Afrika.no Meny
økonomi

Hvorfor Afrika må gjøre finansiell inkludering til sin hovedprioritet i 2022

På et marked i Lomé, Togo. FOTO: Carsten ten Brink

Tre grunner til at afrikanske myndigheter må gjøre en større, bedre og raskere innsats for å sikre folk tilgang til finansielle tjenester.

Tchala Dahana er en 41 år gammel trebarnsmor som bor i Nord-Togo. Den viktigste inntektskilden hennes kommer fra å selge tomater på det lokale markedet.

Dahana tar del i den uformelle økonomien, som er utbredt over det meste av Afrika. Selv om hun får endene til å møtes, har hun lite igjen til å betale for barnas utdanning, gjøre nødvendige forbedringer i familiens hjem eller reise rundt i landet. Hun har ikke bankkonto, og har heller ikke tilgang til grunnleggende finansielle tjenester. Det betyr at hun ikke kan ta opp lån, starte en bedrift, eller oppbevare pengene sine trygt. Til tross for at hun arbeider hardt, har Dahana begrensede utsikter. Uten tilgang til finansielle tjenester er det umulig å finne en vei ut av fattigdom.

Problemet er ikke ukjent. Siden tidlig på 2000-tallet har målet om økt finansiell inkludering – enkelt sagt, tilgang til nyttige og rimelige produkter og tjenester som dekker behovet for transaksjoner, betalinger, sparing, kreditt og forsikring – vært en prioritet for FN. Men i 2018 var 1,7 milliarder voksne over hele verden uten bank, inkludert anslagsvis 400 millioner i Afrika. Situasjonen er spesielt akutt for kvinner, og på landsbygda.

Det er mange grunner til at folk blir økonomisk ekskludert, for eksempel mangel på enkel tilgang til en lokal bankfilial, mangel på tillit, eller overdrevne kostnader for finansielle tjenester. Den bakenforliggende årsaken er imidlertid forestillingen om at de som blir ekskludert ikke har nok disponibel inntekt til å kreve disse tjenestene i utgangspunktet. Denne forestillingen er spesielt utfordrende å endre på.

De siste årene har det vært oppmuntrende å se mange regjeringer gå fra å være klar over problemet til å aktivt jobbe for å løse det. For ti år siden var den finansielle inkluderingen i Afrika sør for Sahara på litt over 23 prosent. I 2018 var dette tallet nesten doblet. I Togo leder jeg et dedikert departement som koordinerer og deler vår strategi for finansiell inkludering med partnerbanker. Å sikre at befolkningen har tilgang til grunnleggende finansielle tjenester er nøkkelen til å få fart på økonomien vår. Og som Sentralbanken for de vestafrikanske statene (BCEAO) framhever i sin siste rapport, er graden av finansiell inkludering i Togo nå blant de høyeste i regionen, på nesten 82 prosent. En betydelig del av denne økningen skyldes veksten i digitale finansielle tjenester.

For ti år siden var den finansielle inkluderingen i Afrika sør for Sahara på litt over 23 prosent. I 2018 var dette tallet nesten doblet

Selv om det gjøres fremskritt, er det imidlertid ikke nok. Vi må gjøre mer, vi må gjøre det bedre, og vi må gjøre det raskere. Jeg ser tre hovedgrunner til at finansiell inkludering bør være Afrikas topp-prioritet i 2022:

1) Å styrke de mest utsatte, spesielt kvinner

Kvinner rammes i uforholdsmessig stor grad av økonomisk ekskludering. Å inkludere dem krever målrettede tiltak og høster store gevinster for samfunnet.

Dahana er et levende bevis på at økonomisk inkludering kan forandre liv. I 2017 hørte hun fra en venn om den statsstøttede mikrolåneordningen hun var kvalifisert for. Hun søkte, og fikk 30 000 CFA (rundt 52 dollar). Hun brukte pengene til å kjøpe løk i engros, og solgte dem deretter videre på markedet. Når hun hadde betalt tilbake det første lånet, tok hun opp ytterligere tre mikrolån fra National Fund for Financial Inclusion, noe som gjorde at hun kunne utvide virksomheten. Innen få måneder solgte hun løk, fisk og krydder, i tillegg til tomatene hun begynte med. Forretningen blomstret, og hun kunne dermed ta opp større lån. Hun lånte 5 millioner CFA (rundt 8600 dollar), og ble grossist.

Dahanas historie viser hvor mye som avhenger av disse første trinnene, og hvor langt småskala-støtte kan føre. Når den gode syklusen med finansiell inkludering først starter, kan den ikke stoppes. Vi vet at disse mekanismene fungerer, og de må spres.

2) Å bidra til å bekjempelsen av kriminelle nettverk

Skiftet fra en økonomi med kun kontanter til en digital finansiell infrastruktur styrker myndighetenes evne til å spore transaksjoner og bekjempe ulovlig smugling og nettverk av menneskehandlere, hvor de fleste utnytter den kontantbaserte økonomien. Når det er sagt, medfører digitaliseringen av vårt finansielle system andre risikoer og nye typer kriminalitet, blant annet nettsvindel og svindel med mobilbetaling. For å effektiv bekjempe disse må regjeringer samarbeide, spesielt ved å dele informasjon med internasjonale kolleger gjennom INTERPOL og AFRIPOL.

3) Å koble sammen privat og offentlig sektor for bærekraftig vekst

Globale finansielle aktører bør hjelpe med å øke vår økonomiske inkluderingsgrad. Men først og fremst har vi allerede et stort potensial å utnytte på hjemmebane. Vi bør være dristige og ambisiøse når det gjelder å støtte oppstartsbedriftene til afrikanske gründere innen finansteknologi, som kan bidra til å forvandle økonomien og samfunnet, spesielt hvis de får de rette kanalene til å samarbeide med telekom-giganter og store banker.

Finansiell inkludering er en nøkkelfaktor for Afrikas utvikling, og det er grunnen til at Togo satser på flere initiativer som vil øke inkluderingen nasjonalt: et bredt program for mikrolån, digital bankvirksomhet, insentiver for entreprenørskap, og finansiell utdanning. Vi ønsker å gå foran med et godt eksempel.

Pandemien har avdekket at finansiell inkludering er en avgjørende grunnstein for å bygge motstandskraft i afrikanske økonomier og bedre folks levebrød på lang sikt. Hvis vi skal ta lærdom fra pandemien, må finansiell inkludering underbygge all utviklingspolitikk i Afrika fremover. Det bør stå øverst på vår dagsorden.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: rahwa@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Science Photo Library/NTB Scanpix

Afrikansk frihandelsavtale:

Kan Afrika bli en økonomisk stormakt?

Den nye afrikanske handelsavtalen som inngås i disse dager kan medføre enorme endringer både for Afrika og resten av verden. Den omfattende størrelsen på avtalen gjør den til en av de mest betydningsfulle internasjonale handelsavtalene å følge.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.