Afrika.no Meny
Gjeld

Oljefondet må stille Credit Suisse til ansvar

Demonstranter fra Mozambique Budget Monitoring Forum og Jubilee Debt Campaign utenfor det britiske finansdepartementet, mai 2019. FOTO: Jubilee Debt Campaign.

Det har blitt krevd før, og vi krever det igjen: Oljefondet må trekke seg ut av banken.

Forrige måned ble det kjent at Credit Suisse – den sveitsiske banken som er involvert i Mosambiks gjeldskrise – må betale 475 millioner dollar i bøter til amerikanske og britiske myndigheter for svindel av investorer. Bøtene bekrefter det mange har sagt lenge: Lånene som bidro til å utløse Mosambiks gjeldskrise ble verken utstedt eller tatt opp i god tro, og er illegitime.

Statens pensjonsfond utland, populært kjent som Oljefondet, eier en betydelig andel av Credit Suisse. I mange år har fondet vært en av bankens største eiere. Med eierskap kommer ansvar, og som Oljefondet selv forklarer på sine nettsider “finnes [det] selskaper hvor vi ikke ønsker å være eier”. Sett i lys av Credit Suisses vane av å være involvert i økonomisk kriminalitet, skandaler og uetisk atferd, er det mystisk at fondet fortsatt ønsker å være eier.

Bøtene er siste utvikling i skandalen rundt de skjulte lånene som bidro til å utløse Mosambiks økonomiske krise. Credit Suisse har en sentral rolle i historien da det var banken, sammen med den russiske banken VTB, som gav lånene på nærmere 2 milliarder dollar til tre mosambikiske selskaper. Lånene ble gitt med såkalte “statsgarantier”, som betød at når selskapene ikke klarte å betale gjelda, falt forpliktelsen over på staten. Slik ble tre korrupte lån til et gjeldspolitisk mareritt for Mosambiks befolkning.

På papiret var lånene gitt så selskapene skulle ha nødvendig kapital til å etablere en tunfiskflåte. I realiteten var det en enkel måte for korrupte enkeltpersoner å hente ut penger fra internasjonale banker, uten å selv bli sittende med regningen. Den ble lempet over på den mosambikiske befolkningen – ofrene som bøtene feiler i å sikre rettferdighet for. Tidligere ansatte i Credit Suisse har innrømmet skyld i korrupsjonsanklager, og med rettskjennelsen som bøtene er et resultat av, innrømmer banken selv å ha ført internasjonale investorer bak lyset og bidratt til omfattende bedrageri.

Hadde banken tatt ansvar for sitt bidrag til tragedien som er den mosambikiske gjeldskrisen, hadde hele gjelda blitt slettet.

I en tjue år gammel rapport forklares det at et sentralt problem i gjeldspolitikken er at “lenders (...) have come to assume that they will be repaid no matter how outrageous and improper a loan is”. Fordi meningsfulle reformer har uteblitt, er dette fortsatt et sentralt problem. At Credit Suisse krever av den mosambikiske befolkningen at mesteparten av de korrupte lånene blir tilbakebetalt, illustrerer dette. Gjeldssletten banken har gått med på i bytte mot lavere bøter, motbeviser det ikke. Hadde banken tatt ansvar for sitt bidrag til tragedien som er den mosambikiske gjeldskrisen, hadde hele gjelda blitt slettet. Så langt har lånene kostet Mosambik 11 milliarder dollar i direkte økonomiske kostnader, og skjøvet 1,9 millioner mennesker ut i fattigdom.

For å sikre at Oljefondet ikke støtter virksomhet som bryter grunnleggende etiske normer, finnes det etiske retningslinjer fondet må forholde seg til. Vurderer man Credit Suisses atferd opp mot disse, er det vanskelig å forstå at verdens største statseide fond fortsatt er investor i banken. Et av punktene i retningslinjene – under de såkalte “atferdsbaserte kriteriene for observasjon og utelukkelse av selskaper” – står det at fondet ikke skal være investert i selskaper “der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for (...) grov korrupsjon eller annen grov økonomisk kriminalitet”. Credit Suisse har vært involvert i begge deler.

På Oljefondets nettsider kan man videre lese at før et eventuelt uttrekk skal “bredden i selskapets virksomhet og selskapsstyring” tas i betraktning, herunder om selskapet gjør det som med “rimelighet kan forventes for å redusere risikoen for fremtidige normbrudd”. Tiltakene Credit Suisse har satt inn etter at deres rolle i de korrupte lånene ble kjent, ligner landsbykulissene Potemkin skal ha satt opp langs elven Dnepr for å imponere sin elskerinne tsarina Katarina II – en falsk fasade. Credit Suisse har gjennom mange år oppført seg på samme måte: først lover banken bot og bedring, kort tid etter avsløres neste skandale. Hvor mange sjanser til skal Oljefondet gi Credit Suisse før det er sannsynliggjort at gjentakelsesfaren utgjør en uakseptabel risiko? Vi har sagt det før, og sier det igjen: Oljefondet må trekke seg ut av Credit Suisse.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Kim Ludbrook/EPA/NTB Scanpix

Valg i Sør-Afrika:

Desillusjonerte velgere holder seg hjemme

Alle meningsmålinger viser at regjeringspartiet ANC kommer til å vinne valget i Sør-Afrika i dag. Det er anslått at de vil sikre seg mellom 58 og 60 prosent av stemmene. Det er også anslått at mellom 10 og 12 millioner mulige velgere ikke kommer til å stemme.

Foto: John Wessels/AFP/NTB Scanpix

De hemmelige lånene:

Bankranet i Mosambik

Mosambiks president Filipe Nyusi er i disse dager på offisielt besøk til Norge. Det er grunn til å bruke dette besøket til å rette søkelyset mot bekymringsfulle politiske og økonomiske trekk ved utviklingen i landet.

Foto: Ole Berg-Rusten/NTB Scanpix

Oljefondets ansvar må avklares

Mosambik: Millionene som forsvant

Fremtiden så lys ut for Mosambik etter flere år med høy økonomisk vekst og funn av store oljereserver. Men avkastning fra den fremtidige oljeutvinningen ble for fristende å vente på. Da hemmelige lån kom for en dag på toppen av høy statsgjeld var krisen et faktum.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.