifelsen, en norsk bistands- og utviklingsorganisasjon som jobber for å bekjempe fattigdom gjennom utdanning og jobbskaping, og har jobbet og bodd i Kamerun. Han forklarte under seminaret at det er viktig å kjenne til landets historie for å forstå seg på konflikten som utspiller seg i dag.

    Kamerun var en tysk koloni fra 1884, men forhandlinger i Folkeforbundet etter første verdenskrig resulterte i at Kamerun ble delt i to mandatområder. Et lite område i nord og et lite område i sør ble styrt av Storbritannia, mens størsteparten av landet ble styrt av Frankrike fram til uavhengigheten i 1960.

    Året etter valgte den nordlige delen av Britisk Kamerun å bli innlemmet i Nigeria, mens den sørlige delen av Britisk Kamerun sluttet seg til republikken Kamerun i en føderasjon. Etter en folkeavstemning i 1971 ble den føderale statusen opphevet, og landets frankofone og anglofone deler ble forent, med kun ett parti tillatt. Etter stort politisk press ble det i 1991 innført formelt demokrati.

    - Men Kamerun er demokratisk kun i navnet, forteller Saaghus.

    Lander har kun hatt to presidenter de siste 60 årene. Den nåværende presidenten, fransktalende Paul Biya, har sittet med makten siden 1983. Han er en av Afrikas lengstsittende presidenter og har styrt landet på autoritært vis. Opposisjonen har påpekt at valgene ikke har vært frie og demokratiske, og ved flere anledninger har det oppstått massedemonstrasjoner. Samtidig har «anglofon» og «frankofon» blitt symboltunge begreper som i liten grad handler om en behersker fransk eller engelsk.

    Konflikten i de angolofone regionene fikk en oppblussing da kamerunske myndigheter bestemte at fransk skulle bli brukt i både klasserom og rettssaler i 2016. I oktober samme år gikk flere lærere, akademikere og jurister til streik i protest mot endringene, en protestbevegelse Agbor Khongo var med på å starte. I påfølgende sammenstøt mellom demonstranter og regjeringsstyrker ble seks demonstranter drept og hundrevis arrestert, inkludert Agbor Khongo selv. Myndighetene kuttet internett-tilgang i tre måneder. Og støtte for løsrivelse vokste. 1. oktober 2017 gikk tusenvis i gatene for å kreve løsrivelse av det anglofone Kamerun og etablering av en ny stat, Ambazonia.

    Myndighetene med president Biya i spissen har slått hardt ned på alle former for demonstrasjoner for løsrivelse, mens flere tilhengere av Ambazonia har tatt til våpen. Konflikten økte i intensitet etter at Biya igjen vant presidentvalget i 2018, og fortsetter å øke i 2020.

    Angor Khongo tar avstand fra separatistene, og vil ha føderalisme tilbake på dagsorden:

    – Fire år etter at konflikten eskalerte har kamerunere blitt mer og mer radikaliserte. Jeg står fast ved at en føderasjon er løsningen, det har jeg alltid ment. Men akkurat nå er det viktigste at myndighetene og separatistene kan møtes og bli enige om et eller annet. På en fredelig måte. Vi trenger sanksjoner mot dem som utøver vold og mer internasjonal handling. Hvor er den afrikanske union? Hvor er det internasjonale samfunnet? Vi trenger at utenlandske aktører griper inn for å bringe myndighetene og separatistene til forhandlingsbordet, sier han.


    Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



    Flere aktuelle artikler

    Foto: Rex Shutterstock/NTB Scanpix

    Afrikamesterskapet i Egypt:

    Fotballens magi og al-Sisis politiske spill

    Rapport fra Kairo og Afrikamesterskapet i fotball: Bruker Egypts despot, president Abdel Fatah al-Sisi, fotballen i et spill for å gjøre Egypts kritiserte formannskap i AU mer spiselig?

    Foto: Haileselassie Tadese/AFP/NTB Scanpix

    Analyse:

    Etiopias etniske konfliktar veks i omfang og styrke

    Etiopias nye statsminister fortener ros og støtte – og merksemd på det som går bra. Men talet på og omfanget av etnisk inspirerte konfliktar har auka i løpet av halvåret Abyi Ahmed har sete med makta, og Etiopia har i 2018 det høgaste talet på nye internt fordrivne i verda, skriv Lovise Aalen.

    Emner

    Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
    Afrika
    Algerie
    Angola
    Benin
    Botswana
    Burkina Faso
    Burundi
    Den sentralafrikanske republikk
    Djibouti
    Egypt
    Ekvatorial-Guinea
    Elfenbenskysten
    Eritrea
    Etiopia
    Gabon
    Gambia
    Ghana
    Guinea
    Guinea-Bissau
    Kamerun
    Kapp Verde
    Kenya
    Komorene
    Kongo-Brazzaville
    Kongo-Kinshasa
    Lesotho
    Liberia
    Libya
    Madagaskar
    Malawi
    Mali
    Marokko
    Mauritania
    Mauritius
    Mosambik
    Namibia
    Niger
    Nigeria
    Rwanda
    São Tomé og Príncipe
    Senegal
    Seychellene
    Sierra Leone
    Somalia
    Sør-Afrika
    Sør-Sudan
    Sudan
    Swaziland
    Tanzania
    Togo
    Tsjad
    Tunisia
    Uganda
    Vest-Sahara
    Zambia
    Zimbabwe

    Landinformasjon



    Bedriftsdatabase

    Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.