Munir Rozen står og steker Sambusa-er i snacksboden sin, strategisk plassert i det travle Addisu Gebeya-nabolaget i Addis Ababa. Osen fra frityren, sammen med trafikken og den stekende sola, gjør at svetten perler på den lyse, solbrente panna hans. Som de fleste dager er det travelt rundt boden. Den trekker dusinvis av nysgjerrige, medfølende og små-sultne etiopiere.
Munir er en syrisk flyktning fra den sentrale Hama-provinsen. Han kom først til Addis Ababa for mer enn fem år siden, og bosatte seg permanent i fjor. Det siste gjorde han av personlige årsaker: – Jeg kom hit på grunn av krigen i Syria. Jeg ble værende fordi jeg giftet meg med en etiopisk kvinne, og nå har vi fått en sønn.
Munir er en av de mer enn 560 syriske flyktningene registrert i Etiopia mellom 1. august og 16. desember i fjor. På lang sikt har Munir et mål om å dra tilbake til Syria. Bare det blir fred. Allikevel har han funnet seg til rette i Etiopia. Hans største problem er språkbarrieren mellom arabisk og amharisk.
– Etiopia er et veldig bra land og folkets gjestfrihet er utrolig. De er sosiale og respekterer oss, sier Munir, mens han serverer en utålmodig kunde.
– Etiopernes gjestfrihet er utrolig. De er sosiale og respekterer oss, sier Munir Rosen, syrisk flyktning som livnærer seg på gateboden sin i Addis Ababa. Foto: Elias Gebreselassie
Munir har blitt en slags kjendis, eller i alle fall en kuriositet, i nabolaget sitt, etter at både statlige og private medier har dekket ham og boden hans. Han er sannsynligvis blitt den best kjente syreren i hele Addis Ababa.
– Etter alle krisene og krigen i Syria, håper jeg det snart blir fred. Samholdet mellom syrere må etableres på nytt. Hele verden har latt oss i stikken og de har ikke gitt oss oppmerksomhet. Derfor er syrere spredd for alle vinder, sier han.
Flyktningstatus til dem som ønsker det
Mens syrere som Munir tjener til livets opphold ved hjelp av småskalaforetak, har andre tydd til å stryke gatelangs i Addis Ababa og tigge. Ofte utenfor moskeer eller kirker, med hjemmelagde plakater hvor ordene «hjelp meg» står trykket på amharisk.
Nylig har myndighetene begynt å sette begrensninger for tiggingen, samtidig som de forsøker å møte flyktningenes behov på andre måter. Flyktningstatus har blitt innvilget til dem som ønsker det, og arbeidstillatelser til dem som prøver å finne arbeid. Flyktningene mottar et grunnleggende månedlig bidrag tilsvarende 80 USD, som etiopiske myndigheter formidler fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). I tillegg har lokale etiopiske veldedige organisasjoner og private vært rause med økonomisk bistand og til å dele ut grunnleggende forsyninger.
Etiopia har en lang historie med å ta imot flyktninger, syrere er intet unntak
Det har blitt færre syriske tiggere å se på gatene i Addis Ababa de siste ukene. Allikevel har de strandede syrerne satt sitt merke på byen. Kombinasjonen av utbredt internasjonal mediedekning av den syriske borgerkrigen, som nå går inn i sitt sjette år, den store avstanden mellom Syria og Etiopia, og det sjeldne synet av fattige lyshudede mennesker i Addis Ababa har hatt sin virkning. Etiopiere har mobilisert i et forsøk på å hjelpe nykomlingene.
En slik god samaritan er Said Mohammed, daglig leder av Jafer-moskéen i Bole Michael-distriktet. I rundt ett år har Said Mohammed hjulpet syrere i nød. Han hjelper flyktninger med å finne jobb og med det de måtte trenge for å komme seg på beina igjen. Han viser fram et slitt pass han har tatt vare på:
– Her har jeg passet og visumet til Mohammed Shehdie og hans utvidede familie, den første syriske familien jeg hjalp. De var rundt 13 totalt, inkludert døtre, svigersønner og barn.
Nye ansikter hver uke
Jafer-moskéen har huset 12 flyktningfamilier på samme tid. Flertallet av syriske flyktninger er muslimer, og mange har søkt til moskéen som et midlertidig bosted og fått pengegaver og forsyninger av troende.
Said sier at det å hjelpe flyktninger også kan være frustrerende. Noen av de syriske flyktningene, som for det meste kommer til Etiopia gjennom Sudan, er ikke villige til å ta imot jobbtilbud fra velmenende etiopiere når de kommer, muligens fordi de ikke kommer til å bli værende i landet lenge nok.
– Jeg ser ikke lenger den første gruppen av syrere som kom til meg, de har forlatt Etiopia. Jeg ser nye syriske ansikter hver uke i denne moskéen, sier Said Mohammed.
Kombinasjonen av utbredt mediedekning av den syriske borgerkrigen, den store avstanden mellom Syria og Etiopia og det sjeldne synet av fattige lyshudede mennesker i Addis Ababa har hatt sin virkning
De fleste syriske flyktningene som kommer til moskéen blir ikke værende lenge. Enten flytter de til nye steder i Addis Ababa etter å ha mottatt «nok» donasjoner, eller så reiser de etter sigende tilbake til Sudan eller videre til andre afrikanske land.
Myndighetene rapporterer at det ikke har vært lett å finne ut hvor mange syrere som faktisk bor i Etiopia. De fleste registrerer seg ikke. Tall fra FN anslår at syrere, til tross for at det er en veldig synlig flyktninggruppe i Etiopia, kun utgjør en liten andel av de 883.546 flyktningene som befinner seg i Etiopia.
En tradisjon for å ta imot
Yemane Gebremeskel i Ethiopia Immigration, Citizenship and Vital Registration Agency (EICVRA), det statlige organet som håndterer tilreisende, sier at til tross for at Etiopia er et fattig land har det tatt imot flyktninger fra rundt to dusin land.
Etaten gjennomførte en spørreundersøkelse blant syriske flyktninger i Etiopia og registrerte 560 syrere. 157 syrere registrerte seg som flyktninger, 50 har mottatt midlertidig oppholdstillatelse, mens resten har mottatt transitt– og turistvisum. Det virkelige tallet på syrere som har kommet til Etiopia siden begynnelsen av borgerkrigen i mars 2011 er sannsynligvis høyere.
– Etiopia har en lang historie med å ta imot flyktninger, syrere er intet unntak. Etiopia har signert internasjonale flyktningkonvensjoner, og behandlingen syriske flyktninger oppfyller våre internasjonale forpliktelser, sier Gebremeskel.
Den etiopiske regjeringen har stort sett tillatt syrere å reise fritt rundt i landet, en praksis som inntil nylig var veldig begrenset for andre flyktninger. I tillegg mottar syriske flyktninger et månedlig økonomisk bidrag, beskyttelse, rådgivertjenester, og støtte til helse og utdannelse fra FN.
Abyssinia – det forjettede land
Gebremeskel sier at mange syrere har kontakter i Afrika. Men historiske og religiøse faktorer gjør også at Etiopia klinger særskilt godt i syriske ører.
– Mange syrere kjenner Etiopia gjennom Koranen. Den nevner Etiopia som et tilfluktssted for de første muslimene. Det er også sterke historisk-religiøse koblinger mellom den etiopiske og den syriske ortodokse kirke, så Etiopia er ikke et fullstendig ukjent land for mange syrere, forteller Gebremeskel.
Etiopia beskrives som et tilfluktssted for de første disiplene til profeten Muhammed i islams hellige tekster.
Etiopia (da kalt Abyssinia eller Al-Habasha) blir omtalt som «tilfluktsstedet til den første folkevandringen, eller Hijra». Al-Habasha var kjent for sin konge, Negus, eller Al-Najashi, viden kjent for sin rettferdighet og rettroenhet. I hans land ble menneskers liv og rettigheter høyt verdsatt, står det skrevet.
Så langt har disse søkende etter en fredens havn blitt møtt med relativt få hindringer. De har tilsynelatende blitt tatt imot med åpne armer, slik det sies å ha vært da Al-Najashi var hersker. Religion har lagt til rette for endringer, og det etiopiske folket viser medfølelse, toleranse og raushet.
