Forrige måned ble det kjent at Credit Suisse – den sveitsiske banken som er involvert i Mosambiks gjeldskrise – må betale 475 millioner dollar i bøter til amerikanske og britiske myndigheter for svindel av investorer. Bøtene bekrefter det mange har sagt lenge: Lånene som bidro til å utløse Mosambiks gjeldskrise ble verken utstedt eller tatt opp i god tro, og er illegitime.
Statens pensjonsfond utland, populært kjent som Oljefondet, eier en betydelig andel av Credit Suisse. I mange år har fondet vært en av bankens største eiere. Med eierskap kommer ansvar, og som Oljefondet selv forklarer på sine nettsider “finnes [det] selskaper hvor vi ikke ønsker å være eier”. Sett i lys av Credit Suisses vane av å være involvert i økonomisk kriminalitet, skandaler og uetisk atferd, er det mystisk at fondet fortsatt ønsker å være eier.
Bøtene er siste utvikling i skandalen rundt de skjulte lånene som bidro til å utløse Mosambiks økonomiske krise. Credit Suisse har en sentral rolle i historien da det var banken, sammen med den russiske banken VTB, som gav lånene på nærmere 2 milliarder dollar til tre mosambikiske selskaper. Lånene ble gitt med såkalte “statsgarantier”, som betød at når selskapene ikke klarte å betale gjelda, falt forpliktelsen over på staten. Slik ble tre korrupte lån til et gjeldspolitisk mareritt for Mosambiks befolkning.
På papiret var lånene gitt så selskapene skulle ha nødvendig kapital til å etablere en tunfiskflåte. I realiteten var det en enkel måte for korrupte enkeltpersoner å hente ut penger fra internasjonale banker, uten å selv bli sittende med regningen. Den ble lempet over på den mosambikiske befolkningen – ofrene som bøtene feiler i å sikre rettferdighet for. Tidligere ansatte i Credit Suisse har innrømmet skyld i korrupsjonsanklager, og med rettskjennelsen som bøtene er et resultat av, innrømmer banken selv å ha ført internasjonale investorer bak lyset og bidratt til omfattende bedrageri.
Hadde banken tatt ansvar for sitt bidrag til tragedien som er den mosambikiske gjeldskrisen, hadde hele gjelda blitt slettet.
I en tjue år gammel rapport forklares det at et sentralt problem i gjeldspolitikken er at “lenders (...) have come to assume that they will be repaid no matter how outrageous and improper a loan is”. Fordi meningsfulle reformer har uteblitt, er dette fortsatt et sentralt problem. At Credit Suisse krever av den mosambikiske befolkningen at mesteparten av de korrupte lånene blir tilbakebetalt, illustrerer dette. Gjeldssletten banken har gått med på i bytte mot lavere bøter, motbeviser det ikke. Hadde banken tatt ansvar for sitt bidrag til tragedien som er den mosambikiske gjeldskrisen, hadde hele gjelda blitt slettet. Så langt har lånene kostet Mosambik 11 milliarder dollar i direkte økonomiske kostnader, og skjøvet 1,9 millioner mennesker ut i fattigdom.
For å sikre at Oljefondet ikke støtter virksomhet som bryter grunnleggende etiske normer, finnes det etiske retningslinjer fondet må forholde seg til. Vurderer man Credit Suisses atferd opp mot disse, er det vanskelig å forstå at verdens største statseide fond fortsatt er investor i banken. Et av punktene i retningslinjene – under de såkalte “atferdsbaserte kriteriene for observasjon og utelukkelse av selskaper” – står det at fondet ikke skal være investert i selskaper “der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for (...) grov korrupsjon eller annen grov økonomisk kriminalitet”. Credit Suisse har vært involvert i begge deler.
På Oljefondets nettsider kan man videre lese at før et eventuelt uttrekk skal “bredden i selskapets virksomhet og selskapsstyring” tas i betraktning, herunder om selskapet gjør det som med “rimelighet kan forventes for å redusere risikoen for fremtidige normbrudd”. Tiltakene Credit Suisse har satt inn etter at deres rolle i de korrupte lånene ble kjent, ligner landsbykulissene Potemkin skal ha satt opp langs elven Dnepr for å imponere sin elskerinne tsarina Katarina II – en falsk fasade. Credit Suisse har gjennom mange år oppført seg på samme måte: først lover banken bot og bedring, kort tid etter avsløres neste skandale. Hvor mange sjanser til skal Oljefondet gi Credit Suisse før det er sannsynliggjort at gjentakelsesfaren utgjør en uakseptabel risiko? Vi har sagt det før, og sier det igjen: Oljefondet må trekke seg ut av Credit Suisse.
