Mandagens fengsling er den siste i en rekke episoder som tydeliggjør det avgrensede handlingsrommet som Angolas annerledestenkere står overfor. Dommen gjør det klart at dos Santos og hans nærmeste ikke akter å møte landets økende økonomiske og sosiale problemer med mer åpenhet og demokrati.
Kritikk faller ikke i god jord hos det angolanske regimet, uavhengig om den kommer fra det internasjonale samfunnet eller fra egne borgere. Innblanding utenfra i interne forhold blir avfeid som utenlandsk konspirasjon. Regjeringspartiet MPLA er flittig i bruken av vonde minner fra borgerkrigen som skremselspropaganda for å oppfordre angolanere til å velge samhold og patriotisme over splittelse og kaos.
Lite rom
Det er likeledes lite rom for Angolas egne borgere til å stille ubehagelige spørsmål. Myndighetene truer stadig landets få uavhengige organisasjoner med strengere kontroll. En ny lov for sivilsamfunnsorganisasjoner, som ble vedtatt i fjor, representerer en betydelig inngripen i organisasjonenes daglige virke og gir lite rom for regimekritikk. Selv om pressefrihet er nedfelt i loven utøver journalister og mediehus selvsensur.
Tross den rådende realiteten for Angolas kritiske stemmer har landets politiske situasjon vist tegn til bedring siden den blodige borgerkrigen tok slutt i 2002. Ikke minst har Angola gjennomført to demokratiske valg, vurdert som frie og rettferdige av internasjonale rapportører. Lokalvalg har blitt lovet, dog aldri blitt gjennomført. Internasjonale organisasjoner, inkludert Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken, anerkjenner at Angola offentliggjør flere tall og statistikker enn noen gang før. Fra et beskjedent utgangspunkt kunne det virke som om den politiske situasjonen i Angola sakte men sikkert var på vei i riktig retning.
En vekker
Arrestasjonen av de 17 aktivistene i fjor sommer var således en vekker. Saken har fått stor oppmerksomhet også utenfor Angolas grenser, men er dessverre bare en av flere urovekkende hendelser som har funnet sted i Angola i de senere år. Fengslingen av de 17 ungdommene kom kort tid etter rettssaken mot den internasjonalt anerkjente journalisten og menneskerettighetsaktivisten Rafael Marques i fjor vår, som førte til protester fra mange hold. Da den politiske aktivisten José Marcos Mavungo i Cabinda-enklaven ble dømt til seks års fengsel sist september fikk det mindre oppmerksomhet. Disse dommene mot enkeltaktivister må ses som en del av en større trend, hvor frittalende kritikere av det angolanske regimet blir hardt slått ned på.
De 17 politiske aktivistene gjorde noe som mange angolanere kvier seg for å gjøre, nemlig åpenlyst å kritisere landets autoritære regime. Og konsekvensene har vært alvorlige. Etter at 15 av aktivistene ble holdt i forvaring i nesten fem måneder, startet rettssaken mot aktivistene i november i fjor. Aktivistene sto tiltalt for å ha planlagt kuppforsøk mot president dos Santos.
Det var liten grunn til å tro at de 17 aktivistene ville få en rettferdig dom. Rettssystemet i Angola er i stor grad styrt av presidenten, og rettssaker som disse er mest et spill for galleriet.
Populære
Det avgjørende spørsmålet var heller hvordan president dos Santos, ikke rettssystemet, kom til å forholde seg til de 17 aktivistene. Flere av dem er populære figurer blant Luandas unge og voksende befolkning, og spekulasjonene om hva som kom til å skje med dem har vært mange. Kom president dos Santos til å gi etter for internasjonalt press, eller hadde saken allerede gått så langt at å gi seg ville bli utenkelig, for et regime som er redd for å miste ansikt? Det var til og med rykter om at de politiske fangene ville bli løslatt som del av dos Santos sjarmoffensiv i tilknytning til landets førtiårsjubileum i november.
Da dommen mot aktivistene falt denne uken ble det klart at dos Santos og hans nærmeste ikke akter å møte landets økende økonomiske og sosiale problemer med mer åpenhet og demokrati. De vanskelige økonomiske tidene ser snarere ut til å ha gjort det angolanske regimet atskillig mer paranoid. Dommen understreker regimets villighet til å ty til undertrykkelse når presset nedenfra blir for stort.
