Etiopia: En radikal endring i det politiske landskapet

Men den nylig erklærte unntakstilstanden, som blant annet vil bety at føderale styrker skal patruljere byer i Oromia og at portforbud skal innføres i deler av landet de neste seks månedene, truer med å bremse reformens drivkraft.

Bak forrige ukes dramatiske hendelser ligger en radikal endring i Etiopias politiske landskap, en endring som potensielt kan føre til ekte reformer. EPRDF, en koalisjon av fire – ihvertfall i navnet – etniske partier som har styrt landet egenhendig siden de kom til makten i 1991, befinner seg nå i en voldsom intern maktkamp. Den dreier seg om Tigrayan People’s Liberation Front (TPLF), som lenge har vært den mest dominerende av de fire etnisk-baserte koalisjonspartnerne, til tross for at de kun representerer en liten minoritet i landet (Tigray-folket utgjør bare rundt 6 prosent av befolkningen). Ikke desto mindre er TPLFs innflytelse nå avtagende, ettersom to rivaliserende fraksjoner, Oromo People’s Democratic Organization (OPDO) og Amhara National Democratic Movement (ANDM) – som henholdsvis representerer Etiopias mest folkerike og nest mest folkerike regioner – kjemper mot TPLF for kontroll over koalisjonen og, med det, kontroll over landet.

Den mest bemerkelsesverdige endringen har skjedd innad i Oromia og OPDO. I protestbevegelsens første år var OPDO – et parti som har blitt latterliggjort av kritikere som et føyelig verktøy utnyttet av TPLF og som et reir for korrupsjon og inkompetanse – et konstant mål for befolkningens raseri i landets største og mest urolige region. Lokale kontorer ble brent ned og representanter for OPDO ble angrepet. Men siden utnevnelsen av den unge Lemma Megersa som ny regional president og partileder i slutten av 2016, har partiet gjort en forbausende snuoperasjon.

Under Lemma har OPDO gjenoppdaget seg selv som et halvopposisjonelt parti, og til tross for at de er en del av den regjerende koalisjonen, har de fått overveldende støtte av aktivister hjemme og i diasporaen. I mellomtiden har Lemma vokst frem som et kultikon i Oromia og til og med i deler av Amhara – der oromisk etnisk nasjonalisme vanligvis blir sett på med en viss vaktsomhet – takket være hans sterke taleferdigheter og uvanlige åpenhet både når det gjelder landets vanskelige situasjon og mangler i hans eget parti. I deler av Oromia kan man se ansiktet hans på taxier og busser, og sanger, heiarop og til og med bønner er tilegnet ham.

Lemmas administrasjon har tatt betydelige skritt i retning av å reformere partiet og den regionale regjeringen. Tusener av lokale tjenestemenn er byttet ut. Den fornyede regionale kringkasteren Oromia Broadcasting Network er endret fra å være regjeringens talerør til å bli en etterforskende vaktbikkje som dekker blant annet ran av jord, etnisk vold og løslatelse av oromiske politiske fanger. De regionale sikkerhetsstyrkene synes også å ha forandret seg til det bedre: Oromisk politi, tidligere foraktet og fryktet for å banke opp sivile, blir nå ofte sett på som allierte i den politiske kampen. I noen tilfeller har de til og med posert på bilder med demonstranter. Partiet har lansert et venstreorientert økonomisk program, kjent som «Oromo economic revolution», som blant annet tar opp omfordeling av jord og høyere beskatning av utenlandske investorer.

Alt dette har ført OPDO på kollisjonskurs med noen av sine partnere i EPRDF, spesielt hardnakkede TPLF-medlemmer. Da TPLF erstattet sitt eget lederskap på tampen av fjoråret, var det delvis som svar til det nye selvsikre OPDO. Unge, angivelig reformistiske, medlemmer ble forfremmet til formannskapet, noe som var både et forsøk på å styrke partiets legitimitet ute blant folk og på å lege langvarige splittelser innad i partiet. Samtidig skal ANDM – som de siste månedene har beveget seg nærmere OPDP, siden begge forsøker å dempe TPLFS dominans – møtes, og kan også komme til å rense opp i sine egne rekker.

Det er innenfor denne konteksten – demonstrasjoner i gatene og endeløs krangling i den regjerende koalisjonen – at Hailemariam har gått av. Dette kan åpne for en bitter kamp om overtakelsen av ledelsen i landet. De fleste i Oromia mener det er på tide at Etiopia nå får en Oromo-leder, og Lemmas navn trekkes ofte fram. ‑Den ene tingen han har, er landets aksept, spesielt i Oromia og Amhara, sier Seyoum Teshome, en akademiker og blogger basert i Etiopia. ­­­‑Majoriteten av folket i Oromia vil at det skal bli Lemma.

Men akkurat nå virker det lite sannsynlig. Lemma er fortsatt ikke medlem av nasjonalforsamlingen (selv om dette ikke er et uoverstigelig problem), og han har kanskje ikke engang ubetinget støtte fra sine kolleger i OPDO, et parti som i likhet med EPRDF er splittet i flere fraksjoner. Han må også klare å vinne aksept hos de andre koalisjonsmedlemmene, og mange, spesielt i TPLF, vil foretrekke en mindre splittende politiker. De siste dagene har blikket falt på Lemmas nestleder, Abiy Ahmed, som et mulig alternativ.  Ahmed er en nøkkelmann i partiet, men mangler Lemmas stjernestatus og kraften dette gir. En faktor som kan motarbeide enhver kandidat fra OPDO er forestillingen om at den nye administrasjonen vender det døve øret til meldinger om en bekymringsfull rekke angrep på ikke-oromoer som bor i regionen.

Men presset for å utnevne en oromisk statsminister bygger seg opp, og forventningene i regionen er skyhøye. -Folket ønsker at [OPDO lederskapet] skal handle raskere og øve et sterkere press, sier Hassan Hussein, en aktivist og akademiker basert i Minneapolis i USA, om Lemma og hans kolleger. -EPRDF gjorde en stor feil i 2012, da de unnlot å utnevne en oromisk statsminister. Jeg håper de ikke gjør den samme feilen en gang til. Men om de gjør det, vil det heldigvis være den siste feilen de gjør som et regjerende parti.

En oromisk statsminister ville bidra noe til å dempe demonstrantenes raseri, i det minste i Oromia. Men det vil nok ikke være den magiske løsningen på landets sorger. Inntil videre sitter EPRDF, støttet av mektige krefter i sikkerhetsapparatet, fortsatt med makten, og det voksende kravet om mer demokrati viser få tegn til å avta.

-Demonstrantenes krav er legitime og støttes av grunnloven, advarer analytikeren Hallelujah. -De kommer ikke til å gi opp med det første.